Arfhan Bhatti kan utleveres til Norge, avgjør domstol i Islamabad

Arfan Bhatti.

Terrorsiktede Arfan Bhatti kan utleveres til Norge, skal den såkalte granskningsretten i Islamabad ha bekreftet. Ifølge NRK har rettsinstansen godkjent den pakistanske regjeringens vedtak om å utlevere Bhatti til norske myndigheter. Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror i forbindelse med terrorangrepet på Pride-feiringen i Oslo 25. juni 2022 der terrortiltalte Zaniar Matapour skjøt og drepte to personer og skadet 21 andre. Bhatti er internasjonalt etterlyst og pakistansk politi har det siste året forsøkt å få ham utlevert fra landet som har vært Bhattis oppholdssted siden før terrorangrepet. Behandlingen av saken har imidlertid blitt utsatt flere ganger i rettssystemet. Bhattis forsvarer Zia Ur Rehman har varslet at den siste avgjørelsen om utvisning vil bli anket til den øverste rettsinstansen i hovedstaden.


HYLLER 22. JULI-TERRORISTEN: «Det er på tide at noen frigjør ABB med makt», «vi må nok innse at Breivik hadde rett», «Breivik (…) tok drittjobben selv». Dette var noen av utsagnene i kommentarfelt på nettstedet iNyheter, startet av tidligere Resett-redaktør Helge Lurås, under artikler om forrige ukes rettssak om soningsforholdene til 22. juli-terrorist Anders Behring Breivik. 

Flere profiler gikk langt i støtte til Breivik og terrorisme, inkludert med utsagn som framstår som ønsker om nye angrep. En av de mest ekstreme brukerne trekker ved flere anledninger fram at han mener ungdommene som ble drept under terrorangrepet på Utøya selv er skyldige, fordi de «stilte seg bak import av søppel fra tredje verden». En annen bruker skrev en kommentar som kan tolkes som et ønske om angrep på moskeer, og en idé om at terror mot innvandrere i Norge ville gitt Breivik større sympati enn massakren på Utøya. 

Lurås sier han mener kommentarene Filter trekker fram er uakseptable og har etter vår henvendelse stengt hele kommentarfeltet i to aktuelle artikler. Les hele artikkelen her!


294 DAGER IGJEN – GAME DAY! I dag er det altså nominasjonsvalg i Iowa, i tidligere tider en nervepirrende affære med enorm betydning for presidentvalget – som nå i stedet er fullstendig dominert av Donald Trump. På den siste målingen til avisa Des Moines Register (gullstandarden innen Iowa-målinger) fikk Trump 48 prosent oppslutning, mot henholdsvis 20 prosent for Nikki Haley og 16 prosent for Ron DeSantisSpenningen er med andre ord knyttet til om Haley faktisk slår DeSantis (bakgrunnstallene tilsier at det er helt i det blå) – i så fall et antatt nådestøt for hans valgkamp, og hvorvidt gapet mellom Trump og røkla blir på tjue eller tretti prosentpoeng. Overordnet er spørsmålet om lufta går helt ut av ballongen for alle andre kandidater enn Trump allerede i løpet av januar. (Som i så fall betyr en grytidlig start på en utmattende duell mellom Biden og Trump, som begge skal holde det gående i… *sjekke datoen* over ni måneder til). Ett signal i natt kan være at Trump kommer over 50 prosent hos Iowa-republikanerne – et uhørt skrell som vil gjøre det nær umulig for noen annen kandidat å påberope seg valgbarhet. Hvem som serverer ham slike sifre? Evangelikale kristne.


  • Bidra til Filter Nyheter og vår journalistikk. Klikk her for å tegne et abonnement!
  • PS! Filters tilbyr seriøs og etterrettelig kvalitetsjournalistikk, og avsløringene våre er åpne for alle. Men gravearbeid koster penger – og vi får det ikke til uten våre støttespillere. Takk for at du støtter Filter Nyheter!
     

DYSTER VILLAKS-RAPPORT: En ny rapport fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI) viser at rømt oppdrettslaks i stor grad har krysset seg inn i ville laksebestander, skriver NRK

Forskerne har sett på genetiske endringer i 250 laksebestander, og funnet store genetiske endringer i 31 prosent av dem, samt «moderate til store» genetiske endringer i 39 prosent. Laksen som er undersøkt er fanget opp i elver, der rømt oppdrettslaks er luket ut. Krysningen med oppdrettslaks får store negative konsekvenser for villaksen, ved at de blir dårligere tilpasset naturen. Overlevelsesraten deres blir dårligere, og de vil forandre en rekke egenskaper. NINA-forsker Kjetil Hindar forklarer det slik overfor rikskanalen: «De vokser fortere i ferskvann og går yngre ut i sjøen. Og de vokser fortere i havet og kommer yngre tilbake til elvene. Hele livet går litt fortere, og den kommer tilbake til elvene som en litt mindre laks enn villaksen». Styremedlem i  Norske Lakseelver, Jenny Domås, mener eneste løsning kan være å få oppdrettslaks inn i lukkede anlegg – en langt dyrere løsning for oppdretterne. Men dette er også en løsning for å fjerne luseproblemet.