Det er med sedvanlig hype at Tesla i kveld lanserer sin bokstavelig talt største satsing så langt: En elektrisk lastebil.

It can transform into a robot, fight aliens and make one hell of a latte pic.twitter.com/8h9vvWu4f5

— Elon Musk (@elonmusk) November 15, 2017

Kan den fungere i Norge?

Det ser ikke Asger Tomasgaard bort fra. Han er leder for det nasjonale forskningssenteret CenSES, eller Senter for studier av bærekraftig energi.

– Jeg mener alt ligger til rette for at Norge kan bli et pilotland på dette området. Vi har høye avgifter på utslipp, også  i transportsektoren, og erfaring på å bygge infrastruktur for lading. Verken lave vintertemperaturer eller kupert terreng er nødvendigvis noen ulempe for Norge i forhold til andre land, men dette er noe av det som må testes, sier Tomasgaard.

Må få ned batterivekta

Så vil naturligvis alt avhenge av om el-lastebilen kan «regnes hjem» i forhold til andre transportteknologier.

Prisen på bilen er en ting. Den kan fort tjenes inn på spart drivstoff, avhengig av såvel olje- som strømpris, hvis ikke det rett og slett opprettes gunstige leieordninger. Vel så viktig er forholdet mellom batteriets vekt og hvor mye kraft det kan yte.

– I en typisk elektrisk personbil er batterivekta ti ganger høyere enn det en bensintank ville veid. I langtransporten er energibehovet så stort at batteriet veier uforholdsmessig mye, sier Tomasgaard.

– De avgjørende tallene er for det første hvor mye batteriet vil koste, installert i en vanlig langtransportbil, og for det andre nyttelast i forhold til batterilast, sier han.

[faktaboks]

Dette er antatt om Teslas lastebil

• Den vil være en ren batteribil, ikke en hybrid.
• Den vil være utstyrt med det siste innen aerodynamisk teknologi for å minimere luftmotstanden.
• Den kan neppe bruke Teslas eksisterende nettverk av ladestasjoner, så trolig må selskapet igang med å bygge nye. Der kan sjåførene ogå få sin lovpålagte hviletid mens batteriet fylles.

Kilde: Wired

[/faktaboks]

Vil bli først

Et norsk selskap som hvert år kjører 56 millioner kilometer rundt omkring i hele Norge med sine vel 500 selveide og innleide tankbiler, har allerede vært i kontakt med Tesla med tanke på å bestille et eksemplar av nyvinningen.

Det er meierigiganten Tine.

– Vi er spente på kveldens avduking og er interessert i bli først på veien i Norge med en Tesla-lastebil. Det er på grunn av behovet for nullutslipps-kjøretøy og stadige endringer i rammebetingelser rundt drivstofftyper, men også for at vi mener vi må ta i bruk både dagens og morgendagens teknologi dersom Tine og Norge skal nå utslippsmålene i 2030. Vi har dårlig tid, sier kommunikasjonsdirektør Lars Galtung.

Tine har allerede bestilt en bil fra den amerikanske Tesla-konkurrenten Nikola (ja, her går det i referanser til serbisk elektroteknikk), som har lansert en hydrogendrevet lastebil, og kjører noen steder i landet på biogass produsert på møkka til de samme kuene som leverer selve produktet.

Trenger lang rekkevidde

Han understreker at alt avhenger av at Tesla i kveld lanserer en bil med spesifikasjoner som gjør den egnet for det norske veinettet – den må være smidig, lett og liten nok til å kunne forsere tuneller og smale, svingete veier (og med det skille seg vesentlig fra klassiske, digre, amerikanske lastebiler).

Vinterføret er han ikke bekymret for.

– Kan Tesla lage personbiler som fungerer i norsk vinter, klarer de det nok med lastebiler også. Men rekkevidden må være god, for våre biler går langt. I praksis må vi opp i avstander på 3, 4 eller helst 500 kilometer på en lading. Og ladingen må gå fort, sier han.

– Til slutt må bilen ikke ha mye større egenvekt enn dagens lastebiler. Da kommer vi til å sitte klare i natt for å bestille den første Tesla-lastebilen til Norge – hvis det er mulig, sier Galtung.

 

Frakt må ta mye av kuttene

California-selskapet er ikke like egenrådige i lastebilsegmentet som de var da de entret personbilmarkedet. Flere andre. langt mer etablerte produsenter – som Daimler-Benz – har allerede lansert prototyper på elektriske lastebiler.

De som får det til, kan være gull verdt for en norsk fraktindustri som trolig må ta mer enn sin skjerv av utslippskuttene.

– I den ikke kvotepliktige sektoren må vi antakelig kutte opp mot 40 prosent av utslippene innen 2030 for å nå internasjonale forpliktelser. Fordi transport utgjør en så stor del av denne sektoren, og fordi det er mye vanskeligere å kutte utslipp i landbruk og industri, vil transport antakelig kutte mer enn 40 prosent, sier Tomasgaard.