Bildet ovenfor viser hvordan nynazistene i «Den nordiske motstandsbevegelsen» (DNM) ønsker å fremstille seg selv etter at de natt til 9. april hang opp flere bannere med hakekors og teksten «Vi er tilbake», blant annet i Kristiansand.

Tre sentrale medlemmer ble samme natt stoppet av politiet og siktet etter den såkalte rasismeparagrafen. I straffelovens paragraf 185, som helt konkret omhandler hatefulle ytringer, blir ytringer forstått som både verbale og skriftlige ytringer, men også symboler. I sin begrunnelse for siktelsen opplyser politiet i Agder at det nettopp er «bannere med nazi-symbol» som har vært utslagsgivende.

Dette er trolig første gang at noen er siktet etter den såkalte rasismeparagrafen på grunn av symbolbruk, mener politiadvokat Kai Spurkland, som er doktorgradstipendiat ved Politihøgskolen i Oslo.

– Ja, jeg er temmelig overbevist om at dette er første gang symbolbruk alene blir prøvet, selv om det kan finnes tidligere eksempler på at symboler og andre ytringer har blitt sett i sammenheng, sier han til Filter Nyheter.

• Se oversikt over hvilke symboler nynazistene benytter seg av nederst i saken.

Bruker hakekorset – «fremstår som ny omdreining»

Hakekorset som sådan er ikke forbudt i Norge, men i denne og lignende saker blir konteksten helt avgjørende for om politiet kan ta affære.

– I denne saken dreier det seg om et originalt nazi-symbol, svastikaen, fremsatt i en setting hvor det kan kobles til den nazistiske ideologien. De...