Hvis du er litt som oss, så har du hørt en hel del snakk om «iskanten», du vet det er en het potet i politikken, og du har et vagt bilde av en bulkete strek på tvers av et kart over havområdet mellom Svalbard og Finnmark. Men peiling? Njæææ. Men nå har Frp-leder Siv Jensen gått ut og truet med å tyne regjeringen i kommende statsbudsjett om Erna Solberg trosser henne og utvider no-go-sonen for oljebransjen. Det skjer i en sak som Venstre har gjort det klart at de bare ikke kan tape. Arbeiderpartiet hadde tilsynelatende landet på at de skulle gå for naturvern. «De har gitt oss en prosent som vi bør gå for», uttalte Espen Barth Eide, med henvisning til marine faginstitusjoner, da han ble presset av Unge Høyres leder Sandra Bruflot under en debatt i februar. «Arbeiderpartiet vil i arbeidet med denne saken legge større vekt på sårbarhet, miljø og artsmangfold enn vi har gjort tidligere», uttalte Ap-leder Jonas Gahr Støre måneden før. Så kom pandemien, og landet har nå fått en koronarammet industri, ikke minst på Vestlandet. Ap-ordførere i oljekommuner har gått ut og sagt at naturvernet får stå på stedet hvil i nord. Arbeiderpartiets indre demoner har med andre ord våknet for fullt i partiet som kan få stor betydning i å sikre regjeringen flertall på Stortinget. Hvilken prosent er det Eide snakker om, og hvorfor er egentlig iskanten så viktig? Det er på tide å få koll på hva det dreier seg om, først som sist:

Livet er i slushen, kanten er på kartet

Iskanten er i alle fall to ting: Et fysisk fenomen som styrer på uansett hva menneskene vedtar om den, og så er det et definisjonsspørsmål i statens planverk.

Det første er veldig viktig for dyr, fugler og b...