Skoleutvalg vil fjerne eksamen i grunnskolen

Skoleelever. Foto: Oslo rådhus (CC BY-NC 2.0)

Et offentlig utvalg for «kvalitetsutvikling av skolen» la i dag fram vesentlige forslag til endringer i norsk grunnskole til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Utvalget tar til orde for å avvikle de 20 år gamle nasjonale prøvene, for å heller utvikle nye læringsstøttende prøver i lesing, regning og skriving. De vil også avvikle den eksisterende kartleggingsprøven i 1. klasse. 

Flertallet i utvalget vil avvikle både skriftlig og muntlig eksamen i grunnskolen, med forbehold om at det må etableres bedre strukturer for lærernes arbeid med å sette standpunktkarakterer. Mindretallet vil beholde eksamen, noe de får støtte i fra Lektorlaget. Utvalget vil dessuten avvikle dagens Elevundersøkelse, og erstatte den med en ny skolemiljøundersøkelse. Rapporten skal sendes ut på høring. 

Bakgrunnen for at utvalget ble satt ned er at regjeringen ønsket å tenke nytt om hvordan vi måler kvaliteten i skolen. Dagens system for kvalitetsvurdering består blant annet av nasjonale prøver, kartleggingsprøver, elevundersøkelser og internasjonale undersøkelser som PISA.


SISTE: Tidligere Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes sier han har blitt tatt for ytterligere fem butikktyverier. Moxnes forteller at han har godtatt et forelegg på 15 000 kroner, og sier de gjentatte tyveriene skyldes psykiske helseproblemer. VG har fått innsyn i forelegget, som røper det dreier seg om til sammen seks pakker ost og en pakke salmalaks fordelt på de fem tilfellene.


SÅ IKKE -DEN- KOMME: Den britiske statsministeren som skrev seg inn i historien ved å åpne for og så tape folkeavstemningen om utmeldelse fra EU, er ny utenriksminister i Rishi Sunaks regjeringDavid Cameron – statsleder i seks av de 30 årene i britisk politikk Sunak har definert som «preget av enkle løsninger, ikke de rette» – trer inn for James Cleverly, som flyttes til innenriksministerposten (den har vært besatt av høyrefløy-hardlineren Suella Braverman, som får sparken etter de skandaløse anklagene om at britisk politi forskjellsbehandler venstre- og høyresidedemonstranter i håndteringen av protestmarkeringer).

Cameron aksepterte gladelig invitasjonen om å gjøre comeback i regjeringen, selv om han har hatt «visse uenigheter (med Sunak) i individuelle saker», sier han i dag, ifølge Sky NewsSiden eks-statsministeren har vært ute av parlamentet siden han trakk seg i kjølvannet av Brexit-tapet i 2016, og siden dette er Storbritannia, er han i dag utnevnt til baron og medlem av Overhuset på livstid.


MEN DEN SÅ VI KOMME: Erna Solberg venter ikke på konklusjonen etter stortingshøringen om habilitet forrige uke, og kunngjorde i dag at hun fortsetter som Høyre-leder og statsministerkandidat. Uten å «kalle inn til ekstraordinære møter og sånt», som hun ifølge VG sa på pressekonferansen. Avgjørelsen skal ha blitt tatt søndag, etter at Solberg møtte både sentralstyret og landsstyret for første gang siden valget og opplevde «et sterkt ønske» om at hun fortsatte. 

– Det er både uforståelig og skuffende at Erna Solberg og Høyre ikke vil ta det ansvaret som påligger dem som et styringsparti og henne som statskvinne og ta ansvar for det som har skjedd på hennes vakt, er MDGs Lan Marie Bergs reaksjon på nyheter, ifølge Dagbladet– Jeg vet ikke hva som er tanken bak det, men jeg vil tro det er et forsøk på å legge denne saken død, sier Frps Hans Andreas Limi til NRK om at beslutningen kommer før konklusjonen til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.


  • PS! Ernas beslutning om prioritere sin egen maktposisjon er så lite overraskende at vår tegner allerede i forrige uke leverte denne tegningen, som blir forsiden på novemberutgaven av Filter-magasinet:

DET ER BLODPENGER: I en luksusvilla i Sveits i desember 2021 landet Aker-toppene Øyvind Eriksen og Kjell Inge Røkke tidenes avtale: Norske Aker BP skulle slå seg sammen med svenske Lundins olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Gjennom fusjonen fikk selskapene en samlet markedsverdi på 183 milliarder kroner og familie-imperiet Lundin ble Aker BPs tredje største aksjonær. Men det fantes et mørkt bakteppe: Knappe seks uker tidligere hadde selskapets tidligere sjefer Ian Lundin og Alexandre Schneiter blitt tiltalt av svensk påtalemyndighet for «medvirkning til alvorlige krigsforbrytelser». 5. september i år startet den historiske rettssaken mot Lundin-toppene som er ventet å pågå fram til 2026.

Da Lundin Oil besluttet å lete etter olje i borgerkrigsherjede Sudan på slutten av nittitallet, var det under mottoet «No guts, no glory». På tvers av en rådende fredsavtale ba Lundin den sudanske hæren om å sikre oljeproduksjonen – fullt klar over at det betød å ta området med militærmakt, ifølge svensk påtalemyndighet. I krigen som fulgte ble sivile skutt fra angrepshelikoptre, hele landsbyer bombet og brent ned, kvinner ble voldtatt, barn ble bortført eller druknet i fluktforsøk, minst 12 000 personer ble drept og rundt 200 000 ble fordrevet fra sine hjem. 

Ifølge konservative estimater kan krigsofrene ha krav på milliarder av svenske kroner. Det er bare ett problem: Selskapet som står igjen i Sverige og som har det juridiske ansvaret for Sudan-aktivitetene er nesten tomt og vil neppe ha råd til å betale ofrene. Samtidig nekter Lundin for å ha gjort noe galt og Aker BP hevder de ikke har noe med Sudan-saken å gjøre. – Det Aker BP fikk gjennom denne fusjonen er blodpenger, sier pastor James Ninrew som representerer krigsofrene. Les hele artikkelen i Filter Nyheter her.


Tegn et abonnement på Filter Nyheter for bare en hundrelapp i måneden og ingen bindingstid. Klikk her!  Og få et lekkert papirmagasin og flere nyhetsbrev til gjengjeld.