Hatprat-tiltalt i retten: Imiterte aktor, lo og slo i bordet under forklaring

Hans Jørgen Lysglimt Johansen i Oslo tingrett i juni. Foto: Filter Nyheter

– Jeg kjenner meg ikke igjen i disse påstandene i det hele tatt, jeg er ute etter sannhet og sannhetssøken (…) jeg hater i hvert fall ingen. Jeg har venner av alle typer sorter, sa Hans Jørgen Lysglimt Johansen da han startet sin forklaring i Oslo tingrett, med rekvisitter og videofilming mens han høylydt beveget seg rundt i salen, imiterte aktor, lo, slo i bordet og tidvis henvendte seg til tilhørerne.

Den kjente høyreekstremisten er tiltalt for hatefulle ytringer mot jøder, muslimer og homofile, blant annet på Twitter i 2018-2019, og for hensynsløs adferd mot Ervin Kohn (daværende forstander i Det mosaiske trossamfund). Lysglimt Johansen, som framstiller seg som partileder for «Alliansen», er også tiltalt for grovt bedrageri av NAV knyttet til utbetaling av 665 000 kroner i dagpenger, og for forsikringsbedrageri i forbindelse med en uføreforsikring. Påtalemyndigheten har blant annet lagt fram meldinger der holocaustfornekteren omtaler jøder som gruppe som «underlegne», «barneskjendere», «besatt av demoner» og framstiller dem som å stå bak en global, «kulturmarxistisk» sammensvergelse om innvandring av «arabere» og «negere» der norske politikere er «jødelakeier». I meldingene oppfordrer han også følgerne sine til å støtte Den nordiske motstandsbevegelsen, som er en voldsfremmende nazistisk organisasjon, og betoner viktigheten av å «dyrke fram» «den germanske rase». Aktor la samtidig vekt på en video der Lysglimt Johansen i 2021 knyttet konspirasjonsteorier om koronavaksinen til helseminister Bent Høies legning og «disse pedofile pride-menneskene, homoseksuelle perverse menneskene».

Lysglimt Johansen, som tidligere har uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks tankegods og gitt pengestøtte til nazistene i DNM, framstiller straffesaken som en «Kafka-prosess» satt i gang av hans «erkefiender» i Antirasistisk senter. Hans forsvarsadvokater argumenterer for at han ikke kan straffes når det tas hensyn til ytringsfriheten, og understreker at det er snakk om utsagn framsatt av en partileder. 


HER LIGGER USAs MILITÆRBASER I MIDTØSTEN: Selv etter de store styrkeuttrekningene i Irak og Afghanistan, har USA et stort antall militærbaser i Midtøsten. Blant dem er hovedkvarteret til det amerikanske forsvarets sentralkommando på flybasen al-Udeid i Qatar, og militærbasen Camp Arifjan i Kuwait som kan skilte med utendørs svømmebasseng og Kentucky Fried Chicken. Siden Hamas’ terrorangrep 7. oktober i fjor har imidlertid de arabiske landenes vilje til å huse amerikanske styrker blitt stadig mindre. I land som Irak, Jordan og De forente arabiske emirater diskuteres det nå heftig hvorvidt USA bør få fortsette å ha en synlig militær tilstedeværelse i landene. Det skjer etter at iransk-støttede militser bare siden oktober i fjor har gjennomført over 180 angrep mot amerikanske og allierte mål i regionen som gjengjeldelse for at USA støtter Israels krigføring mot Hamas. Vertslandene frykter et stormaktsoppgjør mellom USA og Iran, der de blir dratt med i dragsuget. Les alt om de mer eller mindre kjente militærbasene med amerikanske styrker i Midtøsten i vår ferske artikkel her.



VILLE UTNYTTE FERSK STATSRÅD: Norske cruisedestinasjoner har i det siste advart kraftig mot et nytt lovforslag fra regjeringen som er ment å sikre utenlandske sjøfolk skikkelige lønnsforhold når de er på jobb i norsk farvann. Bak det hele ligger en kampanje som kommunale havner og andre aktører i cruisebransjen har leid inn pr-byråer for å koordinere for seg, avslører NRK (et av byråene er Kruse Larsen, uten at vi skal implisere at noen er glad i ordspill). E-poster til og fra kommunale havner som kanalen har fått innsyn i, viser at strategien har gått på å skape usikkerhet rundt konsekvensene av lovforslaget, og at daglig leder Monica Berstad i interesseforeningen Cruise Norway foreslår å utnytte at fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) og hennes statssekretær Kristina Hanssen (Ap) er ferske i posisjonene. Intensjonen med bruken av pr-byråene var å få belyst usikkerheter rundt europeisk konkurranselovgivning som har vært knyttet til lovforslaget, svarer Berstad.


FLERE «RIKSBORGERE» PÅ TILTALEBENKEN: Den siste av de tre straffesakene mot medlemmer av ytre høyre-gruppa som i 2022 ble avslørt i Tyskland og ifølge politiet planla et voldelig statskupp, startet i dag i München. Der risikerer åtte personer lange fengselsstraffer for å ha deltatt i, og vært med på å finansiere det tysk rett kaller et høyforræderi-forbund. Flere av dem skal ha vært en del av organisasjonens «militære arm» og er i tillegg tiltalt for å forberede alvorlige voldshandlinger mot staten, og en av dem for grove brudd på våpenloven. 

Alle tilhører de den såkalte Prins Reuss-gruppa, som hadde en aldrende, pseudo-aristokratisk eiendomsutvikler som lederfigur og sverger til fantasifulle teorier om at den tyske forbundsstaten, slik den ble formet etter andre verdenskrig, er en illegitim konstruksjon og at det gamle tyske keiserriket må gjenopprettes for at det tyske folk skal frigjøres. Konspirasjonsteorien har i mange år vært tett forbundet med høyreekstremistiske miljøer, sier en forsker ved ekstremismesenteret CeMas i Berlin til Filter Nyheter i denne saken fra forrige uke.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.