SMÅTT FRA NORSK OFFENTLIGHET:

  • Tre medieforskere har «frikjent» Resett etter å ha lest alt på nettsidene i akkurat to uker (Helge Lurås håper dette styrker sjansene for medlemskap i Redaktørforeningen)
  • Den Aftenposten-initierte og pussige debatten i kjølvannet av NRKs viktige 22. juli-serie har heldigvis penset over i riktig spor (les vitenskapshistoriker Vidar Enebakk om «Fjordmans forvirringsstrategi» og Øyvind Strømmen«Fjordmans fantasier»)
  • Millioner-over-statsbudsjettet-stiftelsen Human Rights Service har etter forrige ukes viktige avgjørelse i Høyesterett rukket å publisere en fotomontasje av Sumaya Jirde Ali og en kakerlakk/bille.

RYDDEGUTTEN: Nyslått arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har fått NAV-skandalen som del av porteføljen og lanserer i dagens Dagbladet en tipunkts «ryddeplan». Blant annet vil han «fortsette arbeidet med å undersøke om det finnes andre områder der regelverket er brukt feil». For to uker siden konkluderte NAV selv med at det ikke er funnet nye områder hvor systematiske rettsanvendelsesfeil har ført til feilaktig tiltale eller tilbakekreving av ytelser. Men Røe Isaksen mener det er behov for «rettslige avklaringer»: – Jeg tror det er en god sjanse for at det er flere områder hvor regelverket er blitt praktisert feil. Rett og slett, sier han.

TERROR I LONDON: Britisk politi skjøt og drepte den tidligere terrordømte Sudesh Amman (20) på gata i Streatham sør i London like etter klokken 14 søndag ettermiddag. Da hadde 20-åringen allerede rukket å knivstikke to tilfeldig forbipasserende i det politiet etterforsker som et terrorangrep. Amman hadde på seg en falsk bombevest. Totalt tre personer ble skadd i Streatham, én av dem livstruende, men tilstanden skal nå være stabil.

I november 2018 ble Amman dømt til tre år og fire måneder i fengsel for oppbevaring og spredning av terror-relatert materiale, inkludert en «manual» for knivangrep. Politiet uttrykte den gang at Amman hadde en «voldsom interesse for vold og martyrdød». Til kjæresten sin sendte han videoer av halshugging, skrev at han hadde sverget ed til IS og ville gjennomføre et terrorangrep med syre.I slutten av januar i år slapp han ut på prøve. Angrepet søndag har ført til nok en opphetet debatt i Storbritannia om straffenivå, fengselsvesenet og oppfølgingen av terrordømte personer som slipper ut på prøve, men fortsatt karakteriseres som farlige. Etter det dødelige angrepet ved Fishmonger’s Hall før valget i fjor, varslet statsminister Boris Johnson nye tiltak – nå har han lovet å presentere «grunnleggende endringer» allerede i dag (det vil etter sigende skje i Underhuset i ettermiddag).

RETT I STRUPEN-NYTT: Det er bare halvannen uke siden Sylvi Listhaug (Frp) gikk «rett i strupen» på Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum (hun sa blant annet at Sp er blitt en «dårlig» kopi av Frp). I dag følger Vedum opp med å gå «i strupen» på både Listhaug og Frp i VG: «Fremskrittspartiet skal brennmerkes som partiet som gjør livet bedre for elitene i de store byene, rikfolk i sin alminnelighet – og EU», skriver avisas journalister – og basert på flere av de ferske Vedum-sitatene, virker jo analysen temmelig riktig:

  • – Ta Listhaug. Hun ble landbruks- og matminister i 2013, men hadde jobbet for Rema 1000 i First House. Rett før hun ble statsråd. Hvem er det som har størst påvirkning på inntjeningen til Rema 1000 i Norge? Selvfølgelig har landbruks- og matministeren stor påvirkning, sier Vedum.
  • – De som har store, store formuer har vunnet. Sånn som Ole Robert Reitan. Men de som jobber på Rema 1000, har tapt. Drosjesjåførene har tapt. Anleggsarbeiderne har tapt. Vanlige folk som trodde at Frp ville gjøre hverdagen litt enklere for folk, har fått det verre, hevder Sp-lederen.
  • – Jeg hadde en runde med Siv Jensen før jul om statlige toppbyråkrater. Jeg opplevde et enormt engasjement fra Frp og Høyre om hvor latterlig det var av Sp å foreslå at vi skulle sette et tak på 1,5 millioner kroner i lønn for toppbyråkrater. Det er i offentlig sektor at lønnsforskjellene har økt mest. Frp er det nye vinglepartiet.

ATOMTRUSSELEN: På hvor kort tid kan Iran lage en atombombe? Det nedslående svaret er fire måneder – men alt avhenger av en rekke faktorer, noe sjefsforsker Halvor Kippe ved Forsvarets Forskningsinstitutt forklarer mer om i Filter Nyheters ferske artikkel.