Datatilsynet-bøtene kjent ugyldige – Facebook kan kreve tilbake 82 millioner fra staten

Facebook på en telefon. (PD)

Det norske Datatilsynet mottok heiarop fra hele verden da det i fjor satte ned foten for some-giganten Metas blatante brudd på forbudet mot adferdsbasert markedsføring. Etter at myndighetene i Metas europeiske hjemland, Irland, hadde trenert forsøk på å få Facebook og Instagram til å slutte å registrere hvilke nettsteder du besøker og hvor i samfunnet du beveger deg med mobilen, løp de norske dagbøtene i tre måneder fra 14. juli i fjor. I dag har imidlertid Personvernnemnda avgjort at Datatilsynet ikke har anledning til å gripe inn på denne måten mot internasjonale selskaper, og at bøtene dermed er ugyldige. Det betyr at Mark Zuckerbergs folk kan kreve tilbake 82 millioner kroner fra den norske staten. Datatilsynet har heller ingen anledning til å klage på avgjørelsen. 

– Fortolkningen til Personvernnemda tar fra oss et viktig virkemiddel i møte med store internasjonale selskaper. Dette vil også medføre at norske virksomheter kan ilegges dagbøter, mens de store internasjonale aktørene går klar. Dette er uheldig forskjellsbehandling, og vi håper lovgiver kommer raskt på banen med en avklaring, sier Line Coll i Datatilsynet i en pressemelding.


Da regjeringen presenterte revidert nasjonalbudsjett, var den store nyheten nye 35 milliarder kroner til flytende havvind. Det er støttepartiet SV som har fått gjennomslag for å lyse ut arealer som skal gi minst 5 til 10 terawattimer i ny produksjon og et «ambisiøst støtteprogram» for vindturbiner til havs. Et viktig premiss er at oljenæringen skal bidra mer til finansieringen enn i dag. 

Likevel er støtten omstridt. Det er uenighet om hvor mye klimagevinst vi egentlig får av å elektrifisere sokkelen, og det er usikkert hvor mye av pengene som skal komme fra felleskapet. Selv om CO2-avgiften økes betraktelig, kan en diskutere hvem som tar regningen: Det er ikke helt urimelig å si at finansiering av klimatiltak ved økte avgifter på sokkelen, kan minne om å sno seg rundt handlingsregelen. For i stedet for å ta pengene fra oljefondet, tar vi pengene før de kommer inn i fondet. Dette kan du lese mer om i ukas Filter KALDDUSJ, vår faste spalte for nyheter og analyse av energimarkedet og det grønne skiftet. Klikk her for å lese.


Få med deg siste nytt og ferske analyser av energipolitikken i vårt ukentlige nyhetsbrev Filter KALDDUSJ – tegn et abonnement i dag! Klikk for:

** 70 kroner måneden for KALDDUSJ og alle våre nyhetsbrev.

** 100 kroner måneden for alle nyhetsbrev og månedlig magasin i postkassa, med all den beste Filter-journalistikken.

** Kun 900 kroner i måneden for digital+magasin i et helt år.

NB! Alle våre abonnementer er uten bindingstid og kan avsluttes samme øyeblikk som du bestemmer deg for det.


«HAUKETE» RENTEBANE-JUSTERING: Norges Bank holder renten på samme nivå (4,5 prosent), og signaliserer at den kan bli liggende der ut året. Det kom fram da sentralbanken la fram årets andre pengepolitiske rapport i dag. Det betyr at rentebanen er oppjustert siden pengepolitisk rapport i mars. – Dette er haukete, og mer enn markedet hadde sett for seg, kommenterer analytiker i Nordea Markets, Dane Cekov, til E24. I mars var signalet at det kunne komme et første rentekutt til høsten, men nå kan folk først forvente kutt til neste år. Til E24 sier analytiker i Handelsbanken, Nils Kristian Knudsen, at han mener banken signaliserer tre rentekutt i løpet av 2025. Den norske kronen styrket seg etter at beslutningen ble kjent. 


DET ER OFFISIELT: Mark Rutte blir ny NATO-sjef og tar over etter Jens Stoltenberg 2. oktober.