Bare menn og godkjent av Vokterrådet: Dette er Irans presidentkandidater

Masoud Pezeshkian i det iranske parlamentet i 2016. Foto: Mohammad Hosseini / CC BY 4.0

PRESIDENTVALG I IRAN: Rundt 30 millioner iranere er ventet å avgi sin stemme fredag for å gi landet en ny president, etter at tidligere president Ebrahim Raisi omkom i en helikopterulykke i midten av mai. 

Etter at én av presidentkandidatene trakk seg onsdag, er det fem menn igjen å velge mellom (kvinner er ikke tillatt å stille). Samtlige er forhåndsgodkjent av det såkalte Vokterrådet bestående av jurister og islamske geistlige, som sørger for at velgerne kun kan stemme på kandidater som er lojale til Irans teokratiske system, der den øverste religiøse lederen – for tiden Ayatollah Ali Khamenei – også er den øverste politiske lederen i landet. 

Presidenten kommer dermed i andre rekke og tjener som landets regjeringssjef. Blant de fem presidentkandidatene er den erkekonservative ordføreren i Teheran, Alireza Zakani; en islamsk prest og tidligere vise-etterretningsminister som knyttes til massehenrettelser av politiske fanger; «speakeren» i det iranske parlamentet og tidligere general i den islamske revolusjonsgarden; Irans tidligere hovedforhandler om atomvåpenprogrammet – også han ultrakonservativ; og til slutt – hjertekirurg og tidligere helseminister Masoud Pezeshkian – som anses å være den eneste moderate kandidaten blant de fem. 

Vokterrådets godkjenning av Pezeshkian tolkes først og fremst som et forsøk på å øke valgdeltakelsen, etter at valget til parlamentet i mars og det forrige presidentvalget for tre år siden hadde rekordlav oppslutning (henholdsvis 41 og 48,8 prosent) – vinnersjansene hans regnes imidlertid som marginale.



PANIKKEN RÅDER I JOE BIDENS PARTI etter presidentens svake opptreden i nattas tv-sendte presidentkandidat-debatt.

Høyt profilerte Demokrater og støttespillere til partiet deler helt åpent sin frustrasjon over hvordan Biden framsto uklar, usammenhengende og tydelig alderssvekket i en debatt der målet tvert imot var å dempe frykten for at 81-åringen er for gammel for en ny presidentperiode. I fravær av såvel en skarp motstander som aktiv debatt-moderasjon og faktasjekk på CNN, fikk Donald Trump rulle ut løgner og propaganda praktisk talt uhindret. 

«Joe hadde en dyp brønn av hengivenhet blant Demokrater. Den er nå tørr (…) Den mannen som sto på den scenen, kan ikke vinne valget», konstaterer en av partiets mangeårige strateger overfor The New York Times

«Det ble en hjerteskjærende kveld. Et betydningsfullt politisk øyeblikk»melder Kennedy-familiemedlem og tidligere guvernør-kone i California, Maria Shriver.

Innad i partiet skal stadig flere snakke høyt om muligheten til å bytte presidentkandidat, selv om det vil være upløyd mark så seint i racet og neppe mulig uten at Biden selv velger å tre til side. Det er det så langt ingen indikasjoner på at han vil. 129 dager gjenstår til valget.



VIL HINDRE AI-JUKS PÅ EKSAMEN: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) foreslår å fjerne forberedelsesdagen før skriftlig eksamen både i grunnskolen og i videregående fra våren 2025. Målet er å hindre at elevene jukser ved hjelp av kunstig intelligens-verktøy. Det går fram av en pressemelding fredag. Forberedelsesdagen i flere fag har til nå blitt satt av til at elevene kan lese, diskutere og skrive notater som de kan ha med seg på eksamensdagen. 

– Dagens format for skriftlig eksamen er ikke utformet ut fra at eleven har tilgjengelig verktøy som kunstig intelligens. Fag med forberedelsesdel til skriftlig eksamen er spesielt utsatt, fordi elevene kan ha med seg tekster de utarbeider på forberedelsesdagen og benytte dem under eksamen, sier Nordtun.

Forslaget som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet på oppdrag fra departementet, blir nå sendt ut på høring. Direktoratet vurderer samtidig andre endringer i eksamensgjennomføringen. Allerede under årets eksamener ble det strammet inn på antall tillatte hjelpemidler, elevene fikk ikke lenger bruke åpent nett, og det ble tatt stikkprøvekontroller.



SKAL LEDE EU I 5 NYE ÅR: De sentrumsorienterte, liberale og konservative høyrepartiene som utgjør flertallet i Europaparlamentet har, etter valget i juni, formelt innstilt Ursula von der Leyen som president for EU-kommisjonen en ny periode; Portugals tidligere statsminister António Costa som ny president for Europarådet etter Charles Michel, og Estlands statsminister Kaja Kallas som ny utenrikssjef etter Josep Borrell.

Utnevnelsene skal vedtas av det nye Europaparlamentet, som samles i juli, og det kan bli mer spennende enn de tre setter pris på, ifølge PoliticoEtter de høyrepopulistiske partienes framgang i valget skal ikke mer enn rundt ti prosent av koalisjonens representanter bryte linjene i det hemmelige valget, før flertallet faller. 

Samtidig raser Italias statsminister Giorgia Meloni mot at hennes partigruppe av EU-skeptiske konservative ikke har vært invitert til forhandlingene om unionens nye ledertrio.