Murring i Ap-rekkene etter historisk dårlig valg

AP-ORDFØRERE KREVER OPPVASK: Stadig flere Arbeiderparti-ordførere tar til orde for intern oppvask etter det historisk dårlige valget. De avtroppende ordførerne i Skien og Porsgrunn, Hedda Foss Five og Robin Kåss, beskriver overfor VG resultatet som et «katastrofevalg» for Grenlandsregionen. De mener partiledelsens analyse av at vi er inne i urolige tider er for enkel, og trekker fram en rekke saker der de mener regjeringen har prioritert feil: Både i oppdelingen av kommuner og fylker, ulike barnehagepriser ulike steder og nye politistasjoner i strid med politifaglige råd. Five og Koss mener imidlertid at problemene ikke handler om partileder Jonas Gahr Støres lederstil. 

Også Lillestrøm-ordfører Jørgen Vik mener regjeringens manglende popularitet har påvirket valget lokalt. Tana-ordfører Helga Pedersen, som nå kan miste ordførerkjedet, sier det er nærliggende å tro at dette er prisen for Melkøya. Den avtroppende Arbeiderparti-ordføreren i Ålesund, Eva Vinje Aurdal, tror regjeringssamarbeidet med Senterpartiet kan ha påvirket Aps nedgang i kommunen. 


«NOREGS NAPOLI»: Dårlige nyheter i kø for Høyre i Bergen, som mandag så ut til å ha grunnlag for å avløse Ap/Venstre/Krf/MDG-byrådet: Etter fintelling seint i går mistet Høyre og Bergenslista mandater til henholdsvis MDG og Venstre, noe som setter Christine Meyer (H) i en heller kinkig forhandlingssituasjon for å stable et flertall på beina. I dag ble det dessuten klart at en av de innvalgte Høyre-kandidatene – tidligere byrådsleder Martin Smith-Sivertsen – ikke var folkeregistrert i Bergen på valgdagen og blir fratatt plassen. Siden alle slengerne Smith-Sivertsen fikk må strykes, kan det påvirke mandatfordelingen, skriver Bergens Tidende. «Dramaet er ikke over i Noregs Napoli»konstaterer avisas kommentator Hans K. Mjelva. 

En liknende situasjon har oppstått i Trondheim, der INPs toppkandidat har vist seg å ha adresse i feil kommune. Bystyresekretariatet sier til Nidaros at det ikke er avgjort om han mister plassen.


Tegn et abonnement på Filter Nyheter! For kr. 100,- i måneden får du både papirmagasin i posten og nyhetsbrev til frokost. Abonnementet kan du si opp når som helst. Klikk her for å lese mer!


VIL BEKJEMPE MENNESKESMUGLING: I sin tale om unionens tilstand i formiddag, påpekte Europakommisjonens president Ursula von der Leyen at EUs politikk på migrasjon og menneskesmugling var 20 år gammel og moden for oppdatering. Menneskesmuglerne «tiltrekker seg desperate mennesker med sine løgner og setter dem avgårde på dødelige ruter på tvers av ørkenen eller på båter som ikke er egnet for havet», uttalte presidenten, og sa at Kommisjonen planlegger en internasjonal konferanse om å bekjempe menneskesmugling.

I løpet av timen talen varte, var von der Leyen innom en rekke temaer, som EUs konkurranse med Kina om produksjon av elektriske biler, der EU ville «forsvare Europas industri mot kunstig lave priser», og det gledelige faktum, for EU, at unionen nå tiltrekker seg flere investeringer innen ren hydrogen enn USA og Kina sammenlagt. Om EUs støtte til Ukraina det siste halvannet året, sa hun at EU hadde tatt steget til en «geopolitisk union». Om utvidelsen av EU til ytterligere medlemmer, inkludert Ukraina, og flere søkerland fra Balkan, sa presidenten at blokken måtte se på hvordan de kunne operere med mer enn 30 medlemsland og at en ny utvidelse også måtte være «en katalysator for fremskritt»

Von der Leyen kommenterte ikke på om hun kommer til å søke en ny periode som president ved EU-valget neste år.


VIL HJELPE KIM MED SATELLITTER: Som om det ikke var signal nok at de faktisk møttes på en rakettoppskytingsbase, bekreftet Vladimir Putin på Kosmodrom Øst i dag at samtalen med Kim Jung-Un dreide seg om hvordan Russland kan bidra til Nord-Koreas ønske om egne overvåkingssatellitter i bane rundt Jorda. Minst to ganger i år har det isolerte kommunistdiktaturet forsøkt å skyte opp slike satellitter, som ved begge tilfeller har havnet i havet istedet for i rommet.

Spørsmålet er hva Kreml får igjen for bistanden, ut over en sjelden venn i det internasjonale samfunnet (de to statslederne kalte hverandre «kamerater», og Putin skal gjentatte ganger ha minnet Kim på at Sovjetunionen i sin tid var første stat til å anerkjenne Nord-Korea) – vestlig etterretning mener det pågår samtaler om våpenhandel, selv om begge parter avviser at noe slikt er på trappene. På direkte spørsmål fra russiske journalister om militært samarbeid er aktuelt, nøyde den russiske presidenten seg med å si at Russland forholder seg til internasjonale avtaler, men at det «finnes muligheter å utforske».


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.