Ordet «regjeringskaos» er ofte en overdrivelse, men nå snakker vi. Tirsdag ble Socialdemokraternas Stefan Löfven nedstemt som statsminister i Riksdagen, fordi Sverigedemokratene på vippen stemte sammen med de borgerlige. Det er første gang dette skjer i Sverige. Men ingen vet nå hvem som kommer til å styre landet om noen uker eller måneder, og Löfven lanserte seg umiddelbart som statsministerkandidat igjen. La oss prøve å forklare:

Dette har skjedd:

Da den borgerlige regjeringen gikk av i 2014 fordi de rødgrønne ble større, nektet Sverigedemokratene – som hadde havnet på vippen – å stemme for det rødgrønne budsjettet. De var dermed i ferd med å utløse nyvalg. Situasjonen ble til slutt løst ved at alle unntatt SD og Vänsterparrtiet inngikk et forlik som innebar at Löfvens regjering fikk gjennom et budsjett å styre på som minoritetsregjering. («Desemberoverenskomsten»).  Noen slik avtale finnes ikke i dag. Den rødgrønne blokken – Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet – som utgjør mandatene bak dagens regjering (S+Mp), fikk også i riksdagsvalget 9. september i år flere stemmer og, såvidt, flere mandater enn de fire borgerlige partiene (Moderaterna, Kristdemokraterna, Centerpartiet og Liberalerna). Sverigedemokratene, som ingen vil samarbeide offisielt med, fikk 17,5 prosent i valget og 62 mandater i Riksdagen. Det gjør at den grunnleggende situasjonen er den samme før valget: Det er fremdeles umulig for noen av de tradisjonelle blokkene å danne regjering uten en form for ekstern støtte – enten på tvers av konstellasjonene, eller fra SD. Löfven valgte altså ikke å gå av frivillig, og synliggjorde dermed at de borgerlige måtte ha hjelp av SD til å felle ham.

Slik er prosessen videre:

Etter at han tirsdag ble nedstemt av Riksdagen, leder Stefan Löfven likevel det som nå er en ove...