FØR TENKTE JEG IKKE så ofte på hva et fedreland er og hvorfor man må elske det. Det er som om dette er helt grunnleggende for ethvert menneske: å elske sitt fedreland.
Gjør du ikke det er du et utskudd på samfunnet, et annenrangs menneske eller noe annet ubestemmelig, siden du ikke har noe eller noen å kjempe for. Det er overhodet ikke viktig hvem du er eller hva du jobber med, hva dine politiske preferanser er, om du støtter Putin, eller om du vet forskjell på et autoritært og et totalitært regime – alle skal elske. Så også jeg elsket Russland. Jeg trodde at jeg elsket.
Ordet «fedreland» kan bety forskjellige ting. Det «lille fedrelandet» er de stedene jeg ble født og vokste opp: Belgorod og Severodvinsk. Dette avleirer seg i hukommelsen og er «utgangspunktet» for ethvert menneske, og er dermed hjemlandet, fedrelandet.
Men det finnes også det «store fedrelandet», og det er landet eller området der du uhindret kan studere, jobbe, skape eller bare leve.
Dette er kulturen du har vært en del av siden fødselen, og språket du snakker med omverden på. Det er nok dette man burde elske. Men denne kjærligheten kan likevel ikke være blind. Relasjoner må jobbes med, de må bygges – partnere må verdsette og forbedre hverandre. Denne tilliten som dannes i en relasjon, skaper kjærlighet.
Fortsette å lese (gratis)
Vi vet det er kjedelig å registrere seg, og vi skulle ønske vi slapp å be deg om å logge deg på! Men som en liten avis med kvalitetsjournalistikk er vi helt avhengig av direkte kontakt med lesere. Vit dette: Vi kommer aldri til å selge kontaktinformasjonen din til andre, og vil bare bruke den til å sende deg nyhetsbrev og informasjon om vår journalistikk, og muligens rette en haug med annonser mot deg i sosiale medier. (Les vår personvernerklæring)
Harald S. Klungtveit
Redaktør
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring.
