Nasjonalister ble valgvinnere i Sverige – nå samtaler SD om å støtte regjering

NEST STØRSTE PARTI: Det nasjonalistiske partiet Sverigedemokratene er valgets største vinner i Sverige, med om lag tre prosentpoeng framgang fra 2018, til over 20 prosent, og en nyvunnen status som landets nest største parti. (Se selve opptellingen her og forflytningene i velgergruppene i SVTs valgdagsundersøkelse her.).

Selv om alle de tre borgerlige partiene Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna gikk tilbake fra forrige valg, samtidig som statsministerens Socialdemokraterna går fram til over 30 prosent, kan det altså bli maktskifte (med ett mandats margin!), med SD som antatt støtteparti. Det skjer hvis fordelingen slik den ser ut nå står seg gjennom telling av utenlandsstemmer og sene forhåndsstemmer. Samtalene om høyresidens regjeringsgrunnlag er allerede i gang, der Liberalerna som ventet holder fast på å hindre SD i å få ministerposter i en eventuell Ulf Kristersson-regjering.

Sverigedemokratene ble grunnlagt av personer fra nazistiske og fascistiske miljøer, og var langt inn i 2000-tallet preget av dokumenterte bånd til høyreekstremisme. I alle år etter at Jimmie Åkesson i 2012 erklærte «nulltoleranse» for rasisme i partiet har stadige avsløringer av SD-politikere med hang til raseideologi, muslimhat eller nazisme sådd tvil om partiledelsens vilje til å aktivt luke ut kandidater med brune holdninger. Så sent som i denne valgkampen har Expo også beskrevet hvordan sentrale partirådgivere har flørtet åpenlyst med «alternative medier» knyttet til raseideologiske miljøer.


FIKK DU MED DEG DENNE? Monstermaster, vindturbiner og limtrebruer får ha oss unnskyldt: Strømkablene som går i vannet på den norske sørlandskysten for å dukke opp igjen i Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark må være Norges mest omdiskuterte tekniske installasjoner. Mindre kjent er det at den norske staten også eier strømkabler mellom andre land – nemlig Tyskland og Sverige. Den såkalte baltiske kabelen i Østersjøen ble norsk i forbindelse med oppgjøret da Statkraft kjøpte et svensk kraftselskap av tyske E.on på 2000-tallet, og har ligget der og gjort lite ut av seg helt til strømprisene smalt i været etter invasjonen av Ukraina i februar. Nå har den plutselig flaskehalsinntekter i milliardklassen, og svenskene spør seg hvorfor det er det allerede velholdte broderfolket i vest som får skumme fløten mens sørsvenske kraftkunder flås levende. Det er en mager trøst at heller ikke vi får nyte godt av inntektene, så lenge det pågår en tvist med den tyske kraftforvaltningsetaten om hvor mye som må re-investeres i nettet. Les mer i vår sak her.


  • Nå får du enda mer stoff om kraftkrise og strømpriser ved å abonnere på Filter! Hver torsdag fremover samler vi de viktigste nyhetene på feltet og serverer dem i spalten Filter KALDDUSJ, som er tilgjengelig for abonnenter på web og mail. Klikk her for å lese mer!

KREMLS STORE NESESTYVER: En hel verden satt måpende og så på at Ukraina slo tilbake mot den russiske invasjonsstyrken i Kharkiv-regionen i helga, og på kort tid gjenerobret store områder og viktige knutepunkt som Kupiansk og Izium. Siden søndag har fremrykkingen ifølge det ukrainske militæret fortsatt, med flere enn 20 nye landsbyer inntatt. Generalstaben hevder at russiske styrker har lidd store tap og i stor grad har trukket seg tilbake i de østligste delene av Donbas-regionen, der de nå synes å konsentrere sin ildkraft. Det russiske forsvarsdepartementet har ifølge New York Times selv publisert et kart som viser at de har trukket alle styrker tilbake over Oskil-elven og oppgitt en hovedforsyningslinje. Fra Pentagon og Det hvite hus advares det likevel mot antagelser om at ukrainerne vil klare å besette hele øst-Ukraina.

Russland avfyrte søndag kveld 11 missiler mot kraftverk og annen infrastruktur, og mørkla store områder i det Volodymyr Zelenskyj omtaler som rene terrorhandlinger. Det meldes i dag om missilnedslag sentralt i Kharkiv by.


VIL STANSE «RACE TO THE BOTTOM»: Tyskland og Frankrike vil gå foran og innføre en minstesats på selskapsskatt. Forslaget om at alle land skal skattlegge selskapers inntekter med minst 15 prosent, og slik forhindre at enkeltstater underbyr hverandre for å trekke til seg multinasjonale bedrifter, er blokkert på EU-nivå av Ungarn. «Vi anbefaler sterkt en europeisk tilnærming og forsøker å overbevise alle medlemsstater, særlig én», sa den tyske finansministeren Christian Lindner i forkant av EUs finansministermøte i Praha før helga. «Vi har tatt avgjørelsen om å innfære en minstesats på selskapsskatt i Tyskland selv om det ikke er en omforent europeisk forståelse om saken, og jeg tror flere er åpne for en liknende tilnærming», sier Lindner, ifølge Reuters. Hans franske kollega Bruno Le Maire sier landet vil ha minstesatsen på plass allerede neste år.


UNGT POLITIKERTALENT SIER STOPP: Som AUF-er unnslapp Tarjei Jensen Bech å bli skutt i beinet og å falle ned et ti meter høyt stup på Utøya. I dag må Bech tåle trakassering og meldinger av typen «synd Breivik ikke traff bedre» i sitt daglige virke som fylkesordfører i Troms og Finnmark. Nå sier han at nok er nok, og trekker seg som toppkandidat for Arbeiderpartiet. «Store deler av årsaken er at jeg synes debattklimaet med kommentarfelt og sosiale media har blitt alt for tøft. Så tøft at jeg har slitt med angstanfall og angst», skriver 30-åringen i en Facebook-post. Stortingsrepresentant Masud Gharahkhani er blant dem som har respondert på nyheten med nye oppfordringer til et oppgjør med hets og hatefulle ytringer.


Prøve vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.