Tirsdag 26. mai ble en rekke lover som regulerer folks muligheter til å bli foreldre, og kommende foreldres tilbud fra det offentlige helsevesenet, endret.

  • Eggdonasjon: Alle kvinner mellom 25 og 35 år kan donere egg, men ikke mer enn tre ganger. Kvinner må gjennom en psykologisk vurdering av om de er skikket, på lik linje med sæddonorer. Det koster penger å få tilbudet opp å gå, så partiene ber regjeringen gjøre plass til det i statsbudsjettet for 2021.
  • Assistert befruktning for single: Enslige, i praksis kvinner, får hjelp til å få barn ved hjelp av prøverør.
  • Tidlig ultralyd: Alle kvinner tilbys ultralyd innen uke 14. Dette vil koste penger, og er ikke et tilbud som er oppe og stå den 27. mai. Det krever trolig et tresifret antall millioner å tilby tidlig ultralyd, ifølge et grovt regnestykke partiene har fått utarbeidet. Partiene ber regjeringen sette av penger i statsbudsjettet for 2021, og sette i gang fra 1. januar. Trolig vil det ta år før alle får tilbudet, ifølge fagfolk Filter Nyheter har snakket med.
  • Downs-test: Hvis legen finner tegn til at noe kan være galt på tidlig ultralyd, tilbys kvinnen en blodprøve som med 80 prosent sikkerhet kan si om fosteret har Downs syndrom, kalt Nipt-test. Alle kvinner over 35 år tilbys også testen, hvor man i dag må ha passert 38 år innen termin for å få testen. Hvis prøven viser at ja, fosteret kan ha Downs, vil legen utføre fostervanns- og morkakeprøver. Kvinner under 35 år som får beskjed om at alt er fint på tidlig ultralyd, men likevel vil ta testen, kan kjøpe den selv.

Stortinget debatterte lovendringene i fem timer, og det var spenning knyttet til flere av forslagene, særlig det om assistert befruktning for enslige. Representanter fra både Høyre og Venstre erklærte at de ville bryte med regjeringsavtalen og gå mot KrFs vetorett, og stemte med Frp, Ap og SVs forslag, i tråd med egen overbevisning.

Her er noen kondenserte utdrag fra debatten i stortingssalen tirsdag: