90 prosent av norske muslimer mener kvinner skal bestemme bruk av hijab selv

Et stramt sjal som bare viser ansiktet, skaut, skjerf over en symbolsk del av håret eller lang kjole med hette: Muslimske kvinner med forskjellige former for hijab, er for lengst blitt et hverdagslig syn i Norge og resten av Vest-Europa.

– Jeg så mamma og storesøster med det, så jeg fikk lyst til å bruke det jeg også, sier 19 år gamle Aliaa Al-Derawi, født i Norge og oppvokst på Furuset i Oslo, med foreldre fra Irak:

• Denne  artikkelen er en del av et prosjekt der Filter Nyheter har fått støtte fra Fritt ord. 

Mens mange muslimer knytter hijab til et sterkt påbud i Islam om sømmelighet når kvinnene er utenfor hjemmet og blant menn utenfor den nærmeste familien, er det også en stor andel som ikke vil bruke hodeplagget i det hele tatt, har et mer pragmatisk forhold til det eller har mer personlige begrunnelser for bruken. I debatter om Islam i Norge er det ikke uvanlig at sjalene assosieres med kvinneundertrykkelse på lik linje med muslimske kvinneplagg som skjuler hele eller mesteparten av ansiktet – nikab og burka.  (Som er forbudt i blant annet Frankrike, Belgia og Nederland samt deler av Tyrkia, Spania og Italia).

Meningsmåling: Avviser tvang

I en stor meningsmåling blant norske muslimer om en rekke temaer, gjennomført av TNS Gallup (nå Kantar TNS) på oppdrag fra Filter Nyheter, er både kvinner og menn blant de 600 respondentene spurt om i hvilken grad hijab skal være opp til kvinnene selv. (Les alle detaljene om metode og utvalg her) Resultatet på dette spørsmålet var krystallklart:

• Hele 90 prosent sa seg enig i at kvinner selv bør få bestemme om de vil dekke til hår og hode, uten innblanding av andre