Skrekkbildene fra Mattilsynets kontroll: Skal ha sagt at offentliggjøring kunne vekke «negative følelser»

Avbitte haler, ubehandlede sår, brokk, griser som ikke klarer å reise seg og halthet.

Dette er bare noen av avvikene Mattilsynets inspektører har sett hos norske svineprodusenter, der de har fastslått at bonden ikke har håndtert situasjonen forsvarlig.

Mattilsynet inspiserte nær 600 tilfeldig utvalgte svinefjøs under en nasjonal «tilsynskampanje» for svinevelferd i 2021 og 2022.

Men foreningen Nettverk for dyrs frihet retter nå kraftig skyts mot Mattilsynet for manglende åpenhet rundt bildene av syke og skadde dyr som ble tatt under inspeksjonene:

– Det er veldig problematisk at vi som frivillig forening må bruke tid og penger på advokat og kjempe i månedsvis for å få tilgang på bilder som vi både juridisk sett har krav på innsyn i, og ikke minst som den norske befolkning har en rett til å få se, sier talsperson Tor Grobstok.

– Matproduksjon er ikke et privat anliggende, men et samfunnsoppdrag. Da må også offentligheten få se hvordan det faktisk foregår. Likevel motarbeider Mattilsynet offentlig innsyn, og bidrar igjen til å holde alvorlige lovbrudd skjult fra offentlighetens søkelys i et desperat forsøk på å beskytte en råtten griseindustri.

Tor Grobstok i Nettverk for dyrs frihet er utdannet etolog, en studie av dyrs atferd. Foto: Marie Lytomt Norum

Mattilsynet mener på sin side at foreningen har fått innsyn i en «stor mengde» dokumenter, inkludert bilder, fra svinekampanjen.

– Enkelte bilder har vært delvis sladdet, etter kravene i offentleglova, skriver Mattilsynet i en e-post til Filter Nyheter.

  • Se flere av de usladdede bildene senere i artikkelen.

Hevder Mattilsynet avslo innsyn i over 200 bilder

Filter har tidligere skrevet om at Nettverk for dyrs frihet (også omtalt som Dyrs frihet) har gransket Mattilsynets omfattende svinetilsyn.

Foreningen fant flere feil i datamaterialet om Mattilsynets faktiske funn, noe tilsynet selv erkjenner:

Grobstok hevder i lys av dette at Mattilsynet har avslått å gi dem innsyn i om lag 200 bilder av syke og skadde dyr, fordelt på mellom 40 og 50 saker:

– Mange av disse avslagene ble ikke påklaget, grunnet manglende ressurser til dette hos oss som en liten, frivillig organisasjon. I de sakene vi påklaget vant vi imidlertid fram, og i minst seks saker snudde Mattilsynet og ga innsyn i cirka 50 bilder som tidligere var sladdet, oppgir Grobstok.

Ved noen anledninger fikk aktivistene tilsendt sensurerte bilder av negative dyrevelferdsforhold. Samtidig fikk de tilsendt bilder som viste god dyrevelferd – uten sladding.

Tilsvarende skjedde i enkelte tilfeller da Filter Nyheter søkte om innsyn i de samme bildene:

Filter Nyheter fikk innsyn i bilder som viser god dyrevelferd fra en av gårdene som ble inspisert. Øvrige bilder ble sladdet. Kilde: Mattilsynet

Involverte advokat i to saker – fikk medhold

Dyrs frihet benyttet seg senere av advokatfirmaet Punktum for å klage på to av vedtakene om avslag.

Etter advokatklagen fikk de blant annet tilgang på usladdet versjon av disse bildene:

Alle foto: Bildet til venstre viser dokumentet Dyrs frihet først fikk fra Mattilsynet, mens bildet til høyre viser hva de fikk tilbake etter klage ved hjelp fra advokat.

Etter å ha fått innsyn i bildene sendte Dyrs frihet krav til Mattilsynet om å få erstattet sakskostnader på grunn av advokatutgifter.

Kravet ble først avslått, før vedtaket ble omgjort i desember 2023. Foreningen fikk da utbetalt nær 13 000 og 10 000 kroner per sak.

Grobstok påpeker at foreningen først fikk medhold i saksomkostninger ett år etter at de krevde innsyn i bildene:

– I hele den perioden måtte Dyrs Frihet selv bære kostnadene forårsaket av Mattilsynets ulovlige hemmelighold av bildene.

– Vi skulle gjerne påklaget alle de 40–50 sakene med hjelp fra advokat, men er ikke i nærheten av å ha økonomien til å bære den type økonomiske kostnader/risiko. Så å avslå innsyn, selv om det er uten tilstrekkelig lovhjemmel, blir en effektiv måte for Mattilsynet å holde bildene unna offentligheten, mener han. 

Skal ha sagt bildene kunne «vekke negative følelser»

Tor Grobstok viser også til et møte mellom Dyrs frihet og Mattilsynet i januar 2023. Han hevder at Mattilsynets representant da uttalte at bildene ikke ble publisert fordi «de kunne vekke negative følelser mot griseindustrien».

Mattilsynet avviser ikke dette utsagnet direkte, men sier at deres representant nevnte at det kunne være i strid med taushetsplikten å offentliggjøre bilder av lidende dyr «dersom de kunne bli koblet opp mot identifiserbare dyreholdere».

– Det ble derfor ikke vurdert som tilrådelig å publisere slike bilder i en offisiell rapport fra en tilsynskampanje, skriver Inge Erlend Næsset, direktør for regelverk og kontroll i Mattilsynet.

På oppfølgingsspørsmål utdyper Mattilsynets pressevakt:

– Bilder av produksjonsdyr kan være omfattet av Mattilsynets taushetsplikt dersom bildene kan vekke negative følelser mot bonden som privatperson.

– Bilder av negative forhold i næringsvirksomheter er i utgangspunktet ikke omfattet av taushetsplikten. Noen bilder kan derimot ha et så sterkt innhold og uttrykk at personer som kan knyttes til tilstanden på bildet, sannsynligvis vil bli utsatt for hat og hets i sosiale medier. Å gi innsyn i slike bilder uten å anonymisere dem, vil være brudd på taushetsplikten.

Pressevakten understreker at taushetsplikten ikke gjelder dersom slike bilder kan anonymiseres og dermed ikke kan knyttes til identifiserbare enkeltpersoner.

– Det er helt utenkelig for Mattilsynet å holde slike anonymiserte bilder tilbake for å skåne næringa for kritikk. 

Brukte «infografikk»: – En nøytral og generell framstilling

I Mattilsynets sluttrapport etter det toårige tilsynsprosjektet er det ingen bilder fra inspeksjonene. Rapporten besto i stedet av såkalt infografikk:

– Vi valgte å bruke infografikk for å illustrere sluttrapporten, fordi vi ønsket å gi en nøytral og generell fremstilling av funnene uten å vise eksempler fra dyreholdene, skriver Næsset.

I rapporten oppgir Mattilsynet disse funnene på syke og skadde griser under de tilfeldige og uvarslede inspeksjonene, der det ble konstatert avvik:

Kilde: Nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin 2021-2022 (PDF)
  • Her er bildene:

Skadde og avbitte haler

Et titalls av bildene Filter har fått tilgang til via Dyrs frihet, viser griser med avbitte og ødelagte haler. Totalt fant Mattilsynet over 400 griser med denne skaden, der inspektørene mente at skaden ikke var riktig håndtert.

Under svinekampanjen var det oppgitt at inspektørene skulle fatte hastevedtak om avlivning der de fant griser med helt avbitte haler. Forskning viser nemlig at amputasjon av haler kan gi grisen smerter i opptil fire måneder. Ikke-kirurgisk avbiting er dermed minst like smertefullt. Dette regnes som en for lang periode av grisens liv å gå med såpass store smerter.

Smertene er større jo mer av halen som er bitt av.

«Isolering av griser med halesår er nødvendig fordi griser er nysgjerrige og i en fellesbinge vil de andre grisene finne halesåret interessant og fortsette å spise på såret slik at det ikke kan heles men vil forverres», heter det i et av Mattilsynets tilsynsrapporter.

I tilfellene nedenfor ble det fattet hastevedtak om avlivning:

Ved andre tilfeller ble ikke grisene hasteavlivet, men det ble bestemt at de måtte sendes til en isolert sykebinge.

Mattilsynet har også fattet andre typer vedtak ved haleskader, eksempelvis vedtak om veterinær eller vedtak om å gi grisen rotemateriale (høy og halm):

Våte og møkkete binger uten strø eller rotemateriale

En av de vanligste årsakene til at grisene utsetter hverandre for halebiting, er mangel på såkalt rotemateriale (høy og halm).

Rotematerialet skal gjøre at grisene får noe å drive med. Mangel på dette kan føre til stress og frustrasjon hos grisene, som igjen kan føre til at de skader hverandre.

Griser skal også ha strø (sagflis) av hygienemessige årsaker, fordi strøet suger opp urin. Mangel på strø kan gi plager som gnagsår, etsing av sår i huden og infeksjoner.

Det er på disse punktene Mattilsynet fant flest avvik under tilsynskampanjen 2021–22. Over 200 gårder fikk vedtak om manglende rotemateriale, mens 150 fikk vedtak om manglende strø. «Cirka én av tre oppfylte ikke kravene til rotemateriale, og cirka én av fire oppfylte ikke kravene til strø», heter det om de tilfeldige tilsynsinspeksjonene.

– Det høres kanskje ikke så alvorlig ut at dyr ikke har strø, sammenliknet med at de dør. Men små brudd kan få store konsekvenser. Dette er svære, tunge dyr. Vi ser veldig mye sår og skader på bein fordi de ikke ligger behagelig på betongen, sier Marthe Haarstad, talsperson i Dyrs frihet.

Næsset i Mattilsynet bekrefter at rotemateriale er viktig:

– Dyrevelferden kunne i mange tilfeller vært bedre dersom grisene hadde fått tilgang på mer eller bedre rotemateriale. Dersom grisene ikke får utløp for sin undersøkende atferd, kan det føre til kjedsomhet og frustrasjon. Dette er både en mental belastning for grisene i seg selv, men det kan også føre til halebiting og annen negativ atferd som påvirker andre grisers fysiske velferd.

Bogsår: – Smertefullt, ifølge veterinær

En annen konsekvens av at grisene ligger rett på betonggulv, er at særlig purkene får såkalte bogsår. Sårene kan ifølge veterinær og spesialist i svinehelse ved NMBU Veterinærhøgskolen, Marianne Oropeza-Moe, sammenliknes med liggesår hos mennesker.

Slike sår oppstår som en reaksjon på langvarig trykk på vevet over skulderbladet, og er et av de vanligste dyrevelferdsproblemene hos moderne griseprodusenter.

– Bogsår er smertefullt. Graden av bogsår har klar sammenheng med hvor mye smerte dyret kjenner, sier Oropeza-Moe:

– Purkene er mest utsatt i dieperioden siden de ligger mye og hos purker som taper mye hold/er i negativ energibalanse. Forekomsten er avhengig av genetikk, aktivitetsnivå, omgivelsene og tilstanden til purka (om den er i diefasen, eller drektighetsfase. Hvis det er arrdannelser fra tidligere bogsår er purka mer utsatt for å få bogsår på nytt etter neste laktasjon).

Mattilsynet fattet ulike vedtak for grisene på bildene ovenfor: Både vedtak om å sørge for forebyggende helsearbeid og skuldersår ved mykt, tørt leie og riktig fôring, samt vedtak om veiledning om fôring av purker.

Brokk: – Kan gi kraftige smerter

Brokk er et annet helseproblem Mattilsynet fant hos ti griser.

Da kan det se slik ut:

Veterinær Oropeza-Moe forklarer at det finnes flere ulike typer brokk, blant annet navlebrokk, lyskebrokk og pungbrokk – der de to sistnevnte kan opereres under narkose.

Avhengig av brokkets størrelse vil denne tilstanden hemme grisen i større eller mindre grad:

– Det er også nærliggende å tro at graden av smerte har sammenheng med brokkstørrelsen, og eventuelle komplikasjoner som sårdannelser. Hvis tarmavsnitt står i fare for å miste blodtilførselen er det potensielt livstruende, sier veterinæren.

– Ukompliserte brokk som lar seg reponere (trygge på plass red.anm.) gir som regel lite smerter, mens inneklemt brokk kan gi kraftige smerter, tilføyer hun.

Marianne Oropeza-Moe, veterinær og spesialist i svinehelse ved NMBU Veterinærhøgskolen

Griser som ikke klarte å reise seg

Mattilsynet har ved flere tilfeller oppdaget griser som har hatt dårlige ben eller andre skader som har ført til at de ikke har klart å reise seg opp.

Inspektørene avdekket 157 griser med halthet og fem griser med prolaps, der grisen ikke hadde fått tilstrekkelig behandling.

En av de halte grisene var plassert på en sykebinge, men Mattilsynet mente at dette ikke var tilstrekkelig og fattet hastevedtak om avlivning:

En annen gris klarte ikke å reise seg, noe som førte til at de andre grisene begynte å tygge og tråkke på den. Mattilsynet fattet et hastevedtak om at den skadde grisen måtte avlives:

Mattilsynet fattet også hastevedtak om avlivning av grisen på bildet under. Ifølge Dyrs frihet hadde også denne grisen et åpent halesår. Bonden skal ha oppdaget skadene helgen i forveien, men grisen hadde ennå ikke fått behandling da Mattilsynet kom på inspeksjon påfølgende tirsdag.

Grisen på det neste bildet hadde også store problemer med å reise seg. Halen var nedbitt og den led av en alvorlig leddbetennelse. Grisen hadde fått noe behandling i form av antibiotika og smertestillende, men sto fortsatt i fellesbinge. «Denne grisen skulle helt klart ha vært satt i sykebinge så fort dere ble klar over at store deler av halen manglet og det var tegn til infeksjon», skriver Mattilsynets inspektører.

Bonden tok selv initiativ til å avlive grisen under tilsynet:

Døde griser

På noen av tilsynene ble det funnet døde griseunger som ikke var fjernet fra bingen da inspektørene dukket opp.

Oppbevaring av døde griser utgjør en helserisiko og smittefare, og de skal derfor etter loven oppbevares i en lukket container.

Disse døde grisene skal derimot ha blitt funnet i en sykebinge sammen med levende smågris:

Mattilsynet fant også en død spedgris som fortsatt lå under morkaken i grisebingen, da inspektørene kom på besøk.

Ved ett tilfelle fant inspektørene over 30 døde spedgris inne på en gård, og de skal ha vært oppbevart slik i minst 4–5 dager. Ifølge Dyrs frihet skal bonden ha opplyst at han brukte de fortærte spedgrisene som kattefôr:

Fikserte griser

Lovverket tilsier at det ikke er lov til å fiksere svin – det vil si sette dem i en så trang binge at de ikke kan bevege seg.

Det finnes likevel unntak i lovverket, som ved fôring, veterinærbehandling, urolige enkeltdyr under brunst eller spesielt urolige purker fra fødsel og opptil sju dager etter.

Ifølge Haarstad i Dyrs frihet har de likevel sett en utstrakt bruk av fiksering de mener ikke er rettferdiggjort av vedtaket.

Denne purka sto fiksert. Mattilsynet var uenig i begrunnelsen og fattet vedtak om at den måtte slippes fri i bingen. Foto: Mattilsynet

Mattilsynet: – Kan være misvisende

Næsset i Mattilsynet forklarer at disse bildene tas for å dokumentere forholdene i det enkelte dyreholdet. Bildene skal journalføres som saksdokumenter sammen med tilsynskvitteringen og -rapporten.

– Dokumentene må vurderes i sammenheng for å gi et riktig inntrykk av forholdene i dyreholdet. Bilder av for eksempel skadde griser viser ikke nødvendigvis regelverksbrudd. Det kan nemlig framgå av teksten i de andre dokumentene i saken at grisen var tatt hånd om i tråd med regelverket. Å publisere slike bilder uten kontekst kan derfor være misvisende, skriver han.

Ifølge Dyrs frihet har Mattilsynets inspektører latt være å ta bilder på tilsyn der det ble fattet hastevedtak, og i saker som gjaldt alvorlige mishandlingssaker med gjentakende lovbrudd over mange år.

Til dette svarer Næsset:

– Bilder kan ikke erstatte skriftlig begrunnelse, men kan underbygge innholdet i teksten og vise hvorfor Mattilsynet beskriver og vurderer forholdet slik i tilsynsrapporten. I tilsynskampanjen ser vi at det kunne godt vært tatt bilder steder det ikke var tatt bilder eller at bildene ikke var gode nok. Mattilsynet skal alltid ta bilder der et bilde vil gi en bedre dokumentasjon av et avvik enn en beskrivende tekst vil kunne gi.

– Vi jobber kontinuerlig med å bli bedre, og har innført en ny fotoløsning som skal sikre at det tas flere og bedre bilder enn tidligere. Forholdene vi kontrollerer blir nå stadig bedre dokumentert sammenliknet med hva som var vanlig tidligere. Det er alltid mulig å bli bedre og bruke ny teknologi i kontrollarbeidet, og det er noe vi jobber med hele tiden.

– Mattilsynet vurderer alle krav om offentlig innsyn i bilder etter offentleglova og bestemmelsen om taushetsplikt i forvaltningsloven, skriver Inge Erlend Næsset, direktør for regelverk og kontroll i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet

Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.