«Ender som knarkbaroner. Cashproblem»: Rhipto-mennene jublet i kryptert chat da bistandspenger fylte «Dark budget»

«Får vi 4‐5 år til m full rulle kan vi virkelig konsolidere oss økonomisk», skrev Christian Nellemann til sin makker Rune Henriksen i juni 2020.

Nå sitter den selvlærte terroreksperten og hans eks-militære venn i stedet på tiltalebenken i Oslo tingrett, ifølge Økokrim etter å ha svindlet til seg tilskuddsmillioner fra Norges bistandsbudsjett gjennom fem år. Det skjedde i foretaket Rhipto Rapid Response – Norwegian Center For Global Analyses, som ble opprettet i nært samarbeid med UD.

Alle pengene skulle vært brukt til å hjelpe FN med å bekjempe finansieringen av terrorgrupper og til å hindre ulovlig hogst av regnskog i tropiske områder.

De to Rhipto-stifterne nekter straffskyld og hevder å hele tiden ha jobbet i tråd med avtalene med Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD).

Økokrim har utpekt Nellemann som hovedmann mens Henriksen anklages for å ha medvirket til grovt bedrageri. Begge nekter straffskyld.

Statsadvokat Henrik Horn (t.h.) diskuterte Rhipto-saken med sin Økokrim-kollega og Utenriksdepartementes bisitter i en pause i tingretten denne uka.

Kjernen i bedragerisaken er at Nellemann rapporterte til departementene at pengene fortløpende ble brukt opp, mens det etterhvert sto millioner på en bankkonto verken UD eller KLD visste om. I tillegg mener Økokrim at det ble brukt store summer på kjøp av en fjellhytte i Norge, reiser til eksotiske feriemål, to biler, dyrt turutstyr, våpen, langtidsleie av en leilighet i Wien i Østerrike og annet privat forbruk.

De tiltalte bestrider ikke at det hopet seg opp penger, men hevder nå at tilskuddsavtalene åpner for «egenkapital» fra bistandspengene, at departementene var klar over dette og at staten ikke har noe med hvordan overskuddet ble disponert. Nellemann avviser på det sterkeste at han har villet berike seg selv.

– Penger interesserer meg faktisk ikke, sa Nellemann i retten torsdag.

Da Økokrim aksjonerte mot Rhipto-duoen i 2022, beslagla de telefoner der etterforskerne kunne sikre tusenvis av meldinger mellom Nellemann og Henriksen via Whatsapp.

Innholdet er nå blant de mest sentrale bevisene i saken, fordi aktoratet mener tekstmeldingene forteller en helt annen historie enn det de tiltalte forklarer i retten.

De tiltaltes forsvarere mener mange av meldingene er mer «guttastemning» enn reelle diskusjoner.

Chattet om å samle opptil 40 millioner

«Vil ha det gøy, farlig og tjene stasj», skrev Nellemann i november 2019.

Han og Henriksen fikk full lønn av bistandspengene, og hevder de jobbet nærmere 3000 timer i året med «etterretning». Men i Whatsapp-meldingene ser de ut til å være særlig opptatt av millioner som var utbetalt av departementene som de ikke ville bruke på de avtalte prosjektene.

«Vi må tenke litt framover nå. Kanskje vi bør kjøpe noe smått i Portugal eller sør Frankrike eller noe som vi begge kan bruke noen måneder i året», skrev Christian Nellemann til Henriksen i 2018.

Den beslaglagte dialogen kan gjennom flere år tolkes som at de planla å bygge opp et enormt overskudd av bistandspengene som de kunne tappe til nytte for seg selv og familiene deres lenge etter at tilskuddsavtalene var avsluttet.

«Slik vi kan ta ut lønn i mange år seinere og det er jo intensjon. Kan sågar ta lån i noen eiendommer om mange år om vi vil og få lønn om det er noe poeng. Eller bare ta av egenkapital. Men mye mer lurt å bygninger og noen få mill på bok enn titalls mill på bok», skrev Nellemann 30. juni 2019.

«Ja det er særs fleksibelt. Og livsglede. På bok ser ikke bra ut», svarte Henriksen.

Nellemann så ut til å ha utsikter til å «ha hus og hytter gratis for all tid. Good one. Eller selge for profitt en dag».

Rune Henriksen og Christian Nellemann i Rhipto, slik de presenterte seg i en årsrapport i 2019.

De to hadde da diskutert hvordan Rhiptos «egenkapital» kunne investeres i eiendommer med relativt lav ligningsverdi i områder med høy prisstigning, som også kunne brukes som boliger, i forbindelse med et anslag fra Nellemann på at egenkapitalen ville bli opp mot 33 millioner i utgangen av 2022.

«Vi får helt sikkert midler fra UD og KLD 2021‐2024. Dere kan finne fin plass i UK og jeg vil finne meg liten hytte v sjøen og på fjellet», skrev Nellemann, som nevnte familiemedlemmer som kunne ta hyttene i bruk på et senere tidspunkt.

Henriksen var bekymret for «hvordan det ser ut utenfra» og så blant annet ut til å foreslå å konstruere «kriterier» for eiendomskjøp i foreningen som sammenfaller med personlige ønsker for å kunne imøtegå eventuelle beskyldninger om fritidsboliger.

«Nei ikke noe problem hvis vi sier det benyttes til trening og representasjon (fredsforhandlinger eller internasjonale besøkende). For det er ingen som får tilgang på info. Safe houses…», skrev Nellemann.

«Også med en 3‐4 hus/hytter så kan vi rulle i vei med mye kapital til pensjoner mm ha ha (…) Genialt m hytte. En v sjøen og en på fjellet. Båt/zodiac v sjøen og trene coastal. Og så ordne hus for dere når dere vil», fortsatte han.

Etter en lengre diskusjon om utfordringene med å ha millioner på bankkonto 5. juli 2019, skrev Rune Henriksen:

«Ender som knarkbaroner. Cashproblem»

«Ha ha ha ja», svarte Nellemann.

I samme periode mener Økokrim at Nellemann framstilte Rhipto som tom for penger i utbetalingsanmodninger til departementene. Han sendte dem også kontoutskrift fra en annen konto enn der «egenkapitalen» var overført.

Da statsadvokat Henrik Horn grillet Nellemann om dette, mente tiltalte at det falt på sin egen urimelighet at det skulle være noe fordekt med kontoopplegget:

– Hvorfor skulle departementene ha innsyn i alle våres konti. Jeg opplever at du insinuerer at jeg forsøkte å skjule en konto som sto i Rhiptos navn, svarte Nellemann.

Om Whatsapp-meldingene generelt har han forklart:

I vårt miljø er det en helt spesiell sjargong, det er måten vi takler stress på. Vi er litt gærne.

Utdrag fra beslaglagte Whatsapp-meldinger mellom Nellemann og Henriksen.


– Vi fleiper med at når vi blir gamle så skulle vi bli lønnet av foreningen (…) men jobben er livet mitt og tanken på at jeg bare skulle sitte og heve lønn uten å jobbe er helt fjern, sa Nellemann da han ble konfrontert med framtidsplanleggingen i retten.

Han fortalte at han ofte har «ville ideer» i kontakten med Henriksen som senere blir skutt ned av «realitetsvurdering›.

«Da blir hytta min. My own. MY PRECIOOOUIS»

I september 2019 kjøpte Rhipto en hytte på Synnfjell i Nord-Torpa, mellom Lillehammer og Valdres, for 3,8 millioner kroner, som senere ble belånt.

Den to etasjer høye hytta kjøpt med bistandspenger er registrert med fem rom og et bruttoareal på 124 kvadratmeter. Den 1,6 mål store eiendommen ligger i et hytteområde på rundt 800 meters høyde, en drøy times kjøring fra Christian Nellemanns folkeregistrerte adresse i Ringsaker.

Noen måneder etter kjøpet, 11. februar 2020, diskutere makkerne hvordan foreningen også kunne kjøpe hus, dyre leiligheter eller landsteder som i praksis skulle disponeres av de to mennene.

«Husk at vi kan ikke gi dere et hus‐ men dere kan ha det for evig . Og ved en
oppløsning eller overdragelse måtte en ny forening med tilsvarende formål eie den. Der
du kan være direktør eller styreleder»
, skrev Nellemann til Henriksen, før han tilføyde:

«Samme m hytta. Da blir hytta min. My own . MY PRECIOOOUIS»

Lederne i Rhipto er blant annet tiltalt for å ha brukt tilskuddsmidler til å kjøpe denne hytta ved Synnfjell i Nord-Torpa. Foto: Filter Nyheter

I dag har Økokrim kontroll på hytta på Synnfjell, et eiendomskjøp som ingen i departementene visste om. Nellemann er tiltalt for såkalt selvvasking, hvitvasking av eget utbytte, men har forklart at hytta ble kjøpt for «egenkapital» i god tro.

Da Rune Henriksen ble spurt i politiavhør om hva han mente med en bemerkning om å ha begrunnelser klare for å kunne forsvare eiendomskjøp overfor «ikke-vennlige», skal han ha referert til da Filter Nyheter to år senere «blåste» hytta.

– Filter Nyheter gikk bananas.

Skrev om «Dark Budget» og egen regnskapskode for «guns, ammo, kniver»

Dette er noen av meldingene mellom Nellemann og Henriksen som nå er beviser i saken:

«Vi tjener på timer etter lønnsutgifter 278,000 nok i måneden. Men så brenner vi selvsagt en del på dark budget»

«Vi har hvis vi får kontrakt 11,5 mill i 2018, 13,5 og 15,5 for neste årene. Så ligger bra an. Og øker dark budget mål er minst 12 kanskje 15 ved utgang av 2020 i reserve».

– Unnskyld at jeg ler, men det viser litt av tonen mellom Henriksen og meg. Vi jobbet som gærne, sa Nellemann i retten, og avfeide at «dark budget» var ment å skjule ting fra departementene.

Han og Henriksen har en rekke ganger chattet om å føre spesielle innkjøp på «112» eller «12» regnskapsmessig i økonomisystemet departementene aldri så.

«12 er stort sett der av en årsak. Guns ammo kniver», skrev Henriksen i 2021.

Koden ser ut til å ha blitt brukt til noe av det mest kontroversielle forbruket, som omfatter våpen, dyre kniver for omlag 600 000 kroner og store mengder dyrt turutstyr som blant annet er i barn- og kvinnestørrelser.

Dette kommer i tillegg til en rekke utenlandsreiser til steder som Maldivene, greske øyer, Island og Sibir som Økokrim mener var mer ferier enn jobb.

«Jeg trodde hele poenget med 12 var at ingen hadde/kunne få innsyn. Altså bruk av utkvittert egenkapital», skrev Henriksen senere, tilsynelatende irritert over at departementets tilsyn hadde avdekket bilagene.

«Vi kan ikke forsvare hytte+biler+112 etc med egne midler», kommenterte han.

Tilbake i 2018 så begge Rhipto-makkerne ut til å være begeistret over å ha fått foreningsregnskapet igjennom. «Russland ammo gudene vet hva. Dodgy opplegg», skrev Nellemann.

«Fantastisk jobb», skrev Henriksen, før Nellemann så ut til å være lettet over at «vi har ikke fått smekk på henda».

I 2020 brukte Nellemann og Henriksen bistandspenger til å kjøpe to brukte Volvo XC70 stasjonsvogner for totalt 630 000 kroner som nå blir kalt «feltbiler», men som Økokrim mener var til privat bruk

Etter at kontrolldirektørene i departementene hadde startet granskning i 2021, så Nellemann ut til å være frustrert over hvor grundig undersøkelsen var:

Hevder de hadde lov til å gå med overskudd

Totalt fikk Rhipto utbetalt nesten 57 millioner kroner i tilskudd fra UD og KLD, mens nær 48 millioner nå er definert som bedrageri av Økokrim.

Departementene bestrider ikke at Rhipto leverte faglig arbeid i prosjektene, men mener i dag at de ble svindlet gjennom fem år og har krevd hver krone tilbake. I tillegg til en eventuell fengselsstraff risikerer de tiltalte å bli dømt til å betale millioner i erstatning.

Det sentrale spørsmålet i rettssaken er om Nellemann og Henriksen førte departementene bak lyset med hensikt, eller om det bare er snakk om ulik tolkning av kontraktene.

Anklagen om grovt bedrageri er basert på at ingen som får tilskudd til avgrensede prosjekter skal kunne beholde penger eller bruke penger på andre ting enn prosjektene utover vanlige administrasjonskostnader.

Departementene og Økokrim mener Nellemann konstruerte prosjektregnskaper som ga inntrykk av at tilskuddene alltid var blitt brukt opp på formålet, mens millioner i virkeligheten havnet på foreningens sparekonto og i privat forbruk.

Nellemann hevder i dag at foreningen sto fritt til å bygge opp egenkapital etter at tilskuddsmidlene var «fakturert ut», og at det ikke er relevant hvordan egenkapitalen ble disponert.

Mens Rhipto-sjefen hevder hans praksis med «timepris» er lik mange andre tilskuddsmottakere og at UD og KLD var innforstått med det, mener departementene at hele rapporteringen var konstruert for å skjule millioner i ubrukte midler og dermed late som det var «behov» for stadig nye utbetalinger av bistandspenger.

– Departementene har aldri tatt opp at egenkapital i seg selv skulle vært et problem. dette gjøres i alle andre institutter, sa Nellemann i retten i forrige uke.

Raknet i 2021

Etter at departementene i 2021 oppdaget det ukjente overskuddet i foreningen, diskuterte Rhipto-mennene hvordan ettersynet skulle håndteres. Flere ganger så Nellemann ut til å tro at han hadde løst problemene.

«Saaatan for ett nær havari på sjøen. Tror vi kom på rett kjøl», skrev han 16. mars 2021.

Allerede dagen etter, virket imidlertid Henriksen relativt resignert:

«Vi har gamblet og hvis vi ikke taper mer enn å miste enn fremtidig (og nå illusorisk) bonus så er det ok. Verre å miste lønn og frihet».

I retten har Nellemann vekslet på å framstå som et «rotehode» regnskapsteknisk sett og som en internasjonalt anerkjent ekspert på pengestrømmer.

– Sånne idioter som meg er revisors og regnskapsførers mareritt, sa han i forklaringen i retten, og unnskyldte hendelige feil han måtte ha gjort.

Hvis jeg ville skjule noe, kunne vi gjort alt offline. Ikke tro at vi ikke har kompetanse til å drive hvitvasking hvis vi ville. Da kjøper jeg ikke en hytte i Rhiptos navn, sa han senere.

Nellemann framstår opprørt over å sitte på tiltalebenken etter at han skal ha arbeidet dag og natt til gode for Norge.

– Jeg hadde aldri trodd at den norske stat skulle falle oss i ryggen, sa han i retten torsdag.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.