Som Fremskrittspartiet har merket seg: Noe av det fine med å slutte å sitte i koalisjonsregjering, er at man kan danne flertall med andre partier og få gjennom hjertesaker man i sin tid ofret på regjeringssamarbeidets alter.

Etter å ha meldt seg ut av Solberg-regjeringa brukte Fremskrittspartiet mindre et døgn på varsle at det vil slå seg sammen med Ap og SV for å tillate eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Også den kontroversielle strømkabelen til Skottland blir stanset fordi Frp nå gjør som de vil.

Det kommer mer: Partiet øyner også muligheten for å vanne ut den store ruspolitiske liberaliseringen Venstre har feiret som «grunn god nok til å stå i regjeringssamarbeidet».

Det bekrefter helsepolitisk talskvinne Åshild Bruun-Gundersen overfor Filter Nyheter.

– Vi er opptatt av å sørge for at ungdom ikke rekrutteres til narkotikamisbruk og avhengighet. Å forebygge det, er det viktigste for oss, sier Bruun-Gundersen.

Kan ha flertall for å stanse deler av rusreform

Selv om detaljene i rusreformen fortsatt ikke er konkretisert av regjeringa, og det er bredt flertall på Stortinget for at rusmisbrukere heller skal motta helsehjelp enn å straffes, er det såvel i Arbeiderpartiet som Senterpartiet en utbredt skepsis til å liberalisere ruspolitikken så mye som det såkalte rusreformutvalget foreslår.

Sammen med Frp har disse to partiene flertall på Stortinget. De kan dermed blokkere rusreformen, eller elementer i den, når den kommer til behandling i Stortinget.

Det skjer antakelig neste år.

– Det er en bekymring for at man senker terskelen for å begynne med narkotika med en del av disse tiltakene, sier Arbeiderpartiets helsespolitiske talskvinne Ingvild Kjerkol til Filter Nyheter.

– Den bekymringen må vi ta på alvor, men her er vi tjent med en faktabasert debatt. Utvalget har funnet at dokumentasjon fra andre land tilsier at det å erstatte straff med helsehjelp ikke påvirker konsum av rusmidler nevneverdig, sier hun.

Kjerkol understreker at partiet derfor er tilhengere av en reform der man går fra straff til helsehjelp for rusavhengige, og tar forbehold om at Ap skal ha en «bred og god debatt» internt før man lander et standpunkt på neste landsmøte i 2021.

Ap-politikeren nevner at mangelen på reaksjoner mot de som ikke følger opp behandlingstilbudet de får tilbud om istedet for straff, er noe av det Ap kan ha problemer med i rusreformen.

– Utvalget foreslår at alle former for offentlig reaksjon eller sanksjon er å regne som uhensiktsmessige. Det er en av uenighetene, sier hun.

Ingvild Kjerkol i Ap sier det er uenighet i partiet om hvor langt rusreformen skal gå. Foto: Ap

Vil beholde «ruskontrakter»

– Et eksempel er at utvalget anser ruskontrakter for unge for å være en straff og dermed avskriver dem helt, sier Kjerkol om ordningen der ungdom underlegger seg jevnlige urinprøver mot å slippe påtale for narko-besittelse.

– Vi mener ruskontrakter fortsatt kan være et nyttig verktøy for hjelpeapparatet og at det kan være elementer i slike kontrakter vi kan videreføre, sier Kjerkol.

Det er langt på vei det samme Frp mener.

– Vi skal gå grundig gjennom detaljene om hvordan vi følger opp, men det må være reaksjonsformer overfor barn og ungdom som prøver ut narkotika stoffer. De skal vite at det er noe samfunnet ikke synes er greit. Å tilby helsehjelp når du tas for førstegangsbruk er helt meningsløst, sier Åshild Bruun-Gundersen.

Prinsipper og empiri

Argumentene for rusreformen, slik den blir lagt opp av rusreformutvalget på akkurat disse punktene, er dels prinsipiell og dels basert på harde fakta, ifølge Bård Dyrdal.

Han leder LEAF Scandinavia, en organisasjon som er positive til rusreformen (Dyrdal er også politimann, men nøye på å understreke at han ikke uttaler seg som sådan når han snakker om ruspolitikk).

– Det er et prinsipp i norsk rett at det skal veldig mye til å tvinge noen til å motta helsehjelp de ikke selv ønsker. Så så lenge du kaller rådgivningssamtalen for helsehjelp og ikke straff, er det lovmessig vanskelig å sanksjonere de som ikke møter opp, sier han.

Dyrdal sier en utvei kan være å definere rådgivningssamtalen som «en kartleggingssamtale som skal lede til helsehjelp», ikke en del av helsehjelpen per se.

– Det kan også være rimelig å ilegge de som ikke møter opp, et lite gebyr på samme måten som du får et gebyr hvis du bestiller en legetime, men ikke stiller. Forskjellen er selvfølgelig at du ikke har bestilt rådgivningssamtalen selv, sier han.

Når det gjelder ruskontrakter sier Dyrdal at det ikke finnes dokumentasjon for Kjerkols påstand.

– Det finnes ingen empiri som tilsier at ruskontaraktene har de effektene man ønsker at de skal ha – i alle fall ikke hvis den som ilegges kontrakten ikke selv oppfatter det som et forsøk på å gi dem hjelp, sier han.

Tror reformen endres – uansett

Kenneth Arctander Johansen, som leder Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) og satt i rusreformutvalget, sier han tror utvalgets forslag til reform vil bli endret uavhengig av om Frp sitter i regjering eller ikke.

Johansen tror blant annet at utvalgets forslag til hvor store narkotikadoser som skal anses at er «til eget bruk» og dermed ikke utløse straff, vil bli senket.

– Formuleringen i Granavolden-plattformen er ganske rund og sier ikke mer enn at reformen skal basere seg på utvalgets forslag. Utvalget har vært opptatt av å være trofaste til kunnskapsgrunnlaget. Politikken er ikke nødvendigvis like kunnskapsbasert, sier han.