Departementene krever 12,7 millioner tilbake: Forening gikk i overskudd med bistandspenger i flere år

Rune Henriksen og Christian Nellemann i Rhipto, slik de presenterte seg i en årsrapport i 2019.

«Utenriksdepartementet finner at de prosjektregnskaper Rhipto har levert for årene 2015 til 2020 er uriktige. På denne bakgrunn kreves det full stans i videre bruk av midler fra UD og krav om tilbakebetaling av alle ubrukte midler».

Det skrev UD i et brev til den norske foreningen Rhipto Rapid Response – Norwegian Center For Global Analyses 30. august i år.

Filter Nyheter har nå fått innsyn i pengekrav mot Rhipto som hittil har vært unntatt offentlighet:

  • Fra Klima- og miljødepartementet: 9 163 895 kroner
  • Fra Utenriksdepartementet: 3 607 209 kroner

Bare en drøy uke før pengekravene hadde Rhipto skapt overskrifter verden rundt, som en «norsk etterretningsorganisasjon» med en rystende og eksklusiv «konfidensiell FN-rapport» fra innsiden av Afghanistan, om hvordan Taliban gikk fra dør til dør i jakten på navngitte afghanere som hadde samarbeidet med vestlige styrker.

Krav på 12,7 milllioner kan bli større

Det lille analyseforetaket registrert i Lillehammer har de siste årene fått til sammen 56,9 millioner kroner i tilskudd fra UD og Klima- og miljødepartementet (KLD), men de siste seks månedene har prosjektene vært under full granskning for mulig misbruk av bistandspenger.

Også Klima- og miljødepartementet sendte 30. august «varsel om full stans i bruk av midler og krav om tilbakebetaling» til Rhipto-sjef Christian Nellemann (55), en tidligere villreinforsker som har drevet den lille foreningen sammen med eks-offiseren Rune Henriksen (45).

Kravene fra UD og KLD er foreløpige, fordi departementene fortsatt gransker Rhiptos pengebruk hele sju år bakover i tid.

«Det understrekes at ytterligere krav kan bli aktuelt når pågående tilsyn er gjennomført», skriver ekspedisjonssjef Ingvild Andreassen Sæverud i Klima- og miljødepartementet i brevet til Rhipto.

Feil i alle prosjektregnskaper – millioner sto på konto

Opptakten til granskningen var trolig at saksbehandlere i KLD i vinter reagerte på blant annet utregninger av timelønn i den lille «non-profit»-organisasjonen.

Mistanken oppsto sju år etter at opprettelsen av analyseforetaket ble finansiert av Utenriksdepartementet og etter 16 ulike utbetalinger av millionbeløp.

I slutten av mars i år erkjente Christian Nellemann at det fantes en «overskuddsreserve» i foreningen der tilskuddspenger gjennom flere år hadde endt opp som egenkapital i Rhipto. Samtidig hadde prosjektregnskapene for de samme årene gitt inntrykk av å gå i null, og at alle pengene var brukt som planlagt til å bistå FN og Interpol med viktige analyser om kriminalitet og terrorisme.

Forklaringen fra Nellemann på at over 12 millioner hadde endt opp som overskudd, var vanskelig å forstå for departementene:

«Kort fortalt innebærer timesats systemet at det oppstår en midlertidig overskudsreserve på avgrenset konto som gjør at RHIPTO kan dekke alle egne og lovpålagte kontraktsforpliktelser (oppsigelse, barselpermisjon mm), lovpålagte skatter, avgifter, samt en andel for å sikre likviditet i minst 3 måneder mellom år til å dekke pålagt revisjon, regnskap og påvente av ny utbetaling», skrev Rhipto-sjefen i et brev til Klima- og miljødepartementet 14. april.

Han la samtidig fram korrigerte prosjektregnskaper der kostnadene på enkelte poster nå var redusert med over 70 prosent, ifølge dokumentene Filter Nyheter har fått innsyn i. Endringene var gjort etter at departementet i mars hadde et møte med en revisor i PwC om den alvorlige situasjonen.

Utdrag fra et 2018-prosjektregnskap med korrigeringer gjort i 2021.

Det var april-brevet fra Nellemann som utløste et formelt tilsyn med Rhipto, både i Sentral kontrollenhet i UD og tilsvarende kontrollinstans i KLD.

I dag mener altså kontrolldirektørene i Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet at hvert eneste regnskap Rhipto har oversendt for bruken av de statlige tilskuddene, er feil.

«KLD finner at de opprinnelige prosjektregnskaper Rhipto har levert for årene 2018 til 2020 er uriktige og rammes av avtalens del 2 pkt. 17.2», skriver Klima- og miljødepartementet i sitt brev til organisasjonen.

Har ikke fått svar på millionkrav

Christian Nellemann og Rune Henriksen beklaget seg tidligere i år over at departementene i deres øyne hadde gått fra et avtalt «timesatsprinsipp» til «a pure salary and itemized costs-only based understanding» av regnskapsføringen. Samtidig understreket de flere ganger at de ukjente overskuddene sto ubrukt på konto og var klare til tilbakebetaling hvis det ble nødvendig.

Men i dag er det uklart hvordan Rhipto stiller seg når det gjelder kravet på 9,16 millioner fra Klima- og miljødepartementet. Da kravet ble sendt for to måneder siden, satte departementet 20. september som frist for å få pengene inn på konto.

Da fristen nærmet seg, hadde Rhipto hyret toppadvokaten Christian Reusch i firmaet Simonsen Vogt Wiig, som på vegne av foreningen ba om utsettelse til uke 41:

På mandag, i uke 43, hadde departementet fortsatt ikke fått svar på om foreningen vil betale pengene tilbake.

Rhipto har heller ikke levert de siste regnskapstallene departementene har bedt om, der fristen opprinnelig var i midten av september.

  • I november 2021, etter at denne artikkelen først ble publisert, opplyste Klima- og miljødepartementet til Filter Nyheter at Rhipto hadde betalt inn hele deres  tilbakebetalingskrav på 9,16 millioner kroner.

– Har brukt opp 3,6 millioner i 2021

Kravet om tilbakebetaling fra Utenriksdepartementet ble 14. september besvart med et brev der Rhipto hevder at det ikke er noen millioner å betale tilbake, siden pengene skal ha blitt brukt opp i løpet av første halvår i 2021.

«Vi antar at brevet og tilbakebetalingskravet er sendt ved en feil, (…) de omtalte ca. kr 3,6 millionene er brukt opp til prosjektet i tråd med samtykket fra UD»», skriver Rhiptos advokat i brevet.

Rhipto mener UD har gitt tillatelse til at hele beløpet på 3,6 millioner kunne brukes til analysearbeid i år tross de alvorlige regnskapsfeilene. Bakgrunnen er at foreningen i vinter fikk innvilget en såkalt «no-cost extension», en formell utsettelse av sluttdatoen for UD-prosjektet til juli, der tidligere utbetalte midler kunne brukes til å fullføre avtalen.

25. oktober bekrefter UD overfor Filter Nyheter at det ikke har vært korrespondanse mellom Rhipto og departementet etter brevet 14. september.

Frykter misbruk av penger i tillegg til overskudd

Kravene mot Rhipto kan bli betydelig større. Summen på 12,7 millioner omfatter bare tilskuddspengene som per 31.12.2020 skal ha stått på bankkonto i stedet for å bli brukt slik Rhipto hevdet de var.

I tillegg undersøker kontrolldirektørene i UD og KLD hva millionene som faktisk har gått ut av foretaket, kan ha blitt brukt til.

Ett av temaene i denne delen av tilsynet er en hytte i Nord-Torpa i Innlandet som i 2019 ble kjøpt av Rhipto for 3,8 millioner kroner. Filter Nyheter har tidligere skrevet at Rhiptos revisor i PwC i ettertid, som del av undersøkelsene i 2021, har slått fast at tilskuddsmidler ble brukt i hyttekjøpet.

I et brev til UD 12. april i år hevdet Rhipto-sjefene at det ikke var hensikten å bruke tilskudd fra Utenriksdepartementet på hytte, men at det «i ettertid ser ut til at» UD-penger «utilsiktet kan ha bidratt med likviditet delvis til anskaffelsen».

Det ukjente kjøpet av fritidseiendommen ble da begrunnet med at den var «egnet til sikkerhetstrening for både ansatte og personell fra utlandet, operasjonell planlegging og lagring».

Rhiptos hytte ved Synnfjell i Nord-Torpa.

Filter Nyheter har tidligere skrevet at det 14. september i år ble tinglyst pant hos DNB i hytta, på 4 millioner kroner. Heftelsen ble registrert samtidig som Rhipto ba departementene om utsettelse for å svare på  tilbakebetalingskravene.

Rhipto har ikke besvart Filter Nyheters spørsmål om det i tillegg til hytta på fjellet er gjort andre anskaffelser som ikke framgår i prosjektregnskapene.

Svarer ikke på noen spørsmål

Filter Nyheter har de siste fire ukene gjort flere enn tjue forsøk på å komme i kontakt med Rhipto-lederne Christian Nellemann og Rune Henriksen, med telefonoppringninger, e-poster, tekstmeldinger og telefonsvarerbeskjeder i tillegg til en rekke henvendelser til advokat Christian Reusch ved advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig på e-post, sms og telefon.

«Vi finner det ikke riktig å gi noen kommentarer nå, mens saken fortsatt er til behandling», skrev advokat Reusch i en e-post til Filter Nyheter 29. september, etter spørsmål om tilbakebetalingskravet fra KLD.

Nellemann og Henriksen har heller ikke benyttet seg av tilbud om å korrigere eller diskutere faktaopplysninger uten å bli intervjuet, og har ikke svart på oppfordringer om å skrive tilsvarsinnlegg.

Skulle hjelpe FN med kamp mot terrorfinansiering og Interpol med ulovlig hogst

I det norske enhetsregisteret har Rhipto vært registrert med mellom to og tre ansatte, inkludert Nellemann og  Henriksen, og det er uklart om andre enn de to stifterne – som også er eneste styremedlemmer – har jobbet fulltid i foreningen over lengre tid.

Pengene Rhipto har hatt tilgang på, stammer i all hovedsak fra to norske tilskuddsprosjekter:

  • 2016–2020 fikk Rhipto 29,3 millioner kroner fra Utenriksdepartementet over en budsjettpost om globale sikkerhetsutfordringer, som er en bistandspost. Tilskuddet er ment å styrke FNs kapasitet i bekjempelsen av såkalt trusselfinansering ved at Rhipto leverer hurtige analyser og større rapporter om temaet. Fra før hadde Nellemanns foretak fått 1,1 millioner kroner fra en antiterror-pott i 2014, til å starte opp Rhipto som et pilotprosjekt.
  • Klima- og miljødepartementet har fra 2018 til 2021 utbetalt nær 26,5 millioner kroner til Rhipto for analyser og rapportering i prosjektet «LEAP», som skal redusere avskogingen i tropiske områder ved å bekjempe ulovlig hogst. Også dette er bistandspenger. Interpol og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) har vært Rhiptos samarbeidspartnere i prosjektet, som er en del av Det norske klima- og skoginitiativet (NICTI).

Prosjektregnskapene som er forelagt UD og KLD de siste årene har vært signert av en regnskapsfører ved Regnskap Innlandet og godkjent av en revisor fra PwC – de samme personene som har gjennomgått årsregnskapene til selve foreningen.

Det er uklart hvorfor verken tilskuddsforvaltningen, departementenes kontrollinstanser, revisor eller regnskapsfører har undersøkt foreningens økonomi nærmere før i år.

Ingen av de involverte har besvart Filter Nyheters spørsmål om temaet, og har henvist til enten taushetsplikt eller det pågående tilsynet.

  • Filter Nyheter gjør fortsatt undersøkelser rundt både foretaket Rhipto og tilskuddsforvaltningen i departementene. Har du tips? Send oss en e-post eller melding til 412 15 090 (gjerne via Signal).
  • Artikkelen ble oppdatert etter publisering med en endring av status på tilbakebetalingskravet fra Klima- og miljødepartementet.

Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.