Kuppforsøk i Tyskland kunne blitt blodig. Nå står bakmennene for retten: – Ideene har lange tradisjoner

INTERVJU: I tyske rettssaler går nå straffesakene mot 25 personer som i fjor ble tiltalt for å ha planlagt et voldelig kupp mot staten. Gruppas leder, en 73 år gammel eiendomsutvikler med adelige aner og det staselige navnet Heinrich XIII prins Reuss, så for seg selv som statsoverhode i et gjenopprettet keiserrike. Han hadde alliert seg med personer i militæret og politiet og et tidligere medlem av Forbundsdagen for å gjennomføre sine planer. Gruppa tilhører den såkalte Reichsbürgerbewegung – riksborgerbevegelsen – med konspiratoriske ideer om at Forbundsrepublikken er illegitim og at det gamle keiserriket må gjenopprettes for at tyskerne skal bli fri. Ideene er ingen nyskaping i ytre høyre-miljøet, sier statsviter Jan Rathje ved ekstremismesenteret CeMAS i Berlin.

Jan Rathje. Foto: CeMAS

– De færreste i Norge hadde hørt om den såkalte riksborgerbevegelsen – Reichsbürgerbewegung – før tysk politi aksjonerte i desember 2022. Men du har studert bevegelsen lenge?

– I over et tiår. I dag differensierer jeg mellom fire undermiljøer: Nazister, nynazister og tradisjonelt organiserte høyreekstreme reichsbürgere i tiden etter 1945; Reichsbürgere i tradisjonen etter en selvutnevnt «rikskansler» siden 1980-tallet; individuelle, gruppe- og sekteriske suverenister; og suverenister som er en del av «det nye høyre». Alle deler troen på at Forbundsrepublikken Tyskland i all hemmelighet er en konstruksjon for å tilbakeholde tysk suverenitet, en okkupasjonsmakt i hendene på en konspiratorisk elite.

– Det er jo… ganske vilt. Hvor kommer slike forestillinger fra?

– Disse ideene er eldre enn den tyske forbundsrepublikken selv. I dag (1) feirer vi 75-årsjubileum for grunnloven, mens det var på samme dato flere år tidligere, i 1945, at den siste statslederen av det tyske riket – admiral Karl Dönitz – ble arrestert. Arrestasjonen ble problematisert av datidens nazister, siden Dönitz aldri formelt gikk av som statsleder, selv om hæren riktignok hadde tapt krigen. Dermed mente de at Tyskland var under illegitim okkupasjon og at det tyske riket fortsatt eksisterte i en handlingslammet form, samt at den nye grunnloven ikke var legitimert av folket. 

– Dette var selvsagt en helt annen tid. Tyskland var faktisk under okkupasjon.

– Ja, og selv de demokratiske partiene trodde suvereniteten og gjenforeningen av øst og vest var nærstående, eller hvertfall at den skulle komme langt tidligere enn den faktisk gjorde. Det er en av årsakene til at den tyske konstitusjonen kalles Grundgesetz – de vesttyske politikerne ville sende et signal til østtyskerne om at de fortsatt ønsket en grunnlov som gjaldt for hele Tyskland. Og ser du på valgkamp-plakatene til Sosialdemokratene og Kristendemokratene fra 1949, bruker de kart med grensene til det gamle, tyske riket – uten at det betyr at de var revisjonister. De oppfattet ganske enkelt Tyskland som et hele. Det endret seg selvsagt, og de territorielle tapene ble akseptert.

Nynazisten Manfred Roeder sto bak forsøket på å opprette en alternativ Riksdag i 1975. Han ble dømt for holocaustfornektelse i 1999.

– Åpenbart ikke blant alle?

– Nei, på tross av at selvbestemmelsesretten gradvis kom tilbake, dannet det seg i et visst miljø en myte om en vedvarende, illegal okkupasjon. Flere av grupperingene som fremmet slike synspunkter kom sammen i Det sosialistiske rikspartiet – det første tyske partiet som ble forbudt i Tyskland (2). Det skjedde i 1952, men medlemmene flyttet seg bare til andre partier. Du hadde Det tyske riksparti, der enkelte medlemmer sto bak den antisemittiske grafitti-bølgen i 1959. Du hadde Det nasjonaldemokratiske partiet, som nylig ble rebrandet som Die Heimat. Og i 1975, også det på 23. mai, erklærte høyreekstremisten Manfred Roeder den såkalte Flensburgske Riksdag etter å ha tilbudt statslederrollen til Dönitz, som fortsatt var i live. Dönitz takket nei, så Roeder tok det på seg selv å bli Reichsverweser – riksforvalter. Kampanjen for å gjenetablere det tyske riket, og da fortrinnsvis det nasjonalsosialistiske riket, var altså prominent i det organiserte ytre høyre helt opp til 80-tallet. På det tidspunktet syntes andre ting å bli mer fremtredende – slik som rasistiske kampanjer mot migranter og asylsøkere. Og etterhvert anti-globalisering. 

– Som selvsagt også bunner i alskens konspirasjonsteorier.

– Jeg vil si at konspirasjonsteorier er en helt essensiell del av ytre høyre-ideologi, hvertfall i Tyskland, og særlig myten om den jødiske verdenskonspirasjonen: At modernisme, liberalisme, demokrati og universalisme er en del av en jødisk sammensvergelse for å svekke det hvite folk og rettferdiggjøre folkemord. Ideen om å gjenopprette det tyske imperiet går hånd i hånd med revisjonisme, især holocaustfornektelse. De tradisjonelle høyreekstreme Reichsbürgerne fremmer ideen om at «auschwitzløgnen» må tilbakevises for å styrte den påståtte jødiske dominansen over Tyskland og gjenopprette det tyske riket. Det mest prominente navnet i så måte er Horst Mahler, som ikke bare proklamerte sin egen Reichsbürger-bevegelse, men også helt åpent forsøkte å argumentere overfor domstolene at holocaust aldri fant sted.

Høyreekstremisten Horst Mahler startet sin egen Reichsbürger-bevegelse. Foto: Herder3 (CC BY-SA 3.0)

– Altså grunnleggeren av venstreekstreme Rote Armee Fraktion, som rundet hesteskoen og ble høyreekstrem på 80-tallet?

– Jeg synes nok ikke hesteskoen er noen god modell for å beskrive Mahlers politiske tilbøyeligheter, men ja, det er ham. Det finnes ytterligere en terrorisme-kopling i reichsbürgermiljøet som er enda eldre: Manfred Roeder, den selvutevnte «riksadministratoren» gikk under jorda etter å ha blitt dømt flere ganger for holocaustfornektelse, sluttet seg til den høyreekstreme Deutsche Aktionsgruppen, som sto bak flere terrorangrep, deriblant drapet på to asylsøkere fra Vietnam i 1980. Den spesifikke kampanjen for å reetablere det tyske imperiet som en juridisk enhet ble imidlertid mindre fremtredende i det tradisjonelle ytre høyre-miljøet på 80-tallet. Samtidig dukket det opp en annen understrøm, koplet til en viss Wolfgang Ebel. Det er en kar med en komplisert og motsetningsfylt forhistorie.

– Vi stålsetter oss.

– Wolfgang Ebel var en vesttysker ansatt i et øst-tysk selskap som på grunn av teknikaliteter fortsatte å operere bybanen i Vest-Berlin etter delingen av byen. Det skapte problemer da han ble sagt opp i forbindelse med streik, fordi han som ansatt i Øst-Tyskland ikke var kvalifisert for vesttyske sosiale ordninger. Under rettssakene som fulgte, utviklet Ebel en forestilling om at han i realiteten var ansatt av det tyske Riket og begynte å hevde flere titler, deriblant rikskansler. 

– Dette høres ut som en gal manns fabuleringer.

– Delvis. En psykologisk rapport fastslo at Ebel ikke var mentalt i stand til noen rettssak. Det tok han imidlertid som en bekreftelse på sin status som rikskansler – han forsto det som at han hadde immunitet mot straffeforfølgelse. Ebel klarte å samle hundrevis av tilhengere rundt ideen og dannet et eget «kommissariat». Han skrev brev til vestlige alliertes myndigheter for å søke anerkjennelse, der han gjorde det klart at dersom de ikke svarte innen en viss tidsperiode, støttet de hans prosjekt. Det kom selvsagt ingen svar… 

– Fantastisk.

– På 2000-tallet splittet Ebels gruppe seg flere ganger. Folk stolte ikke på ham, men i stedet for å tenke at det hele kanskje var en stor bløff, grunnla de nye grupper. Samtidig dannet nye og tidligere medlemmer et undergrupper av suverenister som ikke fokuserte så mye på det tyske riket som på erklæringer av uavhengighet for seg selv og sin egen eiendom. Det finnes altså ikke noe «reichsbürgermiljø» som sådan, snarere en krets av individer, grupper og nettverk med sosiokulturelle likhetstrekk. Et underspilt poeng er at det er en både ideologisk og en faktisk kopling mellom Ebel-gruppene på den ene siden, og Det sosialistiske rikspartiet, Roeder og Mahler på den andre. De kjente godt til hverandre.

– En del av konspirasjonsteorien dreier seg om en fredsavtale. Hva handler det om?

– Klassisk kodespråk i bevegelsen. Det er slik at det visstnok ikke foreligger noen formell fredsavtale mellom Tyskland og de allierte i Den andre verdenskrig, det er andre traktater som fyller funksjonen. Men konspirasjonsteoretikerne skal ha det til at Tyskland ikke kan være fritt uten en eksplisitt fredsavtale. Dette er noe vi finner igjen i prins Reuss’ angivelige brev til Vladimir Putin (3). Og det gikk igjen da riksborger-ideologene koplet seg på deler av de store konspirasjons-ideologiske anti-lockdown-protestene for fire år siden. Da sto de foran den russiske og den amerikanske ambassaden og krevde signering av en fredsavtale.

– Der var de selvsagt. Hele opplegget minner meg om den såkalte friborgerbevegelsen, mennesker som tror de kan melde seg ut av staten de lever i, og gjerne opprette sin egen, for eksempel på sin egen eiendom. Vi har hatt eksempler på dette her i Norge også, åpenbart inspirert av amerikanske sovereign citizens eller freemen of the land. 

– Det er likevel noe annet. Her i Tyskland vokste suveren-borger-bevegelsen fram på 2000-tallet, og vi vet ikke så mye om hvordan personene påvirker hverandre på tvers av landegrensene. Riksborgerne har imidlertid vært sentrale i å fremme og bygge ut de såkalte QAnon-teoriene (4) i Tyskland. Det har ført til en spektakulær 180-graders vending og en helt ny holdning til amerikanske styrker på tysk jord. Før handlet det om at USA og de vestlige allierte sto bak en illegal okkupasjon – etter Trump og QAnon ble soldatene opfattet som støttespillere til den tyske suverenitetsbevegelsen. Riksborgerne i Tyskland trodde det fantes en organisasjon innad i USAs militære styrker og forsøkte å komme i kontakt med den. De forsøkte også å kontakte Vladimir Putin for å få støtte til sin sak. 

Heinrich XIII prins Reuss er arrestert og tiltalt for terroiristisk sammensvergelse. Han så fifølge tysk politi seg selv som ny keiser av Tyskland. Foto: Steffen Löwe (CC BY-SA 4.0)

– Hva var din reaksjon på nyheten om arrestasjonene i 2023? Var du overrasket?

– Det var jeg jo – slike politiraid er ment å komme overraskende. Men jeg var på ingen måte overrasket over at reichsburger-gruppene hadde planer om å styrte regjeringen. Vi så tendenser i den retning på forhånd, og gruppene har en historikk med terrorisme og trusler om vold  Når demonstrasjoner ikke lenger har noen effekt og ingen «legale» forsøk på å gjennomføre planen bærer frukter, legitimerer denne ideologien voldelige metoder. 

– Men vil du si at Riksborger-gruppen som ble rullet opp i 2022 representerte en reell trussel mot det tyske demokratiet?

– Nei. Den tyske staten ville overlevd angrepet de planla, men det ville hatt stor symbolsk betydning for miljøet, kanskje litt som stormingen av Kongressen i USA. Det ville signalisert at demokratiet er under press og at staten er svak, og slik vært en inspirasjon for andre grupper. Til sist det ville vært problematisk som terroristangrep. Vi snakker ikke bare om vanlige folk som drev med våpentrening på fritiden, men utdannede soldater, til og med  medlemmer av spesialstyrkene. Vi kan bare spekulere, men det virker åpenbart at liv kunne gått tapt. 


Noter

1) Tilfeldigvis ble intervjuet gjennomført 23. mai – en sentral dato i tysk historie.

2) For bånd til nazistisk ideologi, som av åpenbare historiske årsaker er forbudt ved lov i Tyskland.

3) Det er kjent at prins Reuss skrev et brev til Putin og ba den russiske presidenten om støtte til sine kupp-planer, men det er tvilsomt om det nådde fram. 

4) De utbredte konspirasjonsteoriene om at en hemmelig, Trump-alliert motstandsbevegelse i det amerikanske militæret og etterretningsvesenet er i ferd med å avsløre Det demokratiske partiet i USA og den globale eliten som en pedofil kult. 


Dette er saken

Straffesaken mot de 25 som i desember 2022 ble arrestert i en stor politiaksjon mot medlemmer av den såkalte Riksborgerbevegelsen, er delt i tre. Den første startet i Stuttgart i april, den andre i Frankfurt i mai.

De tiltalte tilhører et miljø som sverger til antisemittiske konspirasjonsteorier om at den tyske Forbundsrepublikken er illegitim, og planla ifølge politi og påtalemyndighet et ytre høyre-kupp i Tyskland. Den 72 år gamle adelige monarkisten Heinrich XIII Prinz Reuss var tiltenkt rollen som nytt statsoverhode.

Blant de arresterte var flere medlemmer av politiet og militæret, samt en tidligere representant for ytre høyre-partiet AfD i Forbundsdagen (det tyske parlamentet i Berlin). Tyske myndigheter mener riksborgerbevegelsen totalt teller over 20 000 medlemmer i Tyskland.