Norske våpenprodusenter får ikke selge våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia. Men militært utstyr som ikke er våpen, som kikkerter, festebraketter og overvåkingsutstyr, er greit å selge til det saudiske diktaturet.

Det tjente norske bedrifter 49 millioner kroner på i fjor.

Saudi-Arabia fått mye oppmerksomhet for drapet på den saudiske, regimekritiske journalisten og forfatteren Jamal Khashoggi 2. oktober, som levde i eksil i USA og skrev for blant andre avisa Washington Post. Saudiske styresmakter har etter sterkt press og avsløringer innrømmet at drapet fant sted inne på den saudiske ambassaden i Tyrkia, og at Khashoggi ble partert og fraktet ut i flere biter. Torsdag uttalte den saudiske statsadvokaten at bevis fremlagt av tyrkiske myndigheter «tyder på at drapet var planlagt».

Saken har blåst vind i seilene til organisasjoner og aktører her hjemme som mener Norge må slutte å selge militært utstyr til diktaturet, også utstyr som ikke er våpen.

Men hva er det egentlig Norge har solgt, sånn helt konkret?

Det er det ikke så lett å få svar på. Filter Nyheter har i to dager forsøkt å få en konkret liste over produkter og/eller selskaper som solgte forsvarsmateriell til Saudi-Arabia i fjor.

UD etterkommer regimets ønske om hemmelighold

Utenriksdepartementet nekter å gi ut en slik liste, og begrunner det med taushetsplikten i eksportkontrollovens paragraf 2. UD har selv tolket rammene for taushetsplikten i loven til å være mer og mer åpen om norsk eksport av våpen og militært utstyr, men mener altså grensen går ved å oppgi selskaper og produkter. Bak ligger risikoen for at det saudiske regimet bryter kontraktene med de norske selskapene hvis UD er åpen om dette.

UD har full oversikt over kontraktene som følge av loven om eksportkontroll, men har også pålagt seg selv en utstrakt taushetsplikt om disse som langt overgår taushetsregler om konkurransesensitiv informasjon i innenriks kontrakter.

Det eneste departementet oppgir er at det er snakk om «bilde og video». Listen over hvilke produkter dette kan innebære listes mer spesifikt opp på Lovdata.no:

  • Opptakere og bildebehandlingsutstyr
  • Kameraer, fotoutstyr og utstyr til filmbehandling
  • Bildeforsterkende utstyr (optikk og så videre)
  • Infrarød eller termisk (varme) kamera
  • Radar og sensor

Med andre ord utstyr som kan brukes til overvåkning, optikk til rekognosering for soldater i felt, sikter til våpen og så videre.

Reservedeler til samband og nettverk

I tillegg er det snakk om salg av såkalte «flerbruksvarer».

Filter Nyheter har ringt ulike aktører i Norge som kunne tenkes å stå for slik eksport.

Kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg forteller at det halvt statseide selskapet har solgt flerbruksvarer til Saudi-Arabia for 3 millioner i fjor, nærmere bestemt reservedeler til militære radioer og data-switcher (en boks som kobler flere datamaskiner til samme nettverk).

Andre selskaper vi har vært i kontakt med ønsker ikke å kommentere om og hva de eventuelt selger, fordi kunden ønsker å holde det hemmelig. Ifølge kilder Filter Nyheter har snakket med, som har god kjennskap til markedet for kjøp og salg av militært utstyr og våpen, er det vanlig at flere av regimene i Midtøsten ønsker å holde militære innkjøp hemmelig. Frykten for at kunden vil se på åpenheten som et kontraktsbrudd gjør at norske selskap verken ønsker å si om eller hva de selger til saudierne.

Kongsberg er et av selskapene med relativt høy grad av åpenhet om salg til Midtøsten, for eksempel om storkontrakten med Oman som selskapet landet i år.

Indirekte våpensalg

Kritikere som Changemaker har også kritisert Norge for indirekte å forsyne den saudi-ledete koalisjonen som kriger i Jemen med våpen.

Landene i Midtøsten ansees som «fremvoksende markeder» for norsk forsvarsindustri ifølge Utenriksdepartementet – all den tid de trenger våpen i krigføringen i Jemen. Alle søknader fra land som kriger i Jemen blir «vurdert individuelt og grundig» av Norge, ifølge regjeringen.

Å selge deler til produsenter av våpen i Europa, typisk i felleseuropeiske prosjekter der flere land er involvert, er greit – selv om denne produsenten selger våpnene til land Norge har eksportforbud mot. Så lenge samarbeidsavtalen er godkjent av norske myndigheter ber ikke UD om dokumentasjon på hva eller hvor våpenet den norskproduserte delen sitter i skal brukes. «(…) det ferdige produktet ikke fremstår som norsk» ifølge UD.

Denne regelen har vært veldig viktig for norske forsvarsbedrifter, som i stor grad er leverandør til utenlandske våpensystemer. Den internasjonale våpenindustrien har, som mange andre industrier, en fragmentert produksjon som er spredt over mange land.

Fakta om noen av landene på den arabiske halvøy:

  • Oman: Strever med å balansere forholdet mellom Saudi-Arabia i vest og Iran i nord. Landet frykter at opprøret i nabolandet Jemen i sørvest kan spre seg til dem. Befolkningen har begrenset ytrings- og forsamlingsfrihet. Menneskerettighetsforkjempere blir utsatt for trakassering og straffeforfølgelse i et rettssystem med begrenset rettssikkerhet.
  • Qatar: Begrenset ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet. Kvinner og migrantarbeidere blir utsatt for diskriminering.
  • Saudi-Arabia: Ingen ytrings-, forsamlings-, organisasjons- eller religionsfrihet. Omfattende bruk av tortur, mangel på rettssikkerhet. Leder krigføring i nabolandet Jemen som har ført til en humanitær katastrofe, dokumenterte krigsforbrytelser og andre brudd på krigens folkerett.
  • Jemen: Myndighetene kjemper mot et opprør fra Houti-militsen i landet. Krigen omtales som verdens verste humanitære krise. USA støtter jemenittiske myndigheter med våpen og rådgivning, og har en base på den jemenittiske øya Socotra. Jemen har en strategisk beliggenhet fordi all skipstrafikk gjennom Suezkanalen må gjennom Bab el-Mandeb-stredet samt Adenbukta.

Kilde: Amnesty International Norge m.fl.

  • Opprinnelig stod det i saken at UD ikke tillot salg av våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia fra og med i fjor.  Suspensjonen i 2017 gjaldt Forente Arabiske Emirater. Norge har aldri tillatt salg av våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia. Opplysningen er rettet mandag 29. oktober.
  • Vi har også presisert UDs begrunnelse for hemmelighold av norske selskaper som selger militære produkter til Saudi-Arabia.