Et svært pro-russisk medlem av EU-parlamentet, Tatjana Ždanoka (73) fra Latvia, har operert som en russisk spion siden 2004, ifølge en granskning av avisene The Insider, Re:Baltica, Delfi og svenske Expressen. Ždanoka, fra partiet «De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse», har nektet å fordømme Russlands angrep mot Ukraina i EU-parlamentet, gjennomgående uttalt seg til støtte for Kreml og stilte opp som en såkalt valgobservatør for Russland ved anneksjonen av Krym-halvøya i 2014. Avisene har fått innsyn i lekkede e-poster mellom Ždanoka og kontakter de nå kan knytte til Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB). Ždanoka har videresendt interne EU-diskusjoner og planer om framtidige arrangementer. Hun avviser at hun visste vedkommende var FSB-agent. Ždanoka har vært overvåket av latviske sikkerhetsmyndigheter i flere år. Sikkerhetstjenesten opplyser at de ikke kan straffe henne for noe som skjedde før en lovendring av 2016 trådte i kraft.
SJEF FOR OVER 3000 FORSKERE: Det har så langt blitt oppdaget 74 tilfeller av mulig plagiat i Ingvild Kjerkols masteroppgave fra 2021. Da Sandra Borch gikk av som statsråd 19. januar, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre at plagiat-funnene i hennes masteroppgave ikke var «forenlig med tilliten som er nødvendig for å være forsknings- og høyere utdanningsminister». Som helse- og omsorgsminister har også Kjerkol ansvar for forskning i sin sektor. Ganske mye forskning, viser det seg: Over 3350 forskere og 4,7 milliarder kroner i forskningsmidler årlig bare ved de regionale helseforetakene.
Forsker Knut Jørgen Vie ved Universitetet i Oslo påpekte i Dagens Næringsliv at Kjerkol tilsynelatende har brutt «de mest grunnleggende normene i egen sektor». Til Filter Nyheter bekrefter forskningsdirektør Erlend B. Smeland ved Oslo universitetssykehus at sykehuset har stort fokus på forskningsetikk og har opprettet et eget utvalg for å avdekke forskningsjuks: – Utvalget vurderer alvorlige brudd på forskningsetiske normer, der en av hovedtingene er plagiering, forklarer han. Les hele artikkelen her.
- Tegn et abonnement på Filter Nyheter! Fra kr. 70,- med GRATIS prøvetid (og selvsagt ingen binding). Klikk her!
NYE TONER FRA BUDAPEST: Ungarn signaliserer en ny vilje til kompromisser om EUs Ukraina-støtte. Det skjer etter gårsdagens lekkasje til Financial Times om EUs plan for å «sabotere» Ungarns økonomi dersom landet igjen legger ned veto mot en støttepakke. Nå sier statsminister Viktor Orbans politiske rådgiver Balazs Orban (ikke i slekt) at Ungarn, med visse forbehold, er åpne for å stemme for.
Ifølge FT planlegger EU stanse all EU-støtte i et forsøk på å ramme landets økonomi – både for å svekke veksten og arbeidsmarkedet og for å skremme vekk mulige investorer. EU-dokumentet skisserer opp Ungarns økonomiske svakheter, som høy inflasjon, offentlige underskudd, svak valuta og EUs høyeste gjeldsnivå per BNP. EU-diplomater avisa har snakket med har ulike syn på saken. Noen mener dette er noe EU må gjøre for «hva slags union er vi om vi tillater denne typen oppførsel», andre mener risikoen er høy og ser på forslaget som utpressing.
Den nye støttepakka til Ukraina er på 50 milliarder euro (563 milliarder norske kroner) og skal behandles på toppmøtet i Brüssel torsdag. En tilsvarende støttepakke ble lagt fram før jul, der Ungarns statsminister Viktor Orban la ned veto.
- Tegn et abonnement på Filter Nyheter! Fra kr. 70,- med GRATIS prøvetid (og selvsagt ingen binding). Klikk her!
STARTER NYTT PARTI: Si hei til Det norske industriparti, registrert i enhetsregisteret i dag og det siste tilskuddet til den norske partifloraen. I realiteten dreier det seg om «versjon 2.0 av Industri- og næringspartiet», ifølge stifteren av begge partiene – Owe Ingemann Waltherzøe, som trakk seg som INP-leder i forrige uke etter strid innad i ledelsen.
Nå har Waltherzøe med seg halvparten av sentralstyret og (ikke minst) partiets største Facebook-gruppe på forsøket på å starte fra scratch. INP kom inn i flere kommunestyrer ved valget i fjor, med sin EØS-skepsis, vindkraftmotstand og (i beste fall) ambivalens til klimaforskningen.
