Dom mot Lysglimt opprettholdt i Høyesterett – medvirket til spredning av rasistiske videoer

Pål Nordseth
Dom mot Lysglimt opprettholdt i Høyesterett – medvirket til spredning av rasistiske videoer
Hans Jørgen Lysglimt Johansen i straffesaken i Oslo tingrett i juni 2025. Foto: Filter Nyheter

Høyesterett har avgjort at dommen mot Hans Jørgen Lysglimt Johansen for medvirkning til å publisere diskriminerende og hatefulle ytringer er korrekt. Johansen er leder av det høyreradikale partiet Alliansen, som siden 2016 har stilt til valg en rekke ganger i Norge, men skal overfor Høyesterett ha hevdet at han har lagt sin politiske virksomhet bak seg.

Straffen for forholdene isolert sett er vurdert til fengsel i omkring 90 dager, og sammen med Johansens dom i Borgarting lagmannsrett for å ha fremsatt ytterligere tre hatefulle ytringer, begått et grovt trygdebedrageri og avgitt uriktig forklaring til offentlig myndighet, dømmes han til fengsel i 11 måneder.

På grunn av lang saksbehandlingstid gjør Høyesterett imidlertid seks måneder av straffen betinget. 

Klargjør grensene for medvirkning

Dommen bidrar til klargjøring av grensene for medvirkning til hatefulle ytringer og gir veiledning om straffutmålingen ved slike lovbrudd, skriver Høyesterett i dommen, som ble avsagt i forrige uke.

Grunnlaget for medvirkningsdommen er at Johansen har oppfordret ungdom tilknyttet partiet Alliansen til å publisere rasistiske videoer på sosiale medier. To slike er løftet fram og vist i retten.

Den ene videoen er publisert av flere Tiktok-brukere og sammenstilte daværende leder av Det mosaiske trossamfunn og nestleder i Antirasistisk senter, Ervin Kohn, med en rotte. Videoen innebærer etter Høyesteretts syn ikke bare en grov nedvurdering av Kohns menneskeverd, men av menneskeverdet til jøder som folkegruppe.

Faksimile av Alliansen-video lagt ut på TikTok i 2021.

Videoen «var rasistisk og må bedømmes som en klar overtredelse av straffeloven § 185», altså forbudet mot å fremsette hatefulle eller diskriminerende ytringer offentlig, skriver retten.

Grov nedvurdering

Den andre videoen ble også publisert offentlig og fremsatte faktuelt feilaktige påstander om andelen voldtekter i Norge som begås av ikke-vestlige innvandrere, særlig somaliere.

«Budskapet er at personer med ikke-vestlig bakgrunn generelt og somaliere spesielt er voldtektsmenn i særlig stor grad. Dette er formidlet med visuelle effekter og er egnet til å skape frykt for og forakt mot somaliere. Når påstanden er helt uriktig, utgjør videoen etter min mening en grov nedvurdering av denne gruppens menneskeverd», skriver dommer Ingvald Falch.

Brukte lukkede chatter til å be om spredning av videoer

Bakgrunnen for Høyesterett-behandlingen er at Johansen i 2024 ble dømt i Oslo tingrett for trygdebedrageri, uriktig forklaring til offentlig myndighet, tre hatefulle ytringer og hensynsløs adferd. Selv om han ble frifunnet for de to tilfellene av medvirkning til hatefulle ytringer, samt et tiltalepunkt for forsikringsbedrageri, ble straffen satt til fengsel i 7 måneder.

Etter at både Johansen og påtalemyndigheten anket, ble Johansen i lagmannsretten frifunnet for hensynsløs adferd, men dømt for de to tilfellene av medvirkning til hatefulle ytringer. Johansen anket så til Høyesterett. Ankeutvalget fremmet den delen av anken som handlet om medvirkning til hatefulle ytringer.

Lysglimt Johansen har nektet straffskyld, mener ytringene må sees i lys av at han er politiker, og at de er beskyttet av ytringsfriheten. Høyesterett slår imidlertid fast at også politikere har plikt til å avstå fra ytringer som fremmer intoleranse og hat mot etniske grupper.

I høyesterettsdommen viser retten til at lagmannsretten fant det bevist at Johansen brukte lukkede chatteforum til å oppfordre «Allianseungdommen», en uformell sammenslutning av ungdom og unge voksne som støtter partiets budskap, til å lage politisk materiale med innhold av den typen som ble publisert.

Det gjorde han blant annet med meldinger som «Dere kan jo gjerne lage noe propaganda som ‘lekker ut’ uten at det kommer fra eller via meg» og «Husk karer! Disse memene må UT!!!».

Det var Filter Nyheter som i 2021 avslørte hvordan virksomheten foregikk. På det tidspunktet var det gått fem år siden Lysglimt Johansen gjorde seg kjent i norske medier som Trump-tilhenger og blant annet ble invitert til lette underholdningsprogrammer som «Sommeråpent». Siden brukte han oppmerksomheten og kjendisstatusen til å fremme ekstremt tankegods.

Gjennom tilgang til lukkede chatgrupper i Alliansen-miljøet, kunne Filter Nyheter fortelle hvordan partiet var blitt en arena for norske tenåringer og unge menn som omfavner jødehat, raseideologi og nazistiske manifester.

Hevdet at han ikke hadde kontroll

Etablerte nynazister fra voldsfremmende organisasjoner var blant de påloggede i forumene, side om side med elever i videregående skole. Lysglimt Johansen dukket selv opp for å gi de yngste støttespillerne instruksjoner, og oppfordret stadig nye ungdommer til å bli en del av nettverket.

Han møtte flere av deltagerne fysisk i valgkampsammenheng, og brukte blant annet korona-demonstrasjoner utenfor Stortinget til å introdusere ungdom for organiserte nazister.

Alliansen-leder Hans Jørgen Lysglimt Johansen på Karl Johan i Oslo under Alliansens valgkamp i september i 2021.

Mens jøder var gjennomgangstemaet både i løsrevne provokasjoner og mer ideologiske diskusjoner i Alliansen-forumene, rettet hatet seg også mot såvel mørkhudede innvandrere i Norge som homofile, transpersoner og politikere på venstresiden. Noen ganger dreide samtalene seg om navngitte enkeltpersoner.

Selv ville ikke Lysglimt Johansen ta noe av ansvaret for innholdet i chattene. – Jeg har ikke noe kontroll på disse fenomenene her, hevdet han da.

På spørsmål om han vil utdype påstanden om at han har lagt sitt politiske arbeid bak seg, svarer Lysglimt Johansen i dag «ingen kommentar» på sms til Filter Nyheter.