Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti jobber nå så fort de bare klarer med å gjennomføre endringer i bioteknologiloven mens det enda er mindretallsregjering i Norge.

26. mai vil bio-trioen, som etter alle solemerker får flertall på stortinget, banke gjennom betydelige endringer innen fosterundersøkelser, eggdonasjon og assistert befruktning - en gjennomdebattert endring ifølge partiene, som hadde vært innført i 2018 hvis ikke KrF hadde gått inn i regjeringen og satt en stopper for det meste.

Er det egentlig så enkelt - og hva vil det koste?

Filter Nyheter har tatt kontakt med fagpersoner innen feltet for å høre om dette er uproblematisk.

– Det de gjør, er en politisk beslutning som er overordnet. Politikerne på Stortinget får ikke utredet konsekvensene av endringene i detalj før vedtaket: Kostnader, hva det innebærer å bygge opp tilbudene, og så videre, sier Kjell Å. Blix Salvesen, sjef for Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital. Han er fostermedisiner (tidlig ultralyd og andre fosterundersøkelser), og mener det meste partiene har presentert er faglig godt. Han er veldig glad for at bioteknologiloven endres, men har likevel noen betenkeligheter.

• Les om endringene: Dette betyr avtalen mellom Frp, Ap og SV

Vil ta år å bygge opp tidlig ultralyd-tilbud

Den endringen som vil ha størst betydning for desidert flest kvinner, er at alle gravide får tilbud om ultralyd i første trimester (innen uke 14 i svangerskapet). I dag må gravide vente til mellom uke 18 og 20, selv om legene kan oppdage alvorlige tilstander ved fosteret allerede fra uke 11. ...