Fredrik Arstad Ognedal er en av de rundt 12 medlemmene i Norge som bruker fritiden sin på å starte opp organisasjonen Extinction Rebellion (XR) i Norge. Med sine 20 år er han den yngste av dem.

Organisasjonen krever at myndigheter erklærer krisesituasjon på grunn av klimaendringene, og iverksetter en økonomisk og politisk mobilisering på linje med andre verdenskrig. Strategien for å få gjennomslag er å få så mange mennesker som mulig arrestert for ikke-voldelig sivil ulydighet at myndighetene må ta tak.

Bevegelsen vokste fram på et par måneder i Storbritannia i høst. Seks tusen bestemødre og studenter stilte villig opp for å la seg fengsle for oppmerksomhet på Londons broer i november i fjor, i tillegg til at de demonstrerte med punktmarkeringer foran offentlige bygninger.

Like før jul ble den norske avdelingen opprettet. Medlemmene skal bygge opp en massemønstring for klimasaken innen april.

Men hvem er de norske klimaopprørerne egentlig, og hvorfor valgte de akkurat «Extinction Rebellion», akkurat nå?

Vi har snakket med fire av oppstart-ildsjelene i Norge.

«Utrolig god følelse»

Ognedals jobb er å koordinere, oversette tekster fra engelsk til norsk, planlegge. Han var med på demonstrasjonene i London i høst.

— Jeg har ikke vært med på aktivisme før, forteller Ognedal til Filter Nyheter.

— Hvilken følelse satt du igjen med etterpå?

— En utrolig god følelse. Det var utrolig inspirerende.

Overbevist av kjendisopprop

Fredrik Arstad Ognedal i Volda.PRIVAT

Det overbeviste han om å dra til London for å demonstrere mot svake klimakutt var et opprop i The Guardian, signert av 200 prominente personer. De oppfordret folk over hele verden til å melde seg inn i Exitinction Rebellion og delta i fredelig sivil ulydighet.

Blant signaturene finnes navnet til Noam Chomsky, Naomi Klein, og tidligere erkebiskop av Canterbury, Rowan Williams, for å nevne noen. Når så presumtivt vettuge mennesker ga tommelen opp tenkte han at her var det bare å starte.

17. desember annonserte gruppen på Facebook at de hadde hatt stiftelsesmøte og laget vedtekter, slik at gruppen offisielt er å regne for en organisasjon.

Gartneren som så biene forsvinne

Det var møtet med helt vanlige briter som gjorde mest inntrykk på Ognedal i London. I et veikryss hadde to gamle menn satt seg ned med et skilt der det stod «for our grandchildren».

— Jeg møtte en eldre mann som hadde reist helt fra Wales for å være med. Han hadde sånne veldig typiske, skjeve britiske tenner. Han hadde jobbet som gartner, og sett biene forsvinne.

Mannen fortalte at han nettopp hadde mistet kona si. Da hun døde tenkte han at han kunne bli med og risikere å bli arrestert og fengslet. Han hadde ingen hjemme som var avhengig av han lengre. Billetten hjem på søndag var bare kjøpt for sikkerhets skyld, i tilfelle han ikke ble arrestert. Etter aksjonen var over tok han med seg masse flyers, gikk på puber og satt seg ned og snakket med folk.

Ognedal tok bilder mens han var i London. Folk fra hele Storbritannia hadde kommet for å protestere.FREDRIK OGNEDAL

Til å begynne med var det omtrent halvt om halvt med folk var villige til å bli fengslet. Mot slutten av uka var flere villige til å bli arrestert.

Selv skulle Ognedal bare filme på avstand for presse-teamet, men endte opp med å blokkere Downing Street, og bli dyttet vekk av politimenn.

— Vi fikk hele tiden signaler fra politiet på hvor grensen for arrestasjon gikk.

Risikerer karrieren for klimaet

Ognedal er opptatt av tryggheten for folk som er med. Organisasjonen har laget føringer slik at de som har sagt seg villige til å demonstrere for å bli arrestert alltid skal ha noen som ser etter dem. Kommer med vann, mat, pledd, og besøker dem når de sitter i varetekt og passer på at de kommer seg trygt hjem. Nesten som en makker-ordning.

— Det er like viktig å ha med folk som vil støtte de som er villig til å bli arrestert.

Å ha en «makker» å ha omsorg for er en viktig trygghetsfaktor i aksjonene.FREDRIK OGNEDAL

 

Til daglig er Ognedal journaliststudent i Volda på andre året. Det er ikke mer enn halvannet år siden begynte han å lese seg opp på klimaforskningen. Han turte ikke fortelle foreldrene hva han skulle da han dro til London, i tilfelle de ikke ville like det. De er bekymret for at det skal ødelegge karrieremuligheter.

«Han gærningen»

Han har vurdert å hoppe av studiene for å jobbe med dette, men må se an hvordan bevegelsen utvikler seg før han tar det skrittet. Til å begynne med i intervjuet er han usikker på om han vil ha med etternavnet sitt i artikkelen. Hvis dette ikke blir noe av, og noen googler han i fremtiden, så vil han «for alltid være han gærningen som forsøkte å starte et opprør».

— Man ofrer jo noe. Man får det på rullebladet, det er sikkert jobber jeg ikke kan få. Men i etterpåklokskapens lys tror jeg arbeidsgivere og andre vil se at det ikke var noe galt eller skummelt. Apartheid har vært lovlig, det er opp til hver enkelt å følge samvittigheten og kjempe mot urett. Jeg vet at jeg kan leve med det, jeg vet at jeg gjør dette for en bedre verden.

— Hvor langt er du villig til å gå?

— Det er for mange en indre debatt. Jeg er ikke villig til vold, eller hærverk. Poenget er å skape forstyrrelse, for å presse myndighetene til handling. Det er ikke noe vi gjør fordi vi synes det er gøy eller fordi vi ikke har noe bedre å gjøre, men fordi vi må.

Politiet arresterte en rekke demonstranter under aksjonene i Storbritannia i fjor høst. Her fra Bristol.EXTINCTION REBELLION UK

 

20-åringen synes det er kjedelig å tenke på at han skal slutte og fly og bruke masse tid på dette.

— Jeg skulle ønske jeg slapp, at noen hadde tatt tak i dette for tjue år siden. Hvis jeg kan snakke på vegne av min generasjon: Vi har fått dette i fanget, og må løse det.

Han vil kunne svare når barnet spør «hva gjorde du for å hjelpe?»

De første nordmennene som meldte seg inn i Extinction Rebellion havnet i et noe forvirrende Slack-forum. Blant dem var Yoann, en spillutvikler bosatt i Oslo.

Han opprettet et discord-forum som gamere bruker for å kommunisere. Nå har han vært i London for å møte en som er ekspert på å bygge opp svært sikre servere. Det nye digitale tilholdsstedet vil bli utstyrt med en rekke verktøy egnet for massemønstring og samarbeid i en stor bevegelse.

Det er slett ikke alle aktivister som har det like trygt som i Norge.

— Vi kan jo bli sabotert, så vi er opptatt av sikkerhet. Vi i Norge er jo ganske avslappet, men slik er det ikke i andre land. Som Brasil. Det er ikke så greit å engasjere seg som vi gjør med Bolsonaro, sier Yoann.

Franskmannen har vært medlem i en miljøorganisasjon i 18 år, men det var ikke før i høst at han og kjæresten fant ut at de ville gjøre noe aktivt. Han kontaktet tre ulike organisasjoner og spurte hva de kunne bidra med, men det kom ingen svar. Da ble det XR.

— Hvorfor nå?

— Jeg tror det var den FN-rapporten som kom i høst. Når forskerne plutselig sier 12 år… Det er liksom i overimorgen!

Hjemme har han en åtte måneder gammel baby. Barnet er en minst like viktig årsak til engasjementet.

— Jeg ser på ham og lurer på hva som vil være hans liv i alt dette rotet, hvis ingenting skjer veldig raskt. Hva vil vi som foreldre svare når han spør: «Hva gjorde dere for å hjelpe, mamma og pappa?»

Akademikeren som ble sjokkert over seg selv

Inger Østenstad. Tora Lind Berg

 

— Vi går inn i naturen uten å tenke oss om, og når vi er der, er den verdiløs.

Da førsteamanuensis i litteraturvitenskap Inger Østenstad leste seg opp på stoffet i forberedelsene til kurset «økokritikk» ved Universitetet i Oslo, skjønte hun at hun hadde forsømt seg.

— Jeg ble skikkelig sjokkert over meg selv.

— Å?

— Ja. Vi har visst om dette siden 80-tallet. Jeg har vært distansert med et glasert forhold til virkeligheten, og ikke tatt det innover meg. Å lese FN-rapportene og andre dokumenter… Det er veldig besværlig. Jeg kunne kjenne ubehaget komme krypende ut av teksten. Jeg fikk mest lyst til å legge det fra meg.

Hun gjorde ikke det, hun begynte å se etter hvem som gjorde noe. Hun synes ikke det skjedde noe i Norge. Litt snusing rundt på nettet førte til XR, hvor hun meldte seg inn. Nå er litteraturviteren helt oppslukt i arbeidet med å hjelpe til å bygge organisasjonen.

— Jeg har tenkt over det: Hvis jeg går inn i dette, så er det for resten av livet. Spesielt for meg, som er 62 år. Det er ganske overveldende.

Selve LIVET

Det er alt, livet, biosfæren, Østenstad er opptatt av. Fuglene i byen, mikrolivet i alle organismer, lufta vi puster. Det er ikke mindre enn kjærligheten til selve Livet På Jorden hun får kamplysten sin fra. Det er det som trenger en stemme.

Det som kalles «den sjette masseutryddelsen» av jordens arter raser av gårde i et skrekkelig tempo. Jordens arter dør nå ut 100–1000 ganger raskere enn det som er normalt, ifølge FNs naturpanel. Det får lite oppmerksomhet fra både politikere og media sammenliknet med global oppvarming. Visste du at et av verdens viktigste toppmøter fant sted i Sharm El-Sheikh, Egypt, i november som var? «Biomangfoldskonvensjonen», som den heter, er egentlig klimakonvensjonens søsteravtale. Global oppvarming og fare for kollaps i økosystemer er tett sammenkoblet og påvirker hverandre gjensidig, men arbeidet med utfordringene foregår i stor grad hver for seg.

— Det er for mye fokus på at mennesket er i fare, at vi kommer til å dø ut. Jeg tror mennesket som art vil klare seg. Vi har så mange ekstremt rike i verden, med så enorme ressurser, at de vil sørge for seg selv. Mennesket og kakerlakkene vil uansett stå igjen, sier Østenstad.

Til opprør med hele familien

Det mest aktivistiske 42 år gamle Joseph Carter fra Cornwall har gjort, skjedde i Seattle på begynnelsen av 2000-tallet. Da ringte han rundt til velgere i USA i regi av «Washington Conservation Voters» og ba folk stemme på Al Gore som president, siden han var den beste miljøkandidaten.

Joseph Carter (42). Privat

Det er atten år siden var aktivist. At han nå lar seg engasjere igjen er at XR gjør ting på en litt annen måte enn andre miljøorganisasjoner.

— Jeg så en youtube-video der de snakket med politiet i en god tone, og tenkte «ja».

— At det går an å gjøre sivil ulydighet på en hyggelig måte?

— Ja. Vi er ikke ute etter å ta enkeltindivider, vi retter budskapet mot myndighetene.

Se en samtale mellom XRs «sjefsstrateg» Roger Hallam og britisk politi her:

Han mener situasjonen verden er i rettferdiggjør sivil ulydighet.

— Hvis du går i fjellet og er i en alvorlig situasjon og kommer over en låst hytte for å redde livet, så er det lov å bryte seg inn for å redde livet. Det er vi som bryter oss inn i hytta.

«Si ifra når det skjer noe»

For å mønstre nok folk til at det merkes i regjeringskontoret allerede i april må organisasjonen få opp dampen. Carter har ikke snakket så mye om opprørstakene til kollegene på jobben enda. Han er utdannet gipsmaker, og jobber med å restaurere Nidarosdomen.

— Det er noen på jobben som fleiper om det, men reaksjonene er positive så langt. Det er flere venner som har sagt til meg «si fra når det skjer noe, så er jeg med».

Kona har også blitt veldig engasjert.

— Først ble hun lei seg, som så mange blir når hun har satt seg inn i hva som skjer, og ser litt mørkt på fremtiden.

Nå har hun kommet frem til at også hun er villig til å bli arrestert for klimasaken. Ekteparet har til sammen fire barn. De går på skolen og snakker om klimaendringene til medelevene.

Går det som klimaopprørerne vil, blokkerer de snart en bro eller bygning nær deg.

Les også vår sak om XR:  Nå skal «klimarebellene» lage gateopprør i Norge

XR får kritikk: Leker de nye «klimarebellene» med fanatisme? — Klart det er farlig

OPPRØRSK FAMILIE: Joseph Carter har fått med seg barna Signy, Edvard, Ebbe, Ylva, og kona Toril Olaisen Carter på klimaopprøret (hunden heter Molly). Privat