Johan H. Andresen, eier, styreleder og tidligere konsernsjef i investeringsselskapet Ferd, reagerer kraftig på Resett-investorenes begrunnelse – eller mangel på sådan – for å finansiere Helge Lurås’ omstridte nettsted.

Andresen er en av Norges rikeste menn, har bidratt til å finansiere den liberalkonservative avisen Minerva og har tidligere reagert på det han mener er rasisme i det norske ordskiftet. Selskapet hans har også investert i norsk PENs nye fond for ytringsfrihet.

I et intervju med Filter Nyheter sier Andresen at det er «pussig» at mange av Resett-investorene ikke velger å ytre seg, til tross for at de som har snakket sier pengeplasseringen handler om ytringsfrihet:

– Det må bety at disse investorene stort sett er enige med både redaksjonen og kommentarfeltene, men foretrekker å finansiere disse plattformene heller enn å stå der rakrygget og ytre meningene selv, sier Andresen.

 Dessverre finnes det historiske eksempler på at finansiering av visse meninger resulterer i noe helt annet enn friheter, legger han til.

  • Filter Nyheter har viderebrakt synspunktene som fremkommer i denne artikkelen til Resett-investorene som ble kontaktet i forbindelse med forrige sak. Vi oppdaterer denne artikkelen dersom de ønsker å komme til orde med tilsvar.

Ville bidra til «mediemangfold»

I artikkelen er samtlige aksjonærer i Resett bedt om å forklare sin motivasjon for å bruke penger på det kontroversielle selskapet, og kommentere kritikken det har fått i offentligheten etter oppstarten i 2017.

Med redaktør Helge Lurås i spissen har nettstedet stått bak det Norsk redaktørforening kaller «gjentatte brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner»; formidlet tilbud store pengebeløp for å få kilder til å stille opp, oppfordret leserne til å boikotte andre medier, utlevert tingrettsdommere, blitt anklaget for å fyre opp netthat mot enkeltpersoner og tillatt innlegg som unnskylder terror  (Lurås har avvist denne kritikken, ut over ved ett tilfelle å innrømme at han har tatt lærdom av en fellelse i Pressens faglige utvalg).

Mens seks av investorene ikke ønsket å svare på Filter Nyheters spørsmål, forklarte blant annet milliardærene Jan Haudemann-Andersen og Asmund Haare at støtten til nettstedet dreier seg om å bidra til mediemangfold.

Andresen: Naivt å tro at mangfold er målet

Det er en forklaring Johan H. Andresen mener vi må ta med en klype salt.

– Det å tro at mangfold er det egentlige mål for disse investorene er vel litt naivt. Nå er jo jeg en av de få i næringslivet som blir kritisert av både ytre høyre og ytre venstre, og av og til samtidig, så jeg kan saktens underskrive på at mangfold kan oppleves som både krevende og oppløftende. Likevel, mangfold i seg selv er ikke en garanti for hverken substans eller opplysning, sier han.

Andresen undestreker at han mener mangfold er bra, men at det ikke betyr at man bør løfte fram hva som helst.

– Forskjellen på disse investorene og meg er nok at selv om vi kan være enige om at mangfold i kanaler og stemmer er bra, så synes jeg ikke at man skal tolerere, oppmuntre, eller legge til rette for spredninger av alle verdier, uansett hvor pillråtne de er. Dette er vel egentlig forskjellen på bare frihet, og frihet og ansvar, sier han.

– Aksjonærer som gjennom et styre har ansatt en redaktør som helt tydelig har fått ett oppdrag som representer alt annet enn mangfold, kan derfor ikke fraskrive seg alt ansvar for det som faktisk utspiller seg på deres nettsider og eventuelle konsekvenser det måtte få, sier Andresen.

Har ikke «sterkt forhold» til VV-brudd

De største aksjonærene i Resett er i dag, ifølge aksjeeierboka Filter Nyheter har fått innsyn i, kaffe-arving Lars Ketil Staff gjennom sitt selskap Staff Gruppen, og den profesjonelle investoren Haudemann-Andersen gjennom sitt selskap Datum Invest. De eier omtrent 23 prosent hver av selskapet.

Der Staff først ba om å få oversendt våre spørsmål på SMS, for deretter å ikke svare, forklarte Haudemann-Andersen at han ser på Resett som et sted man får «en annen vinkling og andre fakta enn du får andre steder».

– Ønsker man å danne seg et sant bilde av virkeligheten må man forholde seg til flere medier, understreket Haudemann-Andersen, som sier han «ikke har noen formening» om Resetts oppfordring til sine lesere om tvert imot å unngå å lese andre medier og «ikke har noe sterkt forhold» til bruddene på Vær varsom-plakaten – norsk presses omforente etiske regelverk.

Haudemann-Andersen kommenterer Resetts omdiskuterte kommentarfelt-policy som et generelt problem for flere medier og «ikke et enkelt spørsmål».

En annen stor Resett-eier er Christian Mikkel Dobloug, arving til en millionformue og tidligere kommunestyrepolitiker for Venstre. Han eier 18 prosent av selskapet og er tidligere styreleder. Dobloug skriver i en lang kommentar til Filter Nyheter at han mener meningsbrytningen bør være så fri som mulig, innenfor lovens rammer, og at det ikke er journalisters oppgave å være «smakspoliti».

Dobloug sier han tror Resett blir en lønnsom investering, «både økonomisk og for samfunnet» og viser til «Resett-plakaten», som styret har utarbeidet, øyensynlig som en rettesnor for redaksjonens arbeid.

Som svar på Johan H. Andresens uttalelser til Filter Nyheter, skriver Dobloug følgende: «Det er synd at Andresen lar seg bruke av et marginalt nettsted med politisk agenda. Jeg kjenner Andresen og hans familie og har derfor ikke noe mer å tilføye. Ha en fortsatt fin dag».

Den fjerde største investoren i Resett, Håkon Wium Lie, responderte på vårt spørsmål om motivasjon ved å vise til en tweet:

Om kritikken fra Andresen, skriver Håkon Wium Lie følgende i en e-post til Filter Nyheter:

– Denne motivasjonsanalysen holder ikke, det blir som å si at alle lisensbetalere er «enig» i alt NRK gjør. Selv betaler jeg lisensen med glede, men mener likevel at mediamangfoldet i Norge bør utvides. Ofte går journalister i flokk med politikere, som da Norge bombet Libya. Norske medier og politikere demoniserer også Russland, et naboland vi bør kunne ha gode relasjoner til.

Han tillegger at Resett-redaktør Helge Lurås har vært «svært klartenkt» i disse spørsmålene.