I forbindelse med en artikkel 25. januar om drapsmeldinger og hyppig rasistisk sjikane mot AUF-leder Mani Hussaini på Facebook-gruppa «Fedrelandet viktigst», spurte vi Facebooks norske representanter om hva som skal til før grupper der dette ofte foregår, blir stengt eller suspendert.

Etter fire dager fikk vi en e-post med lenker til de offentlige standardene for Facebooks grupper og Facebooks generell retningslinjer, sammen med en beskjed om at selskapet ikke vil kommentere spesifikke grupper.

Da problemstillingen igjen ble høyaktuell noen dager senere, med den alvorlige hetsen mot MDGs Lan Marie Berg på «Mannegruppa Ottar», prøvde vi igjen å få Facebook til å forklare – blant annet hvorvidt administratorer på grupper kan holdes ansvarlige for veldig mange gjentatte tilfeller av hets og rasisme.

Nå passet vi på å ikke stille noen spørsmål om spesifikke grupper, altså det som så ut til å være problemet ved første forsøk.

Men etter nye sju dagers venting og flere purringer, har det ikke kommet noe signal om at Facebook ønsker å gi noen konkrete svar.

«Har dessverre ikke hørt noe enda. Usikker på om jeg får noe før helgen», skrev Sondre Ronander i Släger kommunikasjon, til Filter Nyheter torsdag ettermiddag.

Facebook ønsker svært sjelden å ha kontakt med journalister direkte, og bruker det norske PR-byrået som mellomledd her til lands.

Spørsmålene vi sendte Facebook:

  1. Det er veldokumentert at meldinger om drap og fysisk skade, samt grov sjikane og rasisme/kvinnehat rettet mot allerede trusselutsatte politikere og andre profilerte enkeltpersoner kan bli liggende svært lenge i (lukkede) norske grupper med mange tusen medlemmer. Er Facebook avhengig av høy vilje til rapportering fra medlemmer for å håndtere dette? Hvordan er Facebook rustet til å fange opp tilfeller der lav vilje til sanksjoner eller «utmattelse» på grunn av høyt volum av overskridelser gir få rapporteringer?
  2.  I beskrivelsen i «Community Standards» forstår vi det som at terskelen for å fjerne innlegg av denne karakteren er at trusler må være troverdige/sannsynlige – underforstått at for eksempel en antatt urealistisk trussel om å skade eller drepe noen, kan passere så lenge den ikke er eksplisitt «hate speech» samtidig. Er dette riktig?
  3.  I hvilken grad blir det gjort en ikke-maskinell helhetsvurdering av nivået av sjikane/trusler/hatytringer på enkeltgrupper over tid etter mange gjentatte enkelttilfeller?
  4.  Risikerer administratorer av grupper på noen måte sanksjoner/advarsler knyttet til sine personlige profiler ved et vedvarende høyt nivå av sjikane/trusler/hatytringer på samme gruppe uten effektiv moderering? Hvis ikke – hvorfor har FB valgt bort dette?
  5. I noen av de mest omstridte norske gruppene er det velkjent for medlemmene at både enkelte administratorer og kontroversielle medlemmer opererer med flere Facebook-profiler parallellt for å kunne være aktive hvis én konto blir suspendert. Altså et effektivt mottiltak mot suspensjon som gjør det relativt risikofritt å bryte reglementet. Hva er årsaken til at det ikke fanges opp eller sanksjoneres av Facebook?
  6. Selv med en viss moderering/rapportering er grupper med tusenvis av medlemmer åpenbart en effektiv måte å spre sjikane/trusler/hatytringer til svært mange personer på – og det er vanskelig å se at Facebooks retningslinjer har en avvergende effekt.  Hvilke refleksjoner gjør FB seg rundt dette?
  7. Er det planlagt noen endringer i praksis eller retningslinjer som berører denne problemstillingen?

Spørsmålene ble sendt om morgenen 2. februar, og ble ifølge Facebooks norske PR-rådgiver viderebrakt selskapet samme dag. Torsdag 8. februar klokka 17 var det ennå ikke kommet noen svar eller begrunnelser for hvorfor Facebook ikke svarer.

  • Følg denne saken og få Filter Nyheters daglige nyhetsoppdatering ved å melde deg på her (reklamefritt og gratis!)