I biodrivstoff-eventyret er det foreløpig ikke akkurat norsk skogindustri som har stukket av med prinsessa og halve kongeriket. Norsk biodrivstoff er en storsatsing som krever store investeringer og politisk drahjelp. Statens milliardsubsidier i form av avgiftslettelser til biodrivstoff har imidlertid hittil stor grad gått til palmeoljediesel fra Indonesia, som viste seg å være et lønnsomt alternativ til vanlig diesel i pumpene ifølge salgstallene for fjoråret. 317 millioner liter palmeolje ble solgt fra norske bensinstasjoner, til stor frustrasjon for både biodiesel-optimister og -kritikere.

Den ønskede biodieselen, laget av slakteavfall, brukt frityrolje og skog, utgjorde omtrent en fjerdedel av salget. Nesten ingenting, 0,4 prosent for å være presis, ble laget i Norge. Det er hovedsakelig snakk om bioetanol til innblanding i bensin, som er laget som et biprodukt på bioraffineriet Borregaard i Sarpsborg. Nå får regjeringens biodrivstoffpolitikk igjen flengende kritikk. Redaktør for Energi og Klima Anders Bjartnes kaller det «en bunntrist historie» for de som ønsket at det grønne skiftet skal skape industri og arbeidsplasser i Norge.

Hvorfor er det sånn?