De amerikanske teknologigigantene som har fått så mye makt over livene våre anklages gjerne for å være ansiktsløse og utilnærmelige for folk flest.

Det har ikke vært mye ansiktsløst over Facebook i Norge denne uka.

Rune Paulseth, sjef for de vel ti ansatte på norgeskontoret, var intervjuet i Morgenbladet og Aftenposten onsdag, Dagbladet og TV 2 torsdag, og NRK fredag (da han også hadde en kronikk om selskapet på trykk i Aftenposten). Dette ifølge Dagens Næringsliv, som også ryddet unna en dobbeltside til Paulseth før helga kom og det reiste seg en diger plast-igloo midt på Youngstorget i Oslo.

Der stilte Facebook mannssterke (ok, det var i all hovedsak unge kvinner) for å møte hvem som helst som lot seg lokke av gratis kaffe, paneldebatter, VR-briller, hands-on hjelp med å endre personverninnstillingene og – helt eksplisitt, ifølge en oppfordring i fargesterke bokstaver på veggen – stille «tøffe spørsmål».

– Mange har spørsmål om annonsering. Andre vil vite mer om sikkerhetsinnstillinger. Og noen lurer på hvordan Facebook håndterer informasjonen deres, sier Lukasz Lindell, kommunikatør i Facebook, da vi var innom fredag ettermiddag.

Et fryktelig år

I avisintervjuene har Facebook Norge-sjefen igjen og igjen fortalt at det sosiale mediet der over 80 prosent av nordmenn over 18 år er representert med en brukerkonto, har lært av sitt annus horribilis.

La oss ta en kjapp oppsummering:

  • I mars slo FN-granskere fast at Facebook spilte en indirekte, men viktig rolle i i den voldelige forfølgelsen av rohingya-minoriteten i Myanmar ved å tillate massespredning av ondsinnede rykter og oppfordringer til vold.
  • Omtrent samtidig sprakk Cambridge Analytica-skandalen, da det ble kjent at det britiske konsulentselskapet som blant annet jobbet for Trump-kampanjen hadde fått tak i store mengder personopplysninger de ikke skulle hatt. Det var bakgrunnen for at Mark Zuckerberg måtte stå skolerett for Kongressen i april.
  • I september ble det oppdaget et stort sikkerhetshull i Facebooks programvare, som etterlot 50 millioner brukere sårbare for hacking.
  • I desember offentliggjorde det britiske parlamentet dokumenter som avslørte en rekke oppsiktsvekkende Facebook-praksiser – deriblant at selskapet selv hadde forsøkt å selge brukernes private opplysninger og bedrevet kontinuerlig innhenting av telefon- og sms-logger fra Android-telefoner.
  • Og så kom New York Times med sin bombe av en gravesak, der det gikk fram at Facebook har inngått avtaler om å dele brukernes private data – inkludert private chatmeldinger – med andre kommersielle selskaper, som Netflix, Amazon og Spotify.

Inne i igloen forsikret Rune Paulseth likevel om at Facebook er i «god shape» idet selskapet, kanskje i mangel på noe bedre, feirer 15-årsjubileum.

– 2018 var et utfordrende år, og et år der Facebook endret seg på mange måter. Men ser du på hva vi er her for – å nå ut til mange mennesker, skape møteplasser og være åpne om forretningsmodellen vår – trender vi bra i henhold til det, sa han til intervjuer Erik Waatland fra Medier24 på podiet.

– Man kan stole på Facebook. Men vi må bli mer åpne på hva vi faktisk gjør, når, og hvorfor, sa Paulseth på eventet, som nådde 141 «attending» og 581 «interested», noe som tyder på at det ikke har vært løftet fram spesielt høyt i plattformens egen feed.

– Skeivt ut fra hoppkanten

Ifølge Facebook-sjefen handlet 2018-bråket om dårlig kommunikasjon.

– Jeg opplever at vi kommer skjevt ut fra hoppkanten, og så klarer vi ikke å ta oss inn igjen. Det baller på seg. Vi kommer ikke i forkant og driver hele tiden og skal rydde. Det vi er gode på, er å ta de isolerte utfordringene der og da, med alle ressursene vi har. Men det betyr også at vi blir stille, og da kommer det en reaktiv reaksjon, sa Paulseth.

Og minner om at Facebook for noen år siden ble anklaget for å dele for lite data med blant annet mediepartnere, og tok grep for å bli åpnere.

– Så slår det feil, rett og slett, vi samarbeider med feil partnere, og informasjonen lekker ikke, men den blir liggende et sted der den blir misbrukt. Det er vårt ansvar, sier han.

Innsiden av Facebook-igloen i Oslo. Foto: Filter Media

Oslo-guide og personvern

I igloen plukker vi med oss fine, små trykksaker som i grove trekk forklarer hvordan nyhetsfeeden fungerer, og hvordan man deler «historier». På veggene er det utstillinger som representerer noe av det fine som skjer når folk kopler seg sammen på Facebook – en egen Oslo-guide basert på anbefalinger fra forskjellige grupper; og den gripende historien om en finsk antivoldkampanje.

I en av skrankene får vi bistand til å stramme inn personverninnstillingene – det vil i grove trekk si å gjøre egne poster usynlige for andre enn venner, eventuelt et utvalg av venner, og å trekke tilbake poste-tilgangen for apper man ikke har brukt på en stund.

Det tar en stund å få forklart hvilke konsekvenser det får å simpelthen bare slette appene (du kan ikke lenger bruke Facebook til å logge deg inn på dem).

Hjelpsomt, bevares. Men iglo-stuntet på Youngstorget– det første i sitt slag i Norden – varer bare til og med lørdag og er ikke planlagt gjentatt i andre norske byer. Tidligere har Facebook hatt liknende «pop up»-events i blant annet London og New York, der man ifølge nettavisa The Verge stilte med det samme interiøret, brosjyrene og hjelpsomheten som i Oslo, men med vesentlig mer sukkerholdig bakverk.

Og konseptet kan dukke opp i de andre nordiske hovedstedene, sier kommunikatør Lindell.

– Dette er en test, det er en av de første stedene vi prøver, så får vi se. Det er en del av en plan om å være mer tilgjengelige for almenheten. Jeg tror det er viktig at brukerne våre kan få stille spørsmål og se ansiktene til det norske teamet, sier svensken, som til daglig sitter på det svenske Facebook-kontoret sammen med rundt 40 kolleger.

– Det er vanskelig å ikke se sjarmoffensiven som en respons på skandaleåret?

– Vi har lyttet og tatt inn over oss det som skjedde i 2018. Vi er ikke det samme selskapet vi var for to år siden, sier Lindell og nevner samarbeidet med faktasjekkerne i Faktisk.no og åpningen for alle kan se hvilke reklamekampanjer alle Facebook-sider kjører i øyeblikket, som eksempler på at Facebook responderer på kritikk.

Han har ingen informasjon om det kan være aktuelt å innføre et annonsearkiv på Facebook i Norge, slik at man kan se hvilke kampanjer en side har kjørt tidligere, eller innføre ekstra verifisering og merking av politiske aktører, slik det gjøres i USA og Storbritannia.

– Hårreisende

Utenfor igloen til Facebook trasker folk forbi inn i fredagskvelden. De fleste Filter Nyheter snakket med på vei ut fra jippoet, sier at de er like skeptiske til Facebooks forretningsførsel som før, men at de vil beholde Facebook for å kommunisere med venner og logge inn på andre apper.

– Jeg hadde ikke brukt Facebook hvis jeg hadde hatt et alternativ. Jeg mener selskapets væremåte har vært hårreisende. Da tenker jeg på både personvern og manipulering av valg, sier Eirik Andersson (31).

– Facebook har selv gått langt i å innrømme at de mener informasjon om folk er mer verdt enn all verdens penger. Det er en skremmende tanke, sier Sverker Nordberg (34) og feilattribuerer et sitat til den slovenske filosofen Slavoj Žižek:

 – «If you are not paying for a product, you are the product».

Sverker Nordberg og Amanda Malm utenfor Facebook-igloen på Youngstorget. Foto: Filter Media