Både spillselskapet Blizzard og basketballigaen NBA har den siste uka figurert i flere nyhetsfeeder enn de som er dedikert spill og sport. Men ikke av årsaker de setter pris på.

Ved å straffe en gamer som brukte en offisiell live-stream til å ytre sin sympati for demokratibevegelsen i Hong Kong og tvinge en manager til å slette en tweet om samme sak, har de tvert imot satt vestlige selskapers unnfallenhet overfor Kina på dagsordenen.

Men Blizzard og NBA er langt fra alene om å frykte å havne i unåde hos styresmaktene i verdens største land. 

Tvert imot virker det å bli stadig vanligere å gjøre små og store innrømmelser for å sikre seg mot sanksjoner som kan ramme profitt-mulighetene i verdens mest folkerike land.

Og det handler ikke bare om Hong Kong – også Tibet, Taiwan og studentmassakren på Den himmelske freds plass i 1989 tilhører kategorien politisk ukorrekt i Kina og må behandles med silkehansker av alle som drømmer om å selge noe til kinesere.

Blant annet inspirert av denne redditbrukeren og hens Business Hall of Bootlickers, og denne Business Insider-saken, har vi tatt på oss å uhøytidelig rangere et knippe vestlige selskaper og andre institusjoner etter deres evne til å danse limbo under den kinesiske fornærmelsesstangen.

Ganske føyelige: Tyske bilfabrikanter, amerikanske flyselskaper og en lang rekke moteselskaper

Løpeskomerket Asics, butikkjeden Zara og luksusmerker som Calvin Klein, Valentino, Versace og Swarowski er blant dem som har beklaget at de tidligere har oppført Taiwan, Hong Kong, Macau og/eller omstridte øyer i Sør-Kina-havet som separate fra Kina på sine nettsider. Beklagelsene har kommet via merkenes offisielle kontoer på Weibo, det kinesiske svaret på Twitter.

Nettstedet What’s on Weibo har en rekke andre eksempler fra moteverdenen på det samme. Flere av dem skal ha blitt pekt ut i en kampanje på Weibo for å få flere utenlandske selskaper til å innordne seg den såkalte ett Kina-policyen, som understreker at landet er udelelig.

Eksempler på merkevarer som mer eller mindre i det stille skal ha gjort endringer på sine nettsider for imøtekomme ett Kina, uten å dermed gå ut og beklage seg, er mange. Men de amerikanske flyselskapene Delta, American Airlines og United gikk et skritt lenger da de fjernet alle henvisninger til Taiwan fra sine bookingsider, og nå bare omtaler destinasjonen som Taipei – navnet på hovedstaden på øya.

Også bankgiganten JP Morgan nekter nå sine ansatte å referere til Hong Kong, Macau eller Taiwan som separate land.

Det er gått politikk i hvordan flyselskapene presenterer Taiwan på sine nettsider. Foto: Hsinyu Chuang (CC BY-SA 2.0)

I en særstilling står kanskje Mercedes, som beklaget overfor Kina at de gjenga et visdomsord fra Dalai Lama i en Instagram-post («look at situations from all angles, and you will be more open»). Dalai Lama er som kjent ikke bare nobelprisvinner og sitatmaskin for motivasjonsplakatindustrien, men også et symbol på tibetansk samhold og frigjøringskamp, og lever av den grunn i eksil i India.

Temmelig føyelige: Skatemerket Vans, kameraprodusenten Leica og landet Norge

Amerikanske Vans lever godt på sin kopling til skateboard, BMX, surf og alt annet som gir assosiasjoner til en bekymringsløs actionsport-tilværelse i California. Like bekymringsløs var ikke gjennomføringen av en nettbasert konkurranse om å designe nye Vans-sko: Bidrag som inneholdt enten Hong Kongs nasjonalblomst eller de gule paraplyene som er brukt som et symbol på demokratibevegelsen, ble nemlig fjernet fra konkurransen. De ble ikke ansett av selskapet for å være i tråd med kjerneverdier som respekt og toleranse.

Dette skodesignet ble fjernet fra Vans’ «Custom Culture»-konkurranse fordi det ble oppfattet som en støtte til demonstrantene i Hong Kong.

Den tyske kameraprodusenten Leica har på sin side et renomme for driftssikre kompaktkameraer og høy stjerne blant kravstore pressefotografer. Å dramatisere historien bak noen av historiens mest ikoniske pressefotografier burde derfor være midt i blinken når merket skal lage reklame. Men når selskapet har et lukrativt samarbeid med kinesiske Huawei om å lage kameramobiler og reklamefilmen tar for seg «Tank Man», bildet av den enslige opprøreren som stiller seg foran stridsvognene på Den himmelske freds plass under massakren i 1989, blir det trøbbel. Ifølge en Hong Kong-avis reagerte kinesiske myndigheter på reklamefilmen med å sperre alle visninger av den på kinesiske sosiale medier og gjøre selve navnet «Leica» umulig å poste på Weibo. Dermed gikk kameraprodusenten ut og tok avstand fra filmen.

I dag er Den himmelske freds plass i Beijing et turistmål. For 30 år siden var plassen åsted for et studentopprør som endte med blodbad. Foto: Shankar S (CC BY 2.0)

Nok et globalt premium-brand, Norge, har en broket historikk på å stå opp mot Kinas uryddige forhold til menneskerettigheter. I 2010 ble landet, som er glade i å bruke sin vertskapsrolle for Nobels fredspris i imagebygging-sammenheng, utsatt for en politisk boikott i kjølvannet av tildelingen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Dermed startet en mangeårig innsats for å blidgjøre den kinesiske dragen. Dem toppet seg da Dalai Lama måtte bruke bakdøra på Stortinget i 2014 og ikke fikk møte stortingspresident Ole Mic Thommesen. 

Det var mye presseoppmerksomhet da Dalai Lama besøkte Norge i fjor. Men den tibetanske lederen måtte bruke bakdøra på Stortinget. Foto. Senterpartiet (CC BY-ND 2.0)

Innsatsen ser ut til å fortsette selv etter at diplomatiske forbindelser med Kina forlengst er normalisert. Norske folkevalgte fikk for eksempel ikke lov til å gå med gule t-skjorter på Stortinget under et kinesisk statsbesøk i sommer, og den norske forskningsministerens prosjekt for å fremme samarbeid med partikontrollerte kinesiske universiteter omtales av eksperter som «pinlig».

 

Svært føyelige: Google og Apple, som fjerner apper, flytter skylagring til Kina og kanskje sender browserhistorikken din med Beijing

Google fikk mye oppmerksomhet i kjølvannet av Blizzard-skandalen da de fjernet et spill fra Google Play som lot brukeren tre inn i rollen som Hong Kong-demonstrant. Apple fjernet på sin side en app fra sin Appstore som ble brukt av demonstrantene til å dele informasjon om politiets forflytninger i gatene.

Selskapet – som ellers har en god track record på å bestride begjæringer om utlevere brukerdata fra amerikanske myndigheter – har også tidligere strukket seg langt for ikke å provosere kineserne:

  • I 2017 fjernet de emojien som representerer flagget til Taiwan i iPhone-tastaturet til kinesiske brukere, og i høst skjedde det samme for iPhone-brukere i Hong Kong og den andre delvis selvstyrte by-regionen i sør-Kina, Macau.
  • Samme året fjernet Apple VPN-apper fra Appstore i Kina. Appene ble brukt av kinesere for å omgå «den store brannmuren» – den omfattende sensuren som all nett-trafikk i Kina er underlagt. Fjerningen skjedde etter at kinesiske myndigheter forbød alle VPN-tjenester som ikke er godkjent av dem.
  • I fjor flyttet Apple kinesiske brukere av skylagringstjenesten iCloud over til servere som fysisk befinner seg i Kina. Selv om dataene er kryptert er også krypteringsnøklene nå lagret hos Apples forretningspartner i Kina, Tencent, et selskap med tette koplinger til regimet. Det gjør det enklere for kinesiske myndigheter å skaffe seg tilgang til dataene, som gjerne omfatter såvel mail som tekstmeldinger og ifølge menneskerettighetsaktivister kan gjøre regimet i stand til å spore opp dissidenter.
  • Denne uka ble det også kjent at Apples nettleser Safari muligens sender brukernes browserhistorikk til det samme kinesiske selskapet. Det skjer i forbindelse med funksjonen som gir deg en advarsel dersom du forsøker å laste en side kjent for å inneholde skadelig programvare. Det er usikkert om dette også gjelder brukere utenfor Kina.
En Apple Store i Beijing. Foto:Chinnian (CC BY-SA 2.0)

Helt gummi-Tarzan: Hollywood innrømmer at man ikke lenger kan anerkjenne at Tibet faktisk er et sted

Det er ikke helt uvanlig at det gjøre tilpasninger til spill, filmer og tv-serier for at de skal fungere bedre i land med forskjellige holdninger til for eksempel sex og vold. Andre ganger handler det mer om politikk enn kultur.

Et eksempel på det er når jakka til Tom Cruises rollefigur i den nye «Top Gun»-filmen er ribbet for taiwanske og japanske jakkemerker. Her en sammenstilling av ryggmerket fra originalfilmen fra 1984 (til venstre) og oppfølgeren, som kommer på kino neste år:

Via The Globe and Mail-journalist Mark McKinnon på Twitter.

Også da Disney-eide Marvel gjorde film av tegneserien Doctor Strange og byttet ut en av bifigurene, en tibetansk munk, med en rollefigur spilt av britiske Tilda Swindon, var manusforfatter C. Robert Cargill helt åpen på hvorfor: «Hvis du anerkjenner at Tibet faktisk er et sted (…) risikerer du å støte fra deg en milliard mennesker som mener det er bullshit», sa han i et intervju i 2016.