PST-tall har vært hemmelige til nå: Fire av ti høyreekstreme prøver å radikalisere andre nordmenn

For første gang får den norske offentligheten nå innsyn i detaljer om bakgrunnen til høyreekstremister som PST er så bekymret for at de er registrert i sikkerhetstjenestens systemer. Det er en analyse av 109 enkeltpersoner kartlagt av PST i 2018 som danner grunnlaget for den 13 sider lange rapporten som Filter Nyheter har gjennomgått. Den unike rapporten tegner blant annet et bilde av at 37 prosent er «radikalisatorer» – mer ressurssterke høyreekstremister som aktivt prøver å rekruttere personer som i stor grad sliter med psykiske lidelser, lav tilknytning til arbeidsmarkedet og generelle tilpasningsproblemer. Radikalisatorene har blant annet «et noe høyere utdanningsnivå, samt en høyere andel med tilknytning til arbeidslivet» enn resten av ekstremistene, beskriver PST.

– Det er litt overraskende at det er såpass mange radikalisatorer, betydelig flere enn i de islamistiske miljøene der det gjerne er mer hierarkisk. Det er viktig at kriminalitetsbekjempende myndigheter klarer å håndtere denne kategorien, sier terrorforsker Magnus Ranstorp ved Försvarshögskolan til Filter Nyheter.

PSTs ferske rapport favner om både nynazister (hovedsaklig organisert i «Den nordiske motstandsbevegelsen») og nordmenn med islam- eller innvandringsfiendtlig ideologi «som PST i dag bekymrer seg over at aksepterer, eller har vilje til, å utøve vold for å nå sine politiske eller ideologiske mål». En tredje kategori er høyreekstremister som har en fot i begge leire. (De 109 er et representativt utvalg, og sier ikke noe om hvor mange flere som var registrert). Ranstorp er en av Nordens fremste eksperter på politisk vold og terrorisme, og mener offentliggjøringen av analysen er viktig. – Gjennom denne åpenheten fra PST kan allmenheten og forskere få nødvendig kontekst til å se alt i sammenheng. Noen av faktoren er ikke så overraskende, men rapporten gir et bedre og mer nyansert...