Selv om ryktene hadde gått en stund, gikk det et kollektivt gisp gjennom internasjonal politikk da president Donald Trump torsdag kveld tvitret at Fox News-kommentator og tidligere FN-ambassadør John Bolton faktisk blir ny nasjonal sikkerhetsrådgiver.

Sveriges eks-utenriksminister Carl Bildts første reaksjon var å spørre etter nærmeste bomberom:

Forgjengeren som nå får sparken, H.R. McMaster, er også regnet som «hauk» i sikkerhetspolitikken, men Bolton er på et eget nivå.

«Det finnes få personer som er mer tilbøyelige enn Bolton til å lede dette landet inn i krig. Valget av ham er en vel så bekymringsfull beslutning som noen andre Trump har gjort så langt», skriver New York Times i sin lederartikkel fredag.

Her er noen av grunnene til at mer diplomatisk anlagte politikere og diplomater får hetta av tanken på den tidligere FN-ambassadøren fra Bush-æreaen som Trumps viktigste krig-og-fred-rådgiver i 2018.

1) Bomb Nord-Korea

For under fire uker siden argumenterte Bolton i en kronikk for å gå til forkjøpsangrep på Nord-Korea.

«Det er helt legitimt for USA å respondere på den nåværende «forutsetningen» framsatt av Nord-Koreas atomvåpen, gjennom å angripe først. (…) Gitt hullene i USAs etterretning om landet burde vi ikke vente til siste minutt», skrev Bolton.

Han er ikke alene blant militaristiske republikanere om å mene at diktaturet bør styrtes militært for så å «gjenforene» Nord- og Sør-Korea under sistnevntes styring, men det er oppsiktsvekkende at Trump nå tar inn en mann med angrip-før-de-gjør-det-tilnærmingen i sin innerste krets, like før bebudede diplomatiske samtaler med Kim Jong-Un i mai.

Bolton har tidligere uttalt at dialog med Nord-Korea er bortkastet tid.

2)Bomb Iran

I 2015 tok Bolton til orde for luftangrep i Iran, i stedet for Obama-administrasjonens diplomatiske innsats for å stagge atomvåpenprogrammet.

«Vi har fryktelig dårlig tid, men et angrep kan ennå lykkes», skrev han da. Bolton mener i likhet med Trump og hans nye utenriksminister(kandidat) Mike Pompeo at USA skal trekke seg ut av hele Iran-avtalen.

Så seint som i januar i år skrev han at USAs politikk burde være å «gjøre slutt på Irans islamske revolusjon før 40-årsdagen». Det er februar neste år.

 

3) Bomb Irak

Bolton er kjent som en helhjertet tilhenger av Irak-krigen, både i opptrappingen for 15 år siden og – ikke minst – den dag i dag, tross at krigen ble til gjennom usanne etterretningsrapporter og ble en hengemyr for USA (for ikke å snakke om den irakiske sivilbefolkningen).

– Jeg mener fremdeles beslutning om å styre Saddam var riktig, sa Bolton i 2015.

Det er noe uklart om Bolton selv var med på å overtale George W. Bush til å vektlegge den mest famøse, britiske versjonen av løgnen om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. (Etter terrorangrepet i USA 11. september 2001).

Men det er ingen tvil om at han i den daværende rollen i Forsvarsdepartementet bidro til å bygge grunnlaget for invasjonen og bagatellisere hvor omfattende amerikanernes tilstedeværelse etter en seier kom til å bli. «Jeg forventer faktisk at USAs rolle blir ganske minimal», sa han i 2002 om krigen som i praksis skulle vise seg  å vare i nesten ni år.

4) Politisk bruk av etterretning

I 2002 prøvde Bolton å sparke/omplassere en CIA-analytiker som mente det ikke var dekning for Boltons ønskede konklusjon om at Cuba både hadde utviklet biologiske våpen og eksportert dem til andre av USAs fiender.

Den potensielt svært farlige feilslutningen føyer seg til mange eksempler der Bolton ifølge kilder rundt ham har vært mer opptatt av å plukke opplysninger som kan tolkes til fordel for militær inngripen, enn å finne ut hva som faktisk stemmer.

5) Åpen for snikmord

I et intervju i 2011 argumenterte den tidligere FN-ambassadøren for at det er smutthull i presidentforordningen (fra Gerald Ford) som forbyr amerikanere å utføre politiske attentater.

6) Flørt med islamhat

Bolton er en populær taler i «anti-jihadist»-bevegelsen.

I 2010 skrev han forordet til boka «Obama-administrasjonens krig mot Amerika» av Pamela Geller og Robert Spencer, to islamfiendtlige aktivister som i Norge er best kjent som viktige inspirasjonskilder for Anders Behring Breivik.