Haaland-kjør i norske medier: «Sportsvaskingens metode»

De fleste har fått med seg at den norske Manchester City-spilleren Erling Braut Haaland (22) til nær enhver tid finnes på forsiden av norske nettaviser, og nå har Retriever på vegne av Klassekampen kartlagt akkurat hvor mye. Siden Premier League-sesongen startet i fjor høst, finner de at Haaland er omtalt i 16 610 artikler, mens Arsenals Martin Ødegaard er nevnt i 7359. 

Klassekampen skriver at VG for knappe to måneder siden la ned den 16 år gamle Eliteserie-børsen, som gikk ut på at VGs journalister var til stede på alle Eliteseriekampene. Begrunnelsen var, ifølge VGs sportsredaktør, at prioriteringene deres «endrer seg i takt med tidene». I mellomtiden har VG lansert en ny satsing kalt «Haaland-tracker» som oppdateres hver gang 22-åringen scorer. Målet deres er å bli like gode på å ‘tracke’ Haaland som City-spissen er til å score mål, ifølge avisas redaksjonelle utvikler. 

Andreas Selliaas, redaktør for nettstedet Idrettspolitikk.no, påpeker overfor Klassekampen hvordan de aller fleste Haaland-artiklene er av triviell art. Han mener det er akkurat dette Abu Dhabi-eierne til Manchester City ønsker: «De har en mørk historie og et tydelig formål: at pressen skal skrive trivielle saker om klubben, så man glemmer hvem de egentlig er. Når pressen gjør det, bidrar de til å ufarliggjøre og normalisere eierne til Manchester City […] Det er sportsvaskingens metode». 


MISLYKKEDE SANKSJONER: «Putin har forberedt seg på denne krigen siden 2012, da han radikalt endret budsjettpolitikk og tømte alle Russlands få ressurser inn i modernisering av hæren, mens han ofret den voksende velstanden fra boomen på 2000-tallet». Det skriver Ben Aris, redaktør for økonomiavisa bne IntelliNews, i en fersk analyse i Filter Nyheter. Aris argumenterer for at de økonomiske sanksjonene Vesten satte inn mot Russland ikke fungerte etter hensikten på grunn av svakheter og smutthull. 

Dette skyldes ifølge Aris at enkelte land har vært villige til å fungere som mellomstasjoner for russiske varer. Samtidig tar redaktøren opp hvordan europeiske selskaper har vist manglende vilje til å trekke seg helt ut av det russiske markedet, mens andre rett og slett startet opp lignende bedrifter med «copycat»-navn. Han poengterer også hvordan ingen av sanksjonene som ble satt inn i starten, gikk utover olje- og gasseksporten til Europa. 

Aris beskriver også hvordan Russlands sentralbanksjef, Elvira Nabiullina, innførte vellykkede krisetiltak. «Det som overrasket analytikerne var hvor raskt økonomien tilpasset seg de nye betingelsene». 


DE VANSKELIGE HAVVIND-SPØRSMÅLENE: «Havvind blir dyrere enn antatt, og strømprisen kan bli lav når det blåser i Nordsjøen. Kraftbehovet kan dessuten forsvinne med ny, grønn industri som lokkes av subsidier utenlands. På tide med en pause?» Slik åpner en kronikk publisert i DN i går skrevet av professor ved Norges Handelshøyskole og tidligere leder for Energikommisjonen, Lars Sørgard. De økende prisene løfter vanskelige spørsmål om havvindssatsingen – ikke bare hvor mye den vil koste, men også hva den er til for, skriver journalist Jostein Henriksen i ukas utgave av energispalten Filter KALDDUSJ. Du finner den her. 



LAKSESKATTEN ER KLARERT: Det er flertall på Stortinget for grunnrenteskatt på havbruk, etter at Regjeringen har fått Venstre og Pasientfokus (ensakspartiet med én representant) til å stemme for en variant der satsen er redusert til 25 prosent. Fast budsjettpartner SV, som ville ha 48 prosent, er ikke nådige: Det har vært en «elendig prosess» som skaper uforutsigbarhet for næringa, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.


TYSK SAMMENTREKNING: Tysklands bruttonasjonalprodukt falt med 0,3 prosent i første kvartal i år, som det gjorde siste kvartal i fjor. Dermed oppfyller Europas største økonomi nå det tekniske kravet for å være i resesjon. Stilt overfor høyere priser har husholdningene dempet pengebruken på såvel mat og drikke som klær og møbler, mens regjeringens avvikling av tilskudd for kjøp av nye biler har bidratt til at tyskeren velger å slite lenger på den gamle doningen. Også offentlig pengebruk er dempet, skriver DW. Et lyspunkt er at investeringslysten i næringslivet har tatt seg opp etter et svakt fjorår; godt hjulpet av oppsving i bygningssektoren takket være det milde vinterværet. 


BER OM AT STRØM-SUBSIDIENE AVSLUTTES: EU-kommisjonen ber medlemslandene om å kutte pengebruken for å bidra til å dempe inflasjonen – og særlig ønsker den at de kostbare tilskuddene for å hjelpe folk med strømregningene avvikles. «For å være klar: Besparelsen bør gå til å redusere underskuddene, ikke til å øke forbruket», sier Valdis Dombrovskis, ledende visepresident for økonomi, ifølge Euractiv. Bakgrunnen er den standhaftige kjerneinflasjonen, som kommisjonen ikke lenger tror sentralbanken kan få under kontroll alene. 


SATSER PÅ ABORTMOTSTAND OG ANTI-WOKE: Etter å ha formelt kunngjort sitt kandidatur til å bli Det republikanske partiets presidentkandidat, spår The New York Times at Florida-guvernør Ron DeSantis følger opp med å spisse standpunkter i saker der han kan skille seg fra storfavoritt Donald Trump. Det dreier seg blant annet om en hard linje i abortsaken, en villighet til å gå store selskaper i rette (særlig der de måtte våge å innta «woke» standpunkter), mer sikkerhetspolitikk og mindre handelspolitikk overfor Kina, hardere justispolitikk med lavere terskel for dødsstraff og mer disiplin i innstrammingen av offentlige budsjetter. Minoritetsgrupper og aktivister i DeSantis’ hjemstat advarer i kraftige ordelag mot i det hele tatt å slippe den ytterliggående guvernøren nær Det hvite hus: «Han vil forby bøker om familier som dine. Han vil ta fra barn helsehjelpen de trenger. Han vil plassere seg selv mellom deg og legen din når avgjørelser skal tas om din kropp. Han vil gi høyrefløyen makt til å terrorisere deg på offentlige toaletter og ja, han vil straffe bedriften din hvis du så mye som hvisker din uenighet ned i puta», sier en talsperson for LGBT-gruppa Equality Florida.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.