I går skrev Filter Nyheter at foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier» har gitt en kvart million kroner hver til partiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Foreningen har også signalisert at mer direktestøtte til partiene kan være på vei. 

Nå har tre av partiene valgt å tilbakebetale donasjonene de har fått – totalt 750 000 kroner.

Aksjon for borgerlig valgseier er åpne om at flere av giverne er unntatt offentlighet. Talsperson Ole Gunnar Hauso sa til Filter Nyheter at han har forståelse for at giverne ikke ønsker å være offentlige i frykt for hets: «Ingen på venstresiden ville få ubehag om de ga penger til Arbeiderpartiet», sa han. 

Hovedregelen i partiloven er likevel at ingen givere skal være anonyme. 

«Særlig aktsomhetsplikt»

Partilovens formål er å «sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet».

Leder av Partilovnemnda, Eivind Smith, var overfor Filter Nyheter svært kritisk til bidragene fra ad-hoc foreningen Aksjon for borgerlig valgseier.

– Rapporter fra partier som mottar bidrag fra organisasjonen ‘Aksjon for borgerlig valgseier’ gir ikke beskjed om hvem som egentlig ga pengene. Dette fremstår som en mangel i det systemet som skal bidra til åpenhet om hvordan partiene er finansiert. Resultatet blir at offentligheten ikke får vite hvem som ga store beløp i indirekte partistøtte, sa Smith. 

I februar mottok alle partiene en ny lovtolkning fra Partilovnemnda som gjaldt anonyme bidrag. Der formaner Partilovnemnda om at penger samlet inn av andre utløser en «særlig aktsomhetsplikt» og at det er partienes ansvar å følge partilovens formål om åpenhet rundt finansieringen.

Partiene ble advart om hvilke sjanser de tar hvis de beveger seg inn i denne gråsonen, som nemnda kaller «muligheten for å omgå lovbestemte forbud som ligger i innsamlinger organisert av andre».

Tilbakebetaler 750 000

Etter Filter Nyheters henvendelse til de borgerlige partiene onsdag, bestemte Høyre, Venstre og KrF seg for at de vil sette midlene på vent inntil de hadde gjort nærmere undersøkelser av lovligheten. 

Frp så annerledes på saken:

«Basert på dialog er bidraget så langt vi er kjent med ikke i strid med partiloven. Dersom partilovnemnda ønsker nærmere utredning om lover og regler er gode nok ønsker vi dette velkommen», skrev Helge Fossum, markedssjef i Frp, i en tekstmelding. 

Høyre, Venstre og KrF har nå bestemt seg for å tilbakebetale 250 000 kroner hver. 

I en e-post til Filter Nyheter, skriver Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug, på vegne av Høyre, Venstre og KrF: 

«Siden «aksjon for borgerlig valgseier» ikke ønsker å oppgi hvem som har gitt penger til aksjonen er det vanskelig for oss å oppfylle den plikten partiene har for å påse at bidrag som gis ikke er i strid med partiloven. Vi vil derfor tilbakebetale bidraget på 250.000 kroner til hvert parti som er gitt av advokatfirmaet Gram, Hambro og Garman på vegne av «aksjon for borgerlig valgseier».»

  • Oppdatering 20. august: Frp bekrefter at de beholder midlene. Les saken her.

– Ryddig

Jurist Eivind Smith, leder av Partilovnemnda og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, skryter av Høyre, Venstre og KrFs håndtering av saken.

– Ryddig, og et viktig bidrag til å legge en standard på dette grenseområdet, skriver Smith i en e-post.

Jurist Eivind Smith, leder av Partilovnemnda CC Wikimedia, Stortinget

– Kan det føre med seg utfordringer at tre partier tilbakebetaler penger de mener potensielt kan være ulovlige, mens Frp fortsetter å bruke dem i valgkampen?

– Det må du nesten spørre Frp om – i første omgang.

– Hvordan vil Partilovnemnda eventuelt håndtere dette?

– Per i dag kan vi ikke gjøre stort annet enn på følge med i det vi får vite om utviklingen.

– Deres fulle rett

Ole Gunnar Hauso, talsperson for Aksjon for borgerlig valgseier, svarer til Filter Nyheter at det er partienes «fulle rett» å levere tilbake pengene: 

– Jeg tenker at de er redde for den støyen som dere klarer å lage. Vi burde diskutert denne støtten fra Fagforbundet og LO til Arbeiderpartiet og SV. De bruker skattebetalerens penger til å gi bidrag. Det er fellesskapets penger. Det er en mye større problemstilling enn våre midler, sier han. 

Advokat Morten Garman, forretningsfører for Aksjon for borgerlig valgseier, vil ikke kommentere at partiene trekker tilbake støtten foreløpig. Han opplyser at lovligheten av fremgangsmåten for bidragene var undersøkt i forkant:

– Jeg kan forsikre deg om at lovligheten av dette har vært innhentet i en uttalelse fra rette vedkommende i forkant, sier han til Filter Nyheter. 

– Hvem er ‘rette vedkommende’?

– Jeg holder meg til å si rette vedkommende, svarer han.

Reagerer på «spekulasjoner»

Garman reagerer på måten organisasjonen Aksjon for borgerlig valgseier er blitt fremstilt.

– Jeg ser det var spekulasjon om narkopenger i VG. Der utvises det en fantasi som overgår min. Tenkes det at det skulle være noe midler for ulovlig narkotikapenger, som har gått inn på en norsk bankkonto, og de skal ha sendt det til aksjonen i den hensikt å påvirke ett eller flere partier, sier Garman.

Han tilføyer:

– Vi må ikke miste helt proporsjonene nå. Torgeir Knag Fylkesnes (politiker i SV, journ.anm.) begynner å snakke om amerikanske forhold. Han har ingen sans for proporsjoner. Det er ingen forbindelse mellom de som har gitt gave til aksjonen og partiene. Overhodet ikke.

– Til VG sa du at du har tilgang på informasjonen, men at du ikke har sett «alle som er givere». Hva mente du med dette?

– Jeg sa i samme sammenheng at dette er midler som går fra en bankkonto til aksjonens bankkonto. Det er ikke snakk om hvitvasking av penger. Banken har et selvstendig ansvar med at innskuddet er gjort og at kontoen er åpnet. Derfor er det ikke behov for å sjekke om det er Ole Olsen eller Hansen som har sendt pengene. Det spiller ingen rolle hvem som har gitt. Ingen kan knytte noen vilkår til betalingen, svarer han.

– Kan du utelukke at pengene er fra utenlandske givere eller at de er knyttet til korrupsjon? 

– Hva er et mulig scenario i denne sammenheng? En giver vi kjenner navnet på sender penger fra sin bankkonto til vår bankkonto. Styret bestemmer hva pengene skal brukes til. Giverne vet ikke hva pengene skal gå til, bortsett fra det generelle formålet om å sikre borgerlig valgseier. Hvor er muligheten for korrupsjon?

  • Intervju med Morten Garman ble tillagt artikkelen klokken 20.37, 19. august. 

Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.