Robert Mugabes deadline for å trekke seg som president i Zimbabwe, utløp klokka 11 i dag norsk tid uten at landets diktator gjennom nesten 40 år ga noe tegn til å gå av frivillig.
Dermed vil hans eget parti, hvis de holder ord, stevne diktatoren for riksrett for brudd på grunnloven.
- Dette er et utdrag fra Filter Nyheters daglige nyhetsbrev. Meld deg på her for å få det rett i innboksen.
Mugabe sjokkerte landet ved å tviholde på embetet i en tv-sendt tale søndag. Der var det forventet at 93-åringen, som har hatt makta i landet siden 1980, kunngjorde at han gikk av med pensjon. Det skjedde ikke.
I forrige uke ble Mugabe satt i husarrest av Hæren, etter at å ha provosert mange ved å avsette konkurrenter til kona Grace Mugabe som landets neste overhode. Ikke minst vakte det reaksjoner da visepresident Emmerson Mnangagwa ble sparket. Han som regnes som en krigshelt og har tette bånd til militæret.
Mnangagwa, som er kjent under tilnavnet «Krokodillen», blir ansett som en mulig ny president i landet.
Selv om Grace tilhører en yngre og kanskje mer progressiv generasjon enn den som kjempet for landets frigjøring i krigen på 60- og 70-tallet, har hun havnet i vrangstrupen på mange med sin overdådige livsstil, og lørdag var det store demonstrasjoner med krav om at Mugabe-paret måtte frasi seg makta.
Det kreves simpelt flertall i Senatet og nasjonalforsamlingen for å starte etterforskningen av om presidenten har brutt grunnloven, mens 2/3 av representantene må stemme for å fjerne ham dersom etterforskerne kommer fram til et ja. Mugabes parti, som tidligere har stanset alle forsøk på å trekke Mugabe for retten, har overveldende flertall.
Riksrett vil likevel være en møysommelig og langtekkelig prosess, advarer tenketanken Veritas Africa.
