Dansk studie: Lesere av «alternative» aviser unngår ikke redaktørstyrte medier

Faksimile av Den korte avis.

En dansk studie avliver myten om at personer som leser alternative medier unngår redaktørstyrte medier, skriver bransjeavisen Journalisten. Forskernes funn tyder heller på at disse leserne i enda større grad leser etablerte medier i tillegg, og at de har en sterk interesse for politikk. «Noe som kanskje vil overraske mange, er at undersøkelsen ikke viser noen klar sammenheng mellom bruk av alternative medier og utdanningsnivå. Med andre ord ser det ut til at alternative medier appellerer til folk på alle utdanningsnivåer», uttaler en av dem som står bak studien, Miriam Kroman Brems. Hun mener dermed at lesere av alternative nyhetskilder ikke passer inn i stereotypiene som ekstremister som isolerer seg i ekkokamre.

Forskerne ved Aarhus universitet har tatt et representativt utvalg av den voksne befolkningen, og sett på lesere av både høyre- og venstreorienterte alternative nettsteder, særlig de danske nettsidene Den Korte Avis og NewSpeek, Netavisen Pio og Solidaritet.


«TRUSSEL MOT NASJONALE INTERESSER»: Den irakiske aktivisten Salwan Sabah Matti Momika, kjent internasjonalt som koranbrenner i Sverige, dro i påsken til Norge etter å ha kunngjort i svenske medier at han skulle søke asyl her. Nå har Filter Nyheter fått bekreftet at Momika 28. mars ble pågrepet av norsk politi i forbindelse med ankomsten til Norge, og at han de siste dagene har vært innelåst på politiets utlendingsinternat på Trandum.

Der blir han trolig værende fram til han kan uttransporteres – tilbake til Sverige. «En utsendelse vil finne sted så snart det formelle og praktiske er på plass», heter det i en kjennelse fra Oslo tingrett avsagt lørdag

Svensk-irakeren er et uttalt angrepsmål for islamister i flere land. Etter det Filter Nyheter erfarer er analysen fra norske sikkerhetsmyndigheter at selv et kort opphold her til lands kan lede til at mulige terrorister feilaktig forbinder Norge med Momika. I kjennelsen fra Oslo tingrett framgår det at Politiets sikkerhetstjeneste involverte seg dagen etter pågripelsen: «(…) fremstilte anses å være en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, jf. § 106d første ledd bokstav j. Det vises i den forbindelse til de vurderinger som foreligger fra Politiets sikkerhetstjeneste datert 29.03.2024»

Les hele artikkelen her!


FORTSATT RUSSERGASS I MIKSEN: I medier kan man stadig lese at Europa ikke lenger er avhengig av russisk gass, og på sett og vis stemmer det. Rørgassen fra Russland, som før stod for 37 prosent av EUs gassforbruk, står nå bare for 8,7 prosent. Det er lite, men ikke ubetydelig. Nye tall fra Reuters viser imidlertid at stadig mer av den russiske rørgassen har blitt erstattet med russisk LNG. Det viser seg nemlig at Russland sendte 15,6 millioner tonn LNG til europeiske havner i 2023. Det er en økning på 37,7 prosent siden 2021, og en svak økning fra 2022. Så mye som 13,7 prosent av gassen som blir brukt for å forsyne det tyske nettet, kan være russisk. 

Økningen skjer ikke i strid med EU-regler. EU har nemlig sanksjonert russisk olje, men nøyd seg med å foreslå en frivillig utfasing av alt russisk brensel innen 2027. Når Russland i tillegg senker prisen, blir det åpenbart vanskelig å si nei. Det kan du lese mer om i ukas utgave av Filter KALDDUSJ, vår spalte om energikrisa i Norge og på kontinentet. Den finner du her.



BOLIGPRISENE I NORGE FORTSETTER Å STIGE: Til tross for høye renter, steg boligprisene i landet med 0,9 prosent nominelt i mars. Det kommer frem av ferske tall fra Eiendom Norge i dag. Sesongjustert steg prisene 0,6 prosent.

– Den sterke utviklingen fra årets to første måneder fortsatte i mars og overgår hva alle så for seg ved begynnelsen av året, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge i en pressemelding.

Sterkest er utviklingen i Bergen, der prisene steg 1.9 prosent etter sesongkorrigering. I Oslo steg prisene med 0.6 prosent. 

DNB Markets-økonom Kyrre Aandal forklarer at markedet preges av motstridende krefter: På etterspørselssiden bidrar et fall i realinntekter og økte renter til å dempe prisene, samtidig som høy befolkningsvekst, blant annet som følge av innvandring, er med på å øke etterspørselen etter både leie og kjøp av bolig. 

På tilbudssiden har nyboligbyggingen sunket i takt med økte kostnader og høyere priser på innsatsvarer, skriver DN.