Forsvaret skjerper beredskapen i Norge

SKJERPER BEREDSKAPEN I NORGE: Forsvaret vil fra og med tirsdag heve den militære beredskapen i Norge med ett nivå. Det informerte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om på en pressekonferanse i dag klokka 13, der også forsvarsministeren og forsvarssjefen deltok. Forsvaret vil omprioritere aktivitet og ressurser for å målrette innsatsen mot det som anses mest nødvendig her og nå og for å sikre Forsvarets utholdenhet, ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Statsministeren understreket at beslutningen – som er tatt av regjeringen og forankret i Stortinget – ikke er en reaksjon på en konkret hendelse eller trussel mot Norge de siste dagene, men utviklingen over tid. Støre sa også at styrkingen vil være et viktig signal til de som måtte ønske å utfordre Norge. 

Det er første gang Forsvaret gjennomfører et slikt faseskifte i sitt operative planverk siden det ble utviklet i kjølvannet av Russlands Krym-annektering i 2014. Innsatsen vil blant annet styrkes innen logistikk, kommunikasjonssikkerhet, bedret situasjonsforståelse, og tiltak for å sikre kritisk infrastruktur og Forsvarets egne anlegg. Det vil bli omprioritert ressurser til maritim overvåking i samarbeid med allierte, inkludert beskyttelse av olje- og gassinstallasjoner. Ressurser blir også flyttet fra tradisjonelle øvelser til mer spisset kompetanseutvikling for befal og offiserer. En testflygning av F-35 i USA er avbrutt for å ha nok fly tilgjengelig her hjemme, og planlagte materiellanskaffelser og byggeprosjekter kan også bli utsatt. Ifølge forsvarssjef Eirik Kristoffersen forbereder Forsvaret seg på å stå minst ett år i den situasjonen vi er i nå. Beredskapshevingen innebærer foreløpig ikke noen styrking av forsvarsbudsjettet, som for 2023 ligger langt unna NATO-målet – ressursene skal heller utnyttes bedre innenfor eksisterende ramme.


35 NYNAZISTER TILKNYTTET Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) ble lørdag pågrepet i Oslo etter å ha nektet å etterkomme politiets ordre om hvor de skulle bevege seg, da de dukket opp uanmeldt til marsj og markering på Karl Johans gate og på Eidsvolls plass. Flere måtte legges i bakken av politiet da de satte seg til motverge, slik vår videodokumentasjon viser

De aller fleste av nazistene var fra Danmark (6) og Sverige (25) og ble transportert ut av landet av politiet etter å ha blitt bøtelagt og holdt over natta i arrest (minus en av svenskene, som ble hentet av sine foreldre). Blant de fire norske deltakerne var de to lederne i den norske delen av organisasjonen, som er kraftig svekket etter splittelser de siste årene. 



FORTSETTER Å EKSPORTERE MATVARER: 12 skip har i dag forlatt kai i Ukraina for å krysse Svartehavet og levere sin last, 354 400 tonn korn, til verdensmarkedene via Istanbul. Det har skjedd selv om Russland i helga trakk seg fra samarbeidsavtalen som har gjort utskipningen mulig under krigen. Dermed ser det ut til at russerne ikke er villige til å blokkere trafikken fysisk for å stanse den. Kreml trakk seg fra avtalen som konsekvens av angrepet på marineanlegget i Sevastopol med fjernstyrte, ubemannede båter lørdag.

Ukraina har vært under nye, tunge missilangrep i dag, og særlig synes infrastruktur knyttet til strømforsyningen å være mål. I hovedstaden Kyiv er det derimot vann store deler av befolkningen mangler.


HAR FORTSATT IKKE ERKJENT NEDERLAG: Uten at det foreløpig har vært konkrete tegn til at Jair Bolsonaro eller hans tilhengere ville bestride utfallet, venter Brasil likevel – ved 12-tiden i dag – i en viss spenning på om ytre høyre-presidenten vil erkjenne nederlaget i presidentvalgets siste runde søndag. Der endte Bolsonaro med 49,1 prosent av stemmene mot tidligere president Luiz Inacio Lula da Silvas 50,9. Bolsonaro har lenge fremmet usubstansierte ideer om at det foregår storstilt juks med stemmeautomater og at valgadministrasjonen motarbeider ham i det skjulte. Han har brukt ord som «blir det nødvendig, går vi til krig», og når han enten går eller blir avsatt – Lula skal sverges inn 1. januar – mister Bolsonaro sin immunitet mot straffeforfølgelse og skal ifølge kilder tett på være bekymret for å bli fengslet for påståtte underslag av offentlige midler og for sin katastrofale håndtering av covid-pandemien. 

For Lula er valgseieren et stort comeback etter korrupsjonsdommen i 2018 (som Brasils Høyesterett senere fastslo var avgitt under politisk press). Han fremhevet nasjonal enhet, kampen mot sult og fattigdom og miljøvern i sin seierstale i natt. 


TYSK AMBASSADØR KALT INN PÅ TEPPET I QATAR: Den tyske ambassadøren i Qatar, Claudius Fischbach, ble fredag kalt inn på teppet av qatarske myndigheter. Da skal Fischbach ifølge Qatars utenriksdepartement ha blitt overrakt et såkalt innsigelsesbrev som som beskrev en skuffelse over den tyske innenriksministeren Nancy Faesers uttalelse under et intervju med ARD. Faeser gikk hardt ut mot årets fotball-VM i Qatar ved å si at VM-tildelingen i framtiden må ta hensyn til faktorer som «menneskerettigheter og bærekraftsprinsipper» og at hun ønsker å høre sivilsamfunnets egne meninger om hvorvidt det er gjort fremskritt i Qatar. I en uttalelse svarte Qatar at: «Bemerkningene fra ministeren før hennes offisielle besøk til Doha neste uke var i strid med diplomatiske normer og konvensjoner, spesielt i lys av de utmerkede båndene mellom staten Qatar og Tyskland på alle områder», skriver CNN. Ifølge NRK er dette første gang en utenlandsk minister er kalt inn på teppet av Qatar for kommentarer knyttet til VM. Et samarbeidsorgan mellom gulfstatene (GCC) har fordømt Faesers uttalelse. 


  • Bidra til at norske studenter får årsabonnement på Filter – vipps en valgfri sum til 73 15 46, så matcher vi donasjonen krone for krone, og gir bort et årsabonnement hver gang ett er finansiert. Så langt har ordningen sikret abonnementer til nesten 50 studenter!

OFRER STRØM FOR VANN-MILJØ: Skjerpede krav til vannføring i elvene, lagt fram av klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i dag, vil ivareta dyrebare ferskvannsmiljøer i tråd med Norges forpliktelser i EØS-avtalen. De kan i verste fall også koste Norge drøyt 1 prosent av samlet kraftproduksjon i et normalår, i tillegg til å gjøre vannkraften mindre regulerbar, ifølge departementet, som skriver at erfaring tyder på at det reelle krafttapet kommer til å bli betydelig lavere. Planene omfatter 12 000 tiltak og nærmere kartlegging av hvilke trusler som finnes mot vannmiljøet og hva som må gjøres for å sikre det for framtiden, og tilsvarende gjennomføres i EU-land, skriver NTB.

Ha en fortsatt god dag! Hilsen Filter-redaksjonen


Prøve vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.