- Dagens nyhetsbrev
MASSAKRE I GAZA BY: 104 mennesker skal være drept og mer enn 750 skadet etter at israelske styrker i dag skal ha angrepet en folkemengde på Gaza som sto i kø for utdeling av matvarer. Det oppgir helsemyndighetene på området, ifølge Al Jazeera. Flere øyenvitner forteller den qatarske nyhetskanalen at de ble fanget i et bakhold.
En talsperson for det israelske militæret (IDF) oppga tidligere i dag at de ikke har kjennskap til at det skal ha vært avfyrt artilleri i området – en åpen plass eller rundkjøring sentralt i Gaza by. IDF skal senere ha oppgitt at dusinvis av mennesker skal ha blitt skadet av dytting og nedtramping idét lastebiler med nødhjelp ankom Nord-Gaza, skriver Reuters. De skal ifølge NRK også ha erkjent at det ble avfyrt skudd da nødhjelpsarbeidere angivelig skal ha følt seg truet av folkemengden. – Dette må bli et vendepunkt, sier Flyktninghjelpens Jan Egeland. En del av bakteppet er at det de siste ukene har vært stadig vanskeligere å få inn nødhjelpforsendinger til Gaza, og ifølge FN står befolkningen på randen av utbredt hungersnød.
Utenriksdepartementet til de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden fordømmer det de kaller en kaldblodig massakre og en del av Israels pågående «folkemordskrig», og ber det internasjonale samfunnet om en umiddelbar intervensjon for å tvinge gjennom en våpenhvile og beskytte sivile. Egyptiske myndigheter sier de anser et angrep på sivile som forsøker å skaffe sin rettmessige del av matvarehjelpen for et blatant brudd på folkeretten. Også Jordan fordømmer hendelsen i kraftige ordelag.
Massakren i Gaza by kommer et døgn etter at de palestinske helsemyndighetene meldte at antallet drepte i Gaza-krigen har oversteget 30 000.
Hamas sier ifølge den israelske avisa Haaretz at hendelsen kan gi en «avsporing» av de pågående våpenhvileforhandlingene, som USA, Egypt og Qatar har lagt til rette for og som Joe Biden tidligere denne uka mente ville kunne føre til et opphold i krigshandlingene allerede over helga.
VIL HA DYRERE STRØM: Da Statnett-sjefen gjestet Nettavisens podkast i forrige uke, kom det en og annen kontrær take på strømprisen. For det første la Hilde Tonne vekt på utenlandsforbindelsene som importkabler og hevdet at de ikke har gitt høyere gjennomsnittlig kraftpris i Norge. For det andre tar hun til orde for å avslutte strømstøtten. «Det er et folkekrav å bygge ut mer energi i andre land, mens det i Norge er et folkekrav å ikke bygge ut vindkraft fordi strømmen er billig. Så jeg håper at den ordningen fases ut så vi får en forståelse av hva energi virkelig koster», mener Tonne. Ikke uventet har hun møtt kraftig motbør. Hvertfall deler av kritikken mot Statnett-direktøren er betimelig, skriver vår kraftspaltist Jostein Henriksen i dagens utgave av strømspalten Filter KALDDUSJ. Les den her!
- Norsk kraftpolitikk har blitt et av samtidens sentrale stridsspørsmål der begge sider har gravd dype skyttergraver. Spørsmål rundt kraftutbygginger, det grønne skiftet og integrasjon med Europa er ikke bare vanskelige, men også viktige.
- Hver uke sender Filter ut nyhetsbrevet Filter KALDDUSJ, som gir en oversikt over de viktigste nyhetene relatert til temaet. Meld deg på ved å bli abonnent på alle våre nyhetsbrev (fra kr. 70,- i måneden, eller test det gratis i 30 dager) – klikk her!
FIN SIVILISASJON, SYND HVIS NOE SKULLE SKJE MED DEN: Det begynner å bli en stund siden sist Vladimir V. Putin truet med atomkrig, men i dagens rikets-sikkerhet-tale – en årlig foreteelse for et spesielt invitert publikum bestående av russiske samfunnstopper, og sendt på tv/streamet til resten av russerne – var retorikken tilbake med fullt trykk: Vesten må innse at Russland sitter på våpen som kan treffe mål i deres egne land, og det er en reell mulighet for at det kan bli tatt i bruk kjernefysiske våpen, hevdet den russiske presidenten. Han refererte tidlig i talen til vestlig støtte til ukrainske angrep mot russisk territorium (noe Nato i virkeligheten gjør sitt ytterste for å distansere seg fra) og Emmanuel Macrons høyttenking denne uka om å sette inn vestlige soldater på bakken i krigen (noe som prompte ble avvist av USA, Tyskland og Storbritannia). «Alt dette kan føre til at atomvåpen blir brukt og at hele sivilisasjonen blir destruert – forstår de ikke det?» sa Putin.
Et annet tema i talen var hvor bra det går for russisk økonomi (Putin har rett i at den har vist seg motstandsdyktig for sanksjoner, men inflasjonen var på over 7 prosent i fjor og styringsrenta ligger på 16 prosent), noe som selvsagt henger sammen med at han om et par uker skal velges til nok en seksårsperiode som statsleder.
For øvrig: Ingen benevning av Aleksej Navalnyj. Og mens Putin talte, fortsatte undertrykkingen av kritiske stemmer – redaktøren i den uavhengige avisa Novaja Gazeta skal i dag ha blitt arrestert i Moskva.
MENER MANSHAUS VAR PSYKOTISK: To nye rettsoppnevnte sakkyndige har nå avgjort at de mener terrordømte Philip Manshaus (26) var psykisk utilregnelig da han drepte søsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrep en moské i Bærum, den 10. august 2019. De nye sakkyndige mener at Manshaus lider av en alvorlig psykoselidelse nå, som ifølge VG dreier seg om en «schizoaffektiv lidelse som kjennetegnes ved samtidig forekomst av symptomer på schizofreni og bipolar lidelse». De mener også at han kan ha hatt en psykotisk lidelse helt tilbake til 2017, skriver Nettavisen.
Før Breivik-rettssaken konkluderte to sakkyndige-rapporter ulikt i spørsmålet om 22. juli-terroristens tilregnelighet, og etter dette ble det oppnevnt tre sakkyndige som skulle avklare Manshaus’ psykiske helsetilstand. De konkluderte enstemmig med at Manshaus var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Til tross for dette argumenterte Manshaus’ advokat Unni Fries for at klienten var utilregnelig i sin sluttappell, mot Manshaus’ eget ønske. Manshaus ble likevel dømt tilregnelig, til 21 års forvaring med 14 års minstetid (for øvrig strengere enn Breivik på grunn av en endring i forvaringsloven i 2015).
Fra januar til mai i fjor var imidlertid Manshaus innlagt på Dikemark psykiatriske sykehus, der en overlege vurderte det til at han led av alvorlige psykoselidelser.
Gjenopptakelseskommisjonen oppnevnte i lys av dette en ny rettspsykiatrisk vurdering, og kommisjonen skal nå vurdere om saken skal gjenopptas. Blir saken gjenopptatt, er det to mulige utfall:
1) Hvis påtalemyndigheten er enig i vurderingen om utilregnelighet, kan det bli en ren frifinnelse og dom på tvungent psykisk helsevern.
2) Hvis påtalemyndigheten fastholder at Manshaus var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, vil det bli full ny prøving av saken i retten.
Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år
Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!
Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!
