Det store flertallet av høyreekstremistene som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har sett nærmere på i en nylig offentliggjort rapport (vi publiserte en større gjennomgang av denne onsdag), har en historikk med kriminalitet.

Mer spesifikt er de høyreekstreme enkeltpersonene registrert med voldsbruk, brudd på våpenloven, trusler og hatefulle ytringer.

Den inntil nylig graderte rapporten – som kan leses i sin helhet her – samler informasjon om 109 personer i de høyreekstreme miljøene i Norge.

Sikkerhetstjenesten var i fjor bekymret for om disse personene var i ferd med å utvikle større aksept for eller vilje til bruk av vold for å nå politiske mål.

«Tiltrekker seg personer med en voldshistorikk»

I sum mener PST at at de høyreekstreme miljøene i Norge har et voldspotensial. Dette begrunnes blant annet med at 83 prosent av aktørene i utvalget er registrert i straffesaksregisteret – og at mange har vært voldelige:

41 prosent er registrert med mindre alvorlige voldshandlinger, mens 35 prosent har begått grov vold. Sammen med anmeldelser for trusler (36 prosent), brudd på våpenloven (32 prosent) og hatefulle ytringer (16 prosent), mener PST at disse kriminalitetstypene er av særlig interesse i et ekstremismeperspektiv.

Alle disse lovbruddene kan betraktes som voldsrelaterte og «kan således indikere en senket terskel for å begå politisk motiverte voldshandlinger», heter det i rapporten.

Kilde: Politiets sikkerhetstjeneste

Det at så mange i det relativt begrensede utvalget på 109 høyreekstreme faktisk er registrert med denne type kriminalitet, «tyder på at høyreekstreme miljøer tiltrekker seg personer med en voldshistorikk», mener sikkerhetstjenesten.

Én av ti begikk rasistisk eller politisk motivert vold

Filter Nyheter har tidligere skrevet flere artikler om hvordan norske og svenske høyreekstreme i «Den nordiske motstandsbevegelsen» (DNM) er straffedømt for blant annet vold, våpenlovbrudd, narkotikakriminalitet eller andre lovbrudd.

Under demonstrasjonene i Fredrikstad og Moss i fjor høst, som er hittil siste gang nynazistene har mobilisert til større markeringer i Norge, viste vår gjennomgang at 24 av totalt 54 identifiserte nynazister hadde et rulleblad. De fleste var svenske.

I utvalget PST har undersøkt (som ikke utelukkende er medlemmer av DNM), hadde én av ti begått rasistisk eller politisk motivert vold. Disse handlingene varierer i omfang og alvorlighetsgrad, skriver sikkerhetstjenesten. Samtlige gjerningspersoner er menn, som ble radikalisert på 1990-tallet og 2010-tallet.

Alle disse mennene var under 30 år da de ble radikalisert, mens halvparten var under 20 år. Litt under halvparten har også selv vært fornærmet i voldssaker, står det i rapporten.

83 prosent av de 109 høyreekstreme i PSTs søkelys har begått lovbrudd, viser den nye rapporten.

Begår kriminalitet i ung alder – trekkes mot høyreekstremisme

PST mener at den høye andelen av personer som har begått kriminalitet i utvalget, tyder på at mange har hatt «en manglende respekt for samfunnets lover og regler», noe som igjen tyder på tilpasningsproblemer.

«Høyreekstreme miljøer ser dermed ut til å tiltrekke seg personer med en kriminell historikk, særlig personer som har begått kriminalitet i ung alder», heter det i rapporten, der det kommer frem at cirka 70 prosent av de høyreekstreme var under 25 år da de ble registrert med straffbare forhold første gang.

PST trekker også sammenligninger til personer i de ekstreme islamistiske miljøene, som har flere likhetstrekk med de høyreekstreme: Da sikkerhetstjenesten sjekket bakgrunnen til ekstreme islamister i 2016, var snaut 70 prosent registrert med kriminalitet før de ble radikalisert.

Flere ble radikalisert etter 22. juli-terroren

Mer generelt deler PST høyreekstremistene i rapporten inn i to hovedgrupperinger: De som kan kategoriseres som nynazistiske høyreekstremister, samt de som tilhører en islam- eller innvandringsfiendtlig høyreekstremisme, der fokuset ligger på kultur heller enn rase.

«Begge formene har tydelige innslag av konspiratoriske idéer, og det er ikke skarpe skiller mellom de to hovedkategoriene», heter det i rapporten, som også opererer med en tredje kategori bestående av personer med en fot i begge leire.

PST har videre forsøkt å sette et tidspunkt for når de høyreekstreme personene ble radikalisert. En liten andel ble radikalisert på 1990-tallet (flere av dem som var aktive på 90-tallet har også brutt ut av miljøene og er ikke en del av utvalget i rapporten), mens antallet flater ut rundt år 2000:

Kilde: Politiets sikkerhetstjeneste

Fra 2010 til 2017 tar det seg imidlertid for alvor opp igjen: Av de som er aktive i dag, ble 70 prosent radikalisert i dette tidsrommet. 2011 og 2015 stikker seg særlig ut som to år der mange ble radikalisert. Det første kan knyttes til 22. juli:

Terrorangrepet ga et økt fokus på høyreekstremisme i PST og kan derfor «tilskrives økt innrapportering», men også «at selve terrorangrepet inspirerte enkelte til å gi mer tydelig uttrykk for høyreekstreme synspunkter».

Den store økningen i antallet asylsøkere til Norge i 2015 har «sannsynligvis radikalisert flere», skriver imidlertid PST.