Brexit var bare begynnelsen, og Donald Trump en forsmak på hva Europa har i vente. Slik lyder en vanlig spådom i våre dager, med populistiske og høyreeekstreme bevegelser og partier på frammarsj i flere land.

Disse bevegelsene står til dels for mangeartede ideologier og er spredt på et vidt spekter fra det rent nynazistiske til det solid demokratiske, men forenes av sitt ståsted på utsiden av det politiske etablissementet og en dyp skepsis til globalisme, etablerte politiske institusjoner og eliter.

Alle har neppe potensiale til å komme i maktposisjon, men bare de neste tolv månedene finner det sted valg som, går de rette/gale veien (alt etter øynene sm ser) har potensiale til å endre verden for alltid. Og allerede i helga går to av dem til stabelen. Her er valgene du må følge med på.

4. desember: Folkeavstemning i Italia

I realiteten er Italia allerede ute av eurosonen.

– Beppe Grillo

Hva handler det om? Noen sier euroens framtid. Men på stemmeseddelen handler det om et grunnlovsforslag fra statsminister Matteo Renzi som ble vedtatt i parlamentet allerede i april og som både EU, industrien og markedene bifaller. Italia er kjent for hyppige regjeringskriser, og stilt overfor høy ungdomsledighet og en stagnerende økonomi vil Renzi gjøre landet mer styringsdyktig ved å redusere senatets makt til fordel for underhuset og regjeringa. Populister som Matteo Salvini i Lega Nord og Beppe Grillo i den såkalte femstjernersbevegelsen har drevet intens valgkamp der de framstiller endringene som elitens forsøk på å bemektige seg selv (men det finnes også mer moderate motstandere, som argumenterer for at en likestilling mellom senatet og underhuset er et viktig bolverk mot folkeforførere som Mussolini).

Hvordan ligger det an? De siste meningsmålingene viser at nei-siden leder med fem prosentpoeng.

Hva skjer hvis de vinner? Blir det nei-flertall går regjeringa av, og et forretningsministerium må styre Italia inntil nytt valg kan holdes. Beppe Grillo er tidligere straffedømt og ikke valgbar, men den blokkuavhengige opposisjonsbevegelsen han leder har i dag rundt 30 prosent oppslutning og kan ikke utelukkes som valgvinnere. De er vanskelige å plassere på noen høyre-venstre-akse, men kjennetegnes av ledere med begrenset politisk erfaring og kompromissløse anti-globalister, som vil føre Italia ut av eurosonen og gjeninnføre lire. Et nei-utfall søndag kan i seg selv sette landet på sporet av Itexit ved en renteøking på statsgjelda.

• Les mer: Italy’s Referendum Holds the Key To the Future of the Euro (Financial Times)

4. desember: Presidentvalg i Østerrike

Det er en naturlig konsekvens av innvandringen

-Norbert Hofer om hvorfor han er bevæpnet med pistol på valgarrangementer

Hva handler det om? En professoral miljøverner mot en ung ytre høyre-kandidat. Den første runden i presidentvalget ble avholdt i april og omtalt som et politisk jordskjelv: Verken sosialdemokratene eller de kristeligdemokratiske kandidatene nådde opp. Den uavhengige kandidaten Alexander Van der Bellen (72), som er tidligere leder av De Grønne, og Nobert Hofer (45) fra det svært ytterliggående høyrepartiet Frihetspartiet gikk videre til runde to. Da ble Van der Bellen med knapp margin erklært som vinner, før det ble oppdaget uregelmessigheter (dog ikke bevisst manipulasjon) og valget måtte annulleres. Grunnet tekniske problemer (dårlig lim på konvoluttene som skal forsegle stemmesedlene) ble nyvalget utsatt i september og finner dermed sted først nå.

Hvordan ligger det an? Helt tett. De fleste målingene det siste halvåret har Hofer i ledelsen, men med svært liten margin.

Hva betyr det hvis de vinner? Tradisjonelt inntar presidenten en rent seremoniell rolle i østerriksk politikk, men formelt kan han eller hun både peke ut regjering og oppløse parlamentet – og både Hofer og Van der Bellen har erklært at de vil være «proaktive» i vervet. Bare symbolikken i at et parti som ble stiftet av eks-nazister, har leflet med antisemittisme og vil forby Koranen skal ha statslederen i et vesteuropeisk land vil sende frysninger nedover rygger verden over. Frihetspartiet, som har ledet østerrikske delstater tidligere og satt som juniorpartner i koalisjonsregjering 2000-2005, skiller seg riktignok fra mange av de andre ytre-høyregrupperingene på frammarsj i vesteuropeisk politikk ved at de har nedtonet EU-kritikken.

Les mer: Europe’s Other Cliffhanger Has Austria Torn On Presidency Rerun (Bloomberg), What would a far-right president mean for Austria (Financial Times)

15. mars: Parlamentsvalg i Nederland

Islam er ingen religion, men en politisk ideologi forkledd som religion

-Geert Wilders

Hva handler det om? Det liberale høyrepartiet PVV og statsminister Mark Rutte har sittet ved makten i koalisjon med arbeiderpartiet PvdA i fem år, men kan miste status som største parti til høyreradikale PW, partiet til Geert Wilders. Du vet, han som vil stenge grensene, stenge alle moskeer, forby Koranen og melde Nederland ut av EU.

Hvordan ligger det an? De to tidligere samarbeidspartnerne (PVV var opprinnelig støtteparti for Rutte-regjeringa, men trakk støtten i 2012) har i høst ligget noenlunde likt på målingene, etter at Wilders hadde et foruroligende forsprang på enkelte målinger i sommer. I november har Wilders forsvart seg i en delvis tv-sendt rettssak der han står tiltalt for hatkriminalitet, noe som kan se ut til å ha løftet oppslutningen om ham.

Hva skjer hvis de vinner? Nederland har et fragmentert partisystem der ingen oppnår får rent flertall. Selv om PVV blir størst snakker vi neppe om mer enn 30-35 av de 150 plassene i tweede kamer, og de fleste andre partiene avvist at de vil samarbeide med Wilders. Klarer han å manøvrere seg til makta, har Europa fått sin Donald Trump, og et av de tradisjonelt mest liberale og utadvendte blant EUs grunnleggende stater vi være på vei ut.

Les mer: Geert Wilders’ Trial Throws Netherlands’ Divions in Sharp Relief (The Guardian)

23. april: Presidentvalg i Frankrike

EU er dypt skadelig, et antidemokratisk monster. Jeg vil hindre EU i å vokse seg fetere, nekte det å puste, hindre det i å slå klørne i alt og spre sine tentakler inn i alle deler av lovgivningen

-Marine Le Pen

Hva handler det om? Etter den innledende runden forrige uke er det klart at årets presidentvalg i EUs nest største land står mellom konservative François Fillon og populistiske Marine Le Pen fra ytre-høyre-partiet Nasjonal Front. Han vil gi økonomien sjokkterapi ved massive kutt i offentlig sektor, forlenge arbeidstiden og øke pensjonsalderen, samt svekke fagforeningene, noe som kommer til å utløse massive protester. Hennes altoverskyggende kampasaker er innvandring og EU. Begge kandidatene er kritiske til islam.

Hvordan ligger det an? Med sosialistene ute av spill blir det avgjørende for kandidatene å vinne arbeiderklassen. Da skulle man tro Fillons økonomiske hestekur var et handikap mot Le Pens nasjonalistiske populisme og anti-elite-budskap. Førstenevnte leder solid på målingene som ble tatt opp denne uka, men rir muligens på en bølge av velvilje etter den knusende seieren over Nicolas Sarkozy i primærrunden. Den varer ikke nødvendigvis helt til april.

Hva skjer hvis de vinner? Marine Le Pen har til dels moderert Nasjonal Front i forhold til da hennes far var partileder, og støtter for eksempel ikke lenger tvungen hjemsendelse av legale, lovlydige innvandrere. La det likevel ikke være tvil om at en president Le Pen vil føre en meget streng utlendingspolitikk, med stengte grenser og klappjakt på kriminelle og papirløse. Hennes europapolitikk, med gjeninnføring av franc, utmeldelse fra Schengen og folkeavstemning om EU kan føre til eurosonen og i ytterste konsekvens hele unionens oppløsning, mener flere kommentatorer. Nasjonal Front har dessuten tette bånd til Moskva og har mottatt store pengelån fra Russland.

August-oktober: Parlamentsvalg i Tyskland

Folk må stoppe migranter fra å krysse grensen illegalt fra Østerrike. Hvis nødvendig, med skytevåpen. Det er ikke noe jeg ønsker, men det må være der som en siste løsning.

Se også

Slik er den historiske milliardpakken som skal redde et EU i koronakrise

-Frauke Petry, leder av Alternativ für Deutschland

Hva handler det om? Å fylle Bundestags nær 600 seter med representanter for en ny fireårsperiode. Forrige gang gjorde Angela Merkels konservative kristendemokrater CDU/CSU et sterkt valg, mens deres liberalistiske alliansepartnere falt under sperregrensen. En koalisjonsavtale med sosialdemokratene sikret Merkel sin tredje kanslerperiode – nå kjemper hun for sin fjerde.

Hvordan ligger det an? Oppslutningen om Merkel og hennes parti fikk en støyt av flyktningekrisa, men etter Trumps seier i USA synes Merkels budskap om samhold og demokratiske kjerneverdier (samt, skal det sies, en innstramming i flyktningepolitikken) å finne ny klangbunn: Et flertall av tyskerne ønsker nå Merkel som kansler fram til 2021, og så langt ligger det an til at storkoalisjonen får flertall og fortsetter. Men selv ikke i Tyskland, der arbeidsledigheten er lav og økonomien vokser, er man immune for høyrepopulister: Alternativ for Tyskland (AfD) øker stadig sin oppslutning, særlig i de forholdsvis mindre begunstigede delstatene i det tidligere Øst-Tyskland.

Hva skjer hvis de vinner: Etter å ha blitt nest største parti i flere av delstatsparlamentene kan AfD nå milepælen det er å bli representert i den føderale folkeforsamlinga. Partiet, som i større grad enn høyrepopulistiske bevegelser ellers i Europa har et markant innslag av professorer og akademikere, ønsker å bevare EU, men oppløse eurosonen og bremse integrasjonsprosessen. De er motstandere av immigrasjon og homofiles rettigheter og tror ikke klimaendringene er menneskeskapte.

Les mer: Merkel Expected to Announce She Will Run For Fourth Term as German Chancellor (Deutsche Welle), Her Life’s Work is in Danger (Financial Times)

Mai: Presidentvalg i Serbia

Vi er ikke fascister. Vi er bare sjåvinister som hater kroater.

-Vojislav Šešelj i 1999

Hva handler det om: Hvem som skal bli serbisk statsoverhode etter at parlamentsvalget tidligere i år ga seier til liberale og EU-vennlige Serbias progressive parti – mens ultranasjonalistiske Det serbiske radikale partiet ble tredje størst med rundt 8 prosent oppslutning (partiet lå tett oppunder 30 prosent mellom 2003 og 2008, men falt helt ut av folkeforsamlinga i 2012). Partiets grunnlegger og leder Vojislav Šešelj stiller til valg mot blant andre sittende president Tomislav Nikolić og, trolig, statsminister Aleksandar Vučić.

Hvordan ligger det an: Vučić scorer best på meningsmålingene, men har foreløpig ikke avklart om han stiller. Šešelj kan være en utfordrer dersom pro-EU-blokken ikke klarer å samle seg om en kandidat.

Hva skjer hvis de vinner: Selv om presidentvervet i hovedsak er seremonielt vil det vekke stor oppsikt at Serbias statsoverhode er grunnlegger og leder av et parti som vil gjenforene et Stor-Serbia og hyller krigsforbrytere som Ratko Mladić og Radovan Karadžić som helter (Šešelj har selv sittet på tiltalebenken i krigsforbryterdomstolen, men ble frikjent). Partiet er pro-russiske og sterkt kritiske til EU og USAs rolle i verden, men store fans av Donald Trump.

Les mer: Vucic Picks His Runner For Presidential Race (Balkan Insight)

• Denne saken er den første i en serie der Filter Nyheter dekker det høyrepopulistiske gjennomslaget i de enkelte landene i Europa. Meld deg gjerne også på vårt nyhetsbrev.