Borgermester advarer: Kharkiv kan bli et nytt Aleppo

Illustrasjonsbilde: Utrykningspersonell rydder opp etter et russisk bombeangrep i Kharkiv i mars 2022. Foto: Den statlige utrykningstjenesten i Ukraina

Borgermesteren i Kharkiv, Ihor Terekhov, advarer om at Ukrainas nest største by kan ende opp som «et andre Aleppo» dersom ikke Kongressen i USA får fart på seg og godkjenner militærstøtten til landet. Det skriver The Guardian. Russland har intensivert luftkampanjene mot Ukraina den siste måneden og Kharkiv er særlig hardt rammet. Ifølge Terekhov er Russlands taktikk nå å tyne sivilbefolkningen ved å ramme byens energiforsyning og ved å skyte inn i boligområder. (Deler av Syrias nest største by Aleppo ble bombet sønder og sammen av russiske og syriske regjeringsstyrker i den mest intense perioden av den syriske borgerkrigen i 2016.) 

Den amerikanske støttepakken til en verdi av 60 milliarder dollar var ment å gå til blant annet innkjøp av luftvernsystemer for å hamle opp med russernes bombing av Kharkiv. Militærstøtten har imidlertid blitt stående bom fast i det dypt splittede Representantenes hus etter at forslaget ble sendt over dit fra Senatet i februar. Republikanernes leder i Huset, Mike Johnson, har så langt ikke tillatt republikanske representanter å stemme for Senatets Ukraina-pakke, men la mandag fram et eget forslag med ulike støttepakker for Ukraina, Israel og Taiwan. 


KAN BLI TRUMPS «VERKTØY FOR TYRANNI»: En over 200 år gammel opprørslov gir den amerikanske presidenten fullmakt til å mobilisere det amerikanske forsvaret eller delstatenes nasjonalgarder for å slå ned på opprør og sivil ulydighet. I forrige presidentperiode ønsket Donald Trump å ta i bruk den såkalte Insurrection Act for å slå ned på opptøyer i delstater styrt av Det demokratiske partiet, og etter presidentvalget i 2020 oppfordret Oath Keepers-leder Stewart Rhodes Trump til å bruke loven for å hindre Joe Biden fra å bli president. Nå varsler Trump og hans politiske rådgivere at de ikke vil la noe stå i veien for å ta i bruk loven dersom han blir valgt til president på ny. Det omfatter å bruke det amerikanske forsvaret til å deportere innvandrere og for å tvinge gjennom kontroversielle, kristen-nasjonalistiske kampsaker.

De siste månedene har juridiske eksperter og kommentatorer ropt varsko og bedt Kongressen om å oppdatere lovteksten før høstens presidentvalg. De frykter Trump kommer til å ta i bruk loven langt hyppigere enn det det til nå har vært presedens for, dersom han skulle bli gjenvalgt. Og loven gir presidenten svært vide fullmakter: Det er han som bestemmer når den kan tas i bruk og hvilken type militærmakt som skal settes ut, herunder også stridsvogner og jagerfly. – Det er en enorm grunn til bekymring, for en hær vendt innover kan raskt bli et verktøy for tyranni, advarte juridisk ekspert Elizabeth Goitein ved Brennan Center for Justice i slutten av mars. Les alt om opprørsloven og historien bak, som inkluderer Ku Klux Klan og Martin Luther King jr., i vår ferske artikkel her.

Det er 201 dager igjen til presidentvalget.



DØMT ETTER MAFIAPARAGRAFEN: Sju personer – seks menn og en kvinne – er i dag dømt i det Aftenposten omtaler som norgeshistoriens største narkosak. De er dømt for smugling, oppbevaring og salg av flere tonn narkotika til Norge – blant annet heroin og kokain – til en verdi av flere hundre millioner kroner. De narkotiske stoffene ble ifølge dommen smuglet inn til Norge på ATV via små skogsveier fra Sverige, og de domfelte ble avslørt av meldinger sendt på den krypterte meldingsplattformen Sky ECC. Totalt er de seks personene dømt til 105,5 års fengsel, der dommene varierer fra seks år og opp til lovens strengeste straff på 21 års fengsel. Dommen, som blir lest opp i ettermiddag og er på 200 sider, er ikke rettskraftig, og det er foreløpig ikke kjent om de vil anke.


BUFDIR BER OM MIDLERTIDIG STANS: Igjen ber Bufdir barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) om midlertidig stans av utenlandsadopsjoner. Det er andre gang siden januar at Bufdir anbefaler midlertidig stans fram til en mer omfattende granskning av adopsjoner er gjennomført, skriver VG. – Vi mener fortsatt midlertidig stans er det best egnede og mest effektive tiltaket for å sikre at ulovligheter ikke finner sted i perioden granskingen av utenlandsadopsjoner pågår, sier divisjonsdirektør Anders Henriksen i Bufdir i en uttalelse på direktoratets hjemmesider.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.