Aller først: Det såkalte iskant-forliket er antakelig ingen seier for både oljebransjen og sårbare havområder, selv om Høyres forhandlingsleder Stefan Heggelund har insistert på det motsatte.
Iskanten er ikke en gang en faktisk kant av is i Barentshavet, men et naturfenomen som dyr og organismer er svært avhengig av. Det er også en tenkt grense for olje- og gassutvinning – som altså skal defineres av stortingsflertallet heller enn eksperter på natur og miljø.
Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige med regjeringen om hvor iskanten skal gå. Energi- og miljøkomitéen avgir sin innstilling torsdag.
Dette er det vi vet så langt – inkludert det vi lurer på:
1. Hva er de blitt enige om?
«Grensen for iskanten skal settes til 15 prosent», melder Norsk telegrambyrå. Hva betyr det?
At den nordlige grensa for petroleumsvirksomhet i Barentshavet settes til der det i snitt er is 15 prosent av dagene i april.
Hvem setter grensa? Regjeringen med støtte fra stortingsflertallet, ikke fagfolkene. Greit, vi er ikke et teknokrati. Men flertallet av ekspertene i Faglig forum – deriblant representanter for Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet – mener noe helt annet enn politikerne.
Nemlig at iskanten bør trekkes enda lenger sørover – til dit det bare er 0,5 prosent sjanse for is.
2. Leting eller «ressurskartlegging»?
Så skal det altså ...
