For første gang får den norske offentligheten nå innsyn i detaljer om bakgrunnen til høyreekstremister som PST er så bekymret for at de er registrert i sikkerhetstjenestens systemer.

Det er en analyse av 109 enkeltpersoner kartlagt av PST i 2018 som danner grunnlaget for den 13 sider lange rapporten som Filter Nyheter har gjennomgått.

Den unike rapporten tegner blant annet et bilde av at 37 prosent er «radikalisatorer» – mer ressurssterke høyreekstremister som aktivt prøver å rekruttere personer som i stor grad sliter med psykiske lidelser, lav tilknytning til arbeidsmarkedet og generelle tilpasningsproblemer.

Radikalisatorene har blant annet «et noe høyere utdanningsnivå, samt en høyere andel med tilknytning til arbeidslivet» enn resten av ekstremistene, beskriver PST.

– Det er litt overraskende at det er såpass mange radikalisatorer, betydelig flere enn i de islamistiske miljøene der det gjerne er mer hierarkisk. Det er viktig at kriminalitetsbekjempende myndigheter klarer å håndtere denne kategorien, sier terrorforsker Magnus Ranstorp ved Försvarshögskolan til Filter Nyheter.

PSTs ferske rapport favner om både nynazister (hovedsaklig organisert i «Den nordiske motstandsbevegelsen») og nordmenn med islam- eller innvandringsfiendtlig ideologi «som PST i dag bekymrer seg over at aksepterer, eller har vilje til, å utøve vold for å nå sine politiske eller ideologiske mål». En tredje kategori er høyreekstremister som har en fot i begge leire. (De 109 er et representativt utvalg, og sier ikke noe om hvor mange flere som var registrert).

Ranstorp er en av Nordens fremste eksperter på politisk vold og terrorisme, og mener offentliggjøringen av analysen er viktig.

– Gjennom denne åpenheten fra PST kan allmenheten og forskere få nødvendig kontekst til å se alt i sammenheng. Noen av faktoren er ikke så overraskende, men rapporten gir et bedre og mer nyansert bilde av hva høyreekstremisme er og hvordan vi kan motvirke det. Også for politikerne i Norge bør dette være et verktøy for å takle visse faktorer og være bevisst på tilpasningsproblemer og hvor viktig for eksempel skoleverket er i forebyggingen, sier forskeren til Filter Nyheter.

• Her kan du lese PST-rapporten i sin helhet (pdf-fil)

Menn med lav utdanning, uten jobb og bosted Østlandet

PST-rapporten, som gir mer detaljerte data enn de fleste andre sikkerhetstjenester i Europa,  forteller om de 109 høyreekstremistene at:

• 86 prosent er menn (menn er overrepresentert både blant nynazistene og de islam- og innvandringsfiendtlige, men kvinner finnes i noe større grad i sistnevnte)
• De aller fleste er bosatt på Østlandet (67 prosent), men i liten grad i de store byene (bare 7 prosent bor i Oslo, noe som indikerer at høyreekstremisme «ikke er et typisk storbyfenomen», ifølge PST)
• Majoriteten har lav utdanning (17 prosent har bare grunnskole, mens 21 prosent har droppet ut av videregående skole. 39 prosent har gjennomført videregående, tre prosent er underveis i høyere utdanning og 13 prosent har gjennomført høyere utdannelse).
• Over halvparten er ikke i arbeid (52 prosent), noe som er en langt lavere sysselsettingsgrad enn i befolkningen for øvrig (70 prosent i de islamfiendtlige miljøene står uten jobb, men det samme tallet for nynazistene er lavere – 44 prosent)
• Godt over halvparten, 56 prosent av de høyreekstreme i utvalget, har barn. Forskjellen til befolkningen forøvrig er ikke veldig stor. Hvis man bare ser på personer over 45 år, er 29 prosent av de høyreekstreme barnløse, mens dette tallet er 23 prosent blant nordmenn flest.
• Høyreekstreme radikaliseres senere enn før (tilhengere av den nynazistiske høyreekstremismen ble i snitt radikalisert da de var 27 år, mens det samme tallet er hele 40 år i de islamfiendtlige miljøene)
• 83 prosent har begått lovbrudd, flere av dem voldsrelaterte: 41 prosent av det totale utvalget har begått mindre alvorlige voldshandlinger, mens 35 prosent har begått grov vold. 36 prosent er registrert for trusler, 32 prosent er anmeldt for brudd på våpenloven og 16 prosent for hatefulle ytringer.

Særlig det siste punktet mener PST viser «at det er et voldspotensiale i de høyreekstreme miljøene i Norge. Dette kan øke dersom det oppstår en sak som mobiliserer», heter det i analysen.

Lederskikkelsene er mer ressurssterke

Noen av personene i de høyreekstreme miljøene anses altså å ha mer sentrale roller enn andre. Rundt 40 personer i utvalget, 37 prosent, fungerer som lederskikkelser som rekrutterer andre til de ekstremistiske miljøene.

For eksempel er færre blant disse enn i utvalget for øvrig registrert med straffbare handlinger. Radikalisatorene har også høyere utdanning og er oftere registrert med arbeid.

At rundt 37 prosent i utvalget kan betegnes som radikalisatorer, viser ifølge PST at «det er et betydelig antall personer som ønsker å trekke personer inn i høyreekstreme miljøer».

Mange med psykiske lidelser, rus- og tilpasningsproblemer

Blant de 109 høyreekstreme som PST var spesielt bekymret for i året som gikk, er en tredjedel registrert med «en form for psykisk lidelse eller utviklingsforstyrrelse av ulik karakter og alvorlighetsgrad», skriver sikkerhetstjenesten.

Disse personene har enten hatt – eller har fortsatt – lidelser som angst, depresjoner eller personlighetsforstyrrelser.

Andelen med psykiske lidelser blant de høyreekstreme er høyere enn i befolkningen for øvrig – og også høyere enn hos ekstreme islamister, som PST publiserte en tilsvarende rapport om i 2016.

42 prosent av utvalget har også rusproblemer (og 33 prosent er registrert med brudd på narkotikalovgivningen), langt høyere enn i befolkningen for øvrig.

Snaut halvparten (46 prosent) har hatt ulike former for tilpasningsproblemer, forstått som utfordringer knyttet til mobbing, ensomhet, lite sosialt nettverk, rotløshet og lavt selvbilde, sviktende omsorgspersoner og barnevern, kriminalitet og psykiatri.

Hele 41 prosent har selv vært utsatt for vold. Disse er fornærmet i én eller flere voldssaker. Alvorlighetsgraden i sakene varierer: De fleste er utsatt for mindre alvorlig vold (som legemsfornærmelser eller kroppskrenkelser), noe PST skriver at «særlig knytter seg til utelivsvold og/eller angrep fra meningsmotstandere, ofte venstreekstreme».

Det er færre tilfeller av grovere vold, men dette omhandler vold i nære relasjoner, legemsbeskadigelse eller kroppsskade og seksualisert vold.

Sosiale relasjoner først – deretter ekstremisme

«Enkeltpersoner i utvalget har også hatt en vanskelig oppvekst», skriver PST, som understreker at psykiske lidelser, rus- og tilpasningsproblemer gjerne henger sammen:

Det er få som går inn i ekstreme miljøer ene og alene av ideologiske eller politiske årsaker: «For mange er de sosiale relasjonene en viktig driver inn i miljøene: Det er her de blir tatt hånd om og godtatt for den de er», heter det i analysen.

Ifølge PST starter ofte radikaliseringen for alvor når personene sosialiseres inn i de ekstreme miljøene – det er først her de tilegner seg ekstreme holdninger.

«Den sosiale og relasjonelle dimensjonen er derfor en betydelig motivasjon for å tiltrekkes ekstreme miljøer. Slik kan tilfeldigheter, sosiale relasjoner og bekjentskaper ha innvirkning på hvilke personer som tiltrekkes ekstreme miljøer», skriver PST.

PST-sjefen: – Overraskende lik bakgrunn som personer i ekstreme islamistiske miljøer

Filter Nyheter har tidligere intervjuet PST-sjef Benedicte Bjørnland om konklusjonene i rapporten.

– Dette er et representativt utvalg der vi har sett på sårbarhetsfaktorer før tidspunktet de ble radikalisert på. Dette er i stor grad sårbare enkeltindivider som kommer med en bagasje. De har overraskende lik bakgrunn som de personene vi ser har blitt radikalisert inn i ekstreme islamistiske miljøer, sier Bjørnland.

– Ser man stort på det, snakker vi om en manglende tilhørighet til samfunnet. Det er viktig å få fram at dette er sårbarheter man kan jobbe med, sier PST-sjefen.