Ikke «bare» å tilby tidlig ultralyd: – Vil ta år å få på plass
Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti jobber nå så fort de bare klarer med å gjennomføre endringer i bioteknologiloven mens det enda er mindretallsregjering i Norge.
26. mai vil bio-trioen, som etter alle solemerker får flertall på stortinget, banke gjennom betydelige endringer innen fosterundersøkelser, eggdonasjon og assistert befruktning – en gjennomdebattert endring ifølge partiene, som hadde vært innført i 2018 hvis ikke KrF hadde gått inn i regjeringen og satt en stopper for det meste.
Er det egentlig så enkelt – og hva vil det koste?
Filter Nyheter har tatt kontakt med fagpersoner innen feltet for å høre om dette er uproblematisk.
– Det de gjør, er en politisk beslutning som er overordnet. Politikerne på Stortinget får ikke utredet konsekvensene av endringene i detalj før vedtaket: Kostnader, hva det innebærer å bygge opp tilbudene, og så videre, sier Kjell Å. Blix Salvesen, sjef for Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital.
Han er fostermedisiner (tidlig ultralyd og andre fosterundersøkelser), og mener det meste partiene har presentert er faglig godt. Han er veldig glad for at bioteknologiloven endres, men har likevel noen betenkeligheter.
- Les om endringene: Dette betyr avtalen mellom Frp, Ap og SV
Vil ta år å bygge opp tidlig ultralyd-tilbud
Den endringen som vil ha størst betydning for desidert flest kvinner, er at alle gravide får tilbud om ultralyd i første trimester (innen uke 14 i svangerskapet). I dag må gravide vente til mellom uke 18 og 20, selv om legene kan oppdage alvorlige tilstander ved fosteret allerede fra uke 11.
Kvinner som nylig har blitt gravide kan likevel ikke regne med å få tilbud om tidlig ultralyd i det offentlig helsevesenet etter 26. mai, ifølge Salvesen.
Han er også bekymret for om lovendringen sikrer at kvinnene får et godt og likeverdig tilbud over hele landet.
– Vi er redd for at vi får i oppdrag å ta inn alle på tidlig ultralyd, uten å få økte ressurser. Det er flott at de sier vi skal få tidlig ultralyd, men vi er opptatt av kvaliteten. Der har vi en vei å gå.
Bio-trioen på Stortinget vil be regjeringen om å sette av penger i statsbudsjettet for neste år, og iverksette endringene den 1. januar 2021. Det betyr ikke at tilbudet er oppe å stå over nyttår:
– Hvis vi får ressurser, så må vi likevel bruke tid på å sertifisere og rigge opp avdelingen. På St. Olavs hospital trenger vi 2-3 nye ultralyd-apparater, 4-5 jordmødre, og vi må ha lokaler til det, ramser klinikksjefen opp.
Dette vil også gjelde andre sykehus som skal tilby ultralyd.
Salvesen støtter tidlig ultralyd, og mener dette er gjengs holdning blant fostermedisinere.
– Det er en viktig politisk beslutning. Vi som jobber med faget er redd for å miste tidlig ultralyd fordi det er enkelt å ta blodprøve. Det er imidlertid mange ting vi bare kan oppdage med ultralyd, sier han.
«Downstest» kan kjøpes fra 1. juli
En undersøkelse som kvinnene trolig kan få tatt fra dag én, er blodprøven NIPT. Det er i praksis en test for å finne ut om fosteret har Downs syndrom. Kvinner vil få lov til å ta blodprøven hos sin fastlege og sende den til utlandet for analyse. De må imidlertid betale selv. Hvis Norge skal opparbeide egen laboratoriekapasitet på feltet, vil det fort gå et par år, ifølge Salvesen.
Salvesen minner om at det tok to år før det norske helsevesenet kunne tilby NIPT-test, etter at det i 2017 ble tillatt for gravide i risiko-gruppen. Testen ble innført for å unngå spontanaborter på grunn av morkakeprøver og fostervannsprøver.
Fordi laboratorieanalysen ikke kunne gjøres i Norge, måtte helseforetakene gjennomføre et internasjonalt anbud. Det varte og rakk før helsevesenet fikk satt det i et system som fungerte.
Salvesen sier fagfolk har vært kritisk til dagens lov, som forbyr testen for gravide som ikke har det som defineres som et risiko-svangerskap.
– Loven forbyr leger å ta en blodprøve og sende den til utlandet, sier Salvesen. Bare godkjente helseforetak kan utføre fosterdiagnostikk. Dette endres nå slik at kvinnen selv kan bestemme, og legen kan ta blodprøven uten å risikere fengsel og bøter for å bryte bioteknologiloven, sier Salvesen.
Gentest av embryoer blir ikke dyrere
En annen ting Frp, Ap og SV vil bygge opp i Norge, er et faglig miljø innen gensjekk av befruktede egg til foreldre som får assistert befruktning, der en eller begge har eller bærer på alvorlige, arvelige sykdommer. Per i dag sendes prøven til Sverige eller Belgia for sjekk før embryoet settes inn i livmoren. Det er fryktelig dyrt.
Salvesen ser fram til å få tilbudet «hjem», og tror ikke det vil bli dyrere – tvert imot.
– Et slikt senter har blitt utredet mange ganger. St Olavs er klar til å sende inn søknad om å få utføre PGD. Med dagens teknologi er vi i stand til å gjøre undersøkelsen billigere og bedre enn sentrene i Sverige og Belgia, som vi sender pasientene våre til i dag, sier Salvesen.
Det kommer av at teknologien for nedfrysing av egg er blitt mye bedre enn da Karolinska bygget opp sin behandling. I stedet for at hele prosessen med uttak av egg, befruktning, undersøkelse og innsettelse i livmoren må skje i én prosess i løpet av få dager, mens kvinnen er i en fase der egget fester seg, kan legene fryse ned det befruktede egget, sende kvinnen hjem, og sjekke ut det befruktede eggets arvestoff i ro og mak. Kvinnen kan returnere i en senere menstruasjonssyklus og fortsette sin prøverørsbehandling.
Ikke enige om nemnd
Per i dag må disse foreldrene søke en nemnd om å få utført denne gensjekken. Det skal det nå bli slutt på. Legene skal kunne avgjøre dette ut fra et sett kriterier som utarbeides av fagfolk.
I motsetning til tidlig ultralyd, er ikke fagfolkene unisone om at det er en god idé å avvikle nemnd for PGD-behandling.
Fostermedisiner Salvesen ser på nemnda som unødvendig, og at kriteriene den opererer er så klare at avgjørelsen kan tas av legene. Det synes ikke fertilitetslege ved St Olavs, Øyvind Nytun, som selv sitter i nemnda.
Nytun mener det positive med nemnda er at den har tilgang på mer enn bare medisinsk kompetanse. Det er blant annet jurister der, filosofer og representanter fra pasientforeninger. Nemndas jobb er å vurdere sykdommens alvorlighetsgrad, samt hvorvidt behandlingen har sjanse til å lykkes. Siden utgangspunktet her er veldig sjeldne, arvelige sykdommer, kommer det stadig opp noe nytt.
– Man må passe på at nemnda ikke erstattes med noe som er dårligere. Jeg synes nemnda er nyttig, fordi den sørger for at alle behandles likt. Den er heller ikke noe forsinkende ledd i seg selv, sier Nytun.
Støtt Filter Nyheter!
Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.
For kun 100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.
Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.
Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her.
Stjel artiklene våre
Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.
