Klart for løslatelse av gisler på den første rolige dagen i Gaza på 7 uker

Israelske styrker inne på Gaza-stripen, november 2023. Foto: IDF

Våpenhvilen på Gaza trådte i kraft klokka 07.00 i dag tidlig (lokal tid), med nye luftangrep og drap på barn og andre sivile helt opp til det avtalte klokkeslettet. 

I løpet av ettermiddagen er det ventet at de første isralske gislene – holdt av Hamas siden terrorangrepet 7. oktober – vil bli løslatt. I løpet av de fire døgnene våpenhvilen er avtalt å vare, skal 50 gisler løslates, mens Israel vil løslate 150 palestinske fanger fra sine fengsler. For hver tiende gissel Hamas løslater ut over dette, vil våpenhvilen forlenges én dag, dog maksimalt ti, i henhold til avtalen mellom partene. Hundrevis av lastebiler med nødhjelp skal nå inn via den egyptiske grensepasseringen Rafah.

Den israelske regjeringen har gjort det klart at intensjonen er å fortsette angrepene på Hamas når våpenhvilen er over. Mens den er i effekt, er israelske soldater på plass blant annet for å hindre at innbyggere tar seg til den nordlige delen av det palestinske territoriet.


VIL UNNGÅ ISKALD KRIG:– For tiden er det veldig krevende. Det betyr at vi må tenke annerledes om vår plass i nord. Det sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Filter Nyheter om Russlands ambisjoner om å bli en arktisk stormakt. På bare seks år har Russland bygget 475 militære anlegg på fire av landets arktiske øyer. Blant dem er en 14 000 kvadratmeter stor militærbase på øygruppen Frans Josefs land, øst for Svalbard. Det er ikke bare Russland som interesserer seg for Arktis om dagen. Stormakter som Kina følger med på mulighetene som åpner seg med mer seilbar sjø i Nordishavet og bedre tilgang til ressurser på havbunnen når isen smelter. 

Klimaendringenes sikkerhetspolitiske konsekvenser i nordområdene var tema da Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) avholdt årets klima- og sikkerhetskonferanse onsdag. Der deltok også forsker Marius Nyquist Pedersen, som nylig ga ut en rapport om temaet: – Til nå har land ønsket å holde Arktis fredelig og vedlikeholde gode, lokale forhold. Vi har hatt dette begrepet om «arktisk eksepsjonalisme». Det er ikke sikkert at det vil holde i framtiden, sier Pedersen til Filter Nyheter. Les hele artikkelen her.


BRUKER MER PÅ OLJE OG GASS: Ifølge Det internasjonale pengefondet har subsidier til fossilt brensel bare økt siden verdens nasjoner ble enige om å avvikle dem under klimatoppmøtet COP26 for to år siden. Nå brukes 7,1 prosent av verdens totale brutto nasjonalprodukt på slike subsidier. Forklaringen er ikke at en mektig og lyssky oljelobby holder verden som gissel, men den enkle og ubehagelige sannheten at vi er håpløst avhengige av olje og gass. Bakteppet er energikrisen, blant annet forårsaket av krigen i Ukraina, og behovet for å sikre at industri og husholdninger har nok energi. Den eksisterende og tilgjengelige energien er i overveiende grad fossil. Klikk her og les mer om dilemmaet i ukas utgave av ELENDIG FREDAG, vår faste spalte med (som oftest) deprimerende klimanyheter. 



MISTER IKKE ETTERLØNN: Byrådslederens kontor i Oslo har avgjort at Raymond Johansen (Ap) ikke får kutt i etterlønna fra kommunen, selv om han har meldt fra om at skal ta to ubetalte oppdrag for sin nye arbeidsgiver i etterlønnsperioden. Det melder Aftenposten i dag.

Den tidligere byrådslederen varslet i går at han begynner i sin nye jobb i Norsk Folkehjelp allerede 1. januar, og vil dermed motta etterlønn i to måneder istedet for de maksimale tre. Johansen avstår også fra mellomlegget, altså utbetalingen mellom den dårligere og den bedre betalte jobben, opplyser han til VG

Det skjer etter at den tidligere byrådslederen først fikk innvilget maks etterlønn – nesten 400 000 kroner – fra Oslo kommune. Han var da åpen om at han hadde søkt om pengene for å få en pause mellom jobbene (eller «roe kålrabien litt», som de sier på Oslo øst).


Prøve vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.