Ukas buzzord nettnøytralitet er i prinsippet like grått og kjedelig som det høres ut. Likevel skaper det flammende debatt, for ikke å si digitalt opprør, både på den andre siden av Atlanteren og blant aktivister i Norge. Beklager: Det handler om intrikate reguleringer. De potensielle konsekvensene av å fjerne reglene er imidlertid ikke noe å gjespe av. For de sinteste aktivistene ligger både organiserings- og opprørsmuligheter som den arabiske våren, sensur og innovasjon i potten. Motparten mener det er skremselspropaganda og sprøyt. Først og fremst:

Hva er nettnøytralitet?

Hensikten med nettnøytralitet er å holde internettets infrastruktur, som for eksempel båndbredde, åpent og rettferdig. Det innebærer i dag at (OBS: fantasi-eksempel) hvis det tar mye lengre tid å laste inn nyheter fra Dagbladet enn VG, så er det strengt tatt Dagbladet sin feil, for eksempel fordi de bruker altfor svære bilder. Det skyldes ikke at Telenor har bestemt at nyhetene fra Dagbladet skal lastes saktere enn VGs fordi VG betaler mer.

Neutral Response

Slik har praksisen vært siden internettets begynnelse.

… MEN

14. desember stemte forvaltningsorganet for telekommunikasjon i USA, FCC - du kan se på dem som et slags konkurransetilsyn for internett - for å fjerne reguleringene som sikrer et nøytralt internett. (Den norske versjonen av FCC er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, det som fram til 2014 het Post- og teletilsynet). Se for deg at folk med bredbåndsabonnement hos Get opplevde at Netflix' Stranger Things lastet mye tregere enn Gets egen online filmleiebutikk.