Russiske propagandakanaler sprer falske og manipulerte historier om Ukraina, fra påstander om Zelenskyjs påståtte kokainbruk til påståtte attentatforsøk mot Tucker Carlson. Ifølge Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt, brukes sosiale medier, Telegram og kunstig intelligens for å forsterke ryktene, skape tvil og undergrave tilliten til vestlige medier og myndigheter – i tråd med Kremls strategi om å påvirke opinionen internasjonalt.
Ryktene om Zelenskyjs påståtte kokainproblemer
Ryktene om at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har kokainproblemer florerer i sosiale medier. På én video er en kokainpose redigert inn på skrivebordet hans. En forkjølelse blir til at han «setter verdensrekord i hvor mange ganger man kan sniffe på en pressekonferanse».
«De kokainproblemene til han Zelenskyj, for eksempel,» sier programleder Wolfgang Wee i podkasten Uncut, før gjesten hans avbryter og spør om dette egentlig er noe vi vet – er det ikke bare et rykte? «Du ser jo nok videoer av at det bare renner fra nesa …,» svarer Wee.
Tidligere i år sirkulerte også en video der den franske presidenten Emmanuel Macron har et hvitt lommetørkle som han fjerner fra bordet på toget fra Kyiv – noe som utløste kokain-spekulasjoner som blant annet ble omtalt av Kremls talsperson i utenriksdepartementet, Marija Zakharova.
«Tilsynelatende var de så ute av seg selv at de glemte å gjemme utstyret – en liten pose og en skje – før journalistene kom», skrev hun på Telegram, der hun poengterte at dette skjedde etter at de hadde vært i Kyiv for å «presse Zelenskyj inn i nok et helvetesopplegg for å sabotere en løsning og forlenge blodbadet».
– Videoene kommer fra Russland, men dette er borte fra fortellingen, forklarer Eskil Grendahl Sivertsen til Filter Nyheter. Han er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og har spesialisert seg på hvordan russisk propaganda sprer seg i sosiale medier.
Sivertsen kartlegger russiske propagandakanaler, noe han beskriver som et «økosystem». Noen opererer med åpen tilknytning til Russland – som statlige medier og russiske ambassader – mens andre har en mer skjult tilknytning.
Dette kan være nyhetsformidlere som følger instrukser fra Kreml, influensere, kanaler på Telegram, falske nettsider og nyhetssider, eller falske profiler som inngår i et bot-nettverk. Formidlingen skjer på mange språk og forsterkes av kunstig intelligens (KI).
Hemmelig biolab og skuespillere i Butsja
Under en konferanse om hybridkrigføring – arrangert av Den norske Helsingforskomité – påpekte Sivertsen hvordan Russland bevisst benytter seg av repetisjon: å gjenta en historie igjen og igjen, til den etter hvert intuitivt føles troverdig. Dette er en ubevisst prosess. Det fremsettes en hypotese som det ikke finnes dokumentasjon for, men som åpner for at noe virker «veldig mistenkelig».
– Det er kanskje ikke nok til å overbevise deg om at det faktisk er sant – i hvert fall ikke med en gang – men det kan være nok til å få deg til å tvile på det du ser. Hvis du ser dette hundrevis av ganger, er det nok til å skape usikkerhet.
I eksempelet over har Wolfgang Wee spredt et rykte som kommer fra et russisk bot-nettverk for sine titusener av norske følgere, et rykte som har en intensjon om å svekke tilliten til Zelenskyj. Linken til de russiske kanalene er brutt, og historien lever videre av seg selv – den er «hvitvasket» fra sin russiske opprinnelse, påpeker Sivertsen.
En rekke usanne historier med hensikt å svekke støtten til Ukraina har de siste årene dukket opp i sosiale medier. Blant disse er påstander om at USA driver hemmelige biologiske våpenlaboratorier i Ukraina, at den gravide kvinnen som kom ut fra et bombet sykehus i Mariupol egentlig bare var en sminkør og en skuespiller, og ulike versjoner av bildene etter massakren i Butsja. Teoriene handlet både om at likene var utplassert fra andre deler av Ukraina, at menneskene var drept av ukrainere, eller at skuespillere hadde blitt utplassert for å iscenesette et åsted.
Ifølge FFI-forsker Sivertsen er dette et hovedpoeng for å forstå russisk propaganda: Den handler ikke om å få oss til å tro på løgner, men om å få oss til å tvile på alt.
En graf fra New York Times viser hvordan Russlands narrativ om «nazister i Ukraina» fikk enorm omtale i tiden rundt 24. februar 2022. Omtalen falt kraftig da Russland trakk seg ut av Kyiv, men tok seg opp igjen da Russland økte innsatsen i Donbas.
The Benny Show: – Ukraina har et motiv
En annen fabrikkert historie handler om at ukrainsk etterretning skal ha forsøkt å gjennomføre et attentat mot Tucker Carlson da han var i Moskva for å intervjue Russlands president Vladimir Putin i fjor.
Ifølge Sivertsen ble historien først publisert av den russiske propagandagruppen Storm-1516, som la ut en video av en ukjent mann – trolig en skuespiller – som hevder at ukrainsk etterretning forsøkte å rekruttere ham til oppdraget.
Historien ble spredt på Telegram, supplert med «bevis» – i form av bilder av en bombe og av Tucker Carlson på flyplassen i Moskva – for å gjøre den mer troverdig.
Kort tid etter ble den falske historien oversatt til engelsk, noe som tidligere kunne ta noe tid, men som nå skjer i løpet av sekunder ved hjelp av KI. Dermed nådde historien raskt et engelskspråklig publikum, forsterket av russiske botnettverk. Ikke lenge etter dukket den opp i den amerikanske podkasten The Benny Show, der den høyreorienterte YouTube-profilen Benny Johnson hevdet at:
– Jeg vil uansett si at Ukraina har et motiv for å begå et attentat mot Tucker Carlson. Vi får se om det kommer mer informasjon om dette, men det er skremmende – med alle bildene og alt – det er oppsiktsvekkende. Tenk at pengene som gikk til å betale for dette plottet faktisk kommer fra amerikanske skattepenger. Betyr det at amerikanske myndigheter i realiteten betalte for et attentat mot en amerikansk innbygger – en journalist? «Oh man.», sier Johnson.
I fjor ble det avslørt at det Tennessee-baserte influenserbyrået Tenet Media som Benny Johnson var en del av, i hemmelighet skal ha vært brukt til å spre prorussiske narrativer på sosiale medier. Ifølge en tiltale fra det amerikanske justisdepartementet samarbeidet selskapets grunnleggere med ansatte i den russiske statskringkasteren RT – tidligere Russia Today – om å finansiere og styre produksjonen av videoer som samlet millioner av visninger i forkant av presidentvalget i 2024.
RT-operatørene skal ha kanalisert rundt ti millioner dollar til Tenet gjennom et omfattende hvitvaskingsopplegg med flere stråselskaper – uten at Johnson eller de fem andre profilerte influenserne i nettverket skal ha visst at midlene stammet fra Russland.
Dette er influensere som ofte formidler klassiske republikanske talepunkter, som behovet for en streng innvandringspolitikk, kritikk av såkalt «woke»-kultur og forsvar for tradisjonelle kjønnsroller og «familieverdier» – budskap som også ligger tett opp til Kremls egne propagandalinjer.
Ofte rot i virkeligheten – ikke rent oppspinn
Mange av disse russiske narrativene kommer først ut på Telegram, en av de viktigste distribusjonskanalene for russisk propaganda. En historie kan få langt mer oppmerksomhet enn den fortjener, ved at den blir plukket opp i én Telegram-kanal, der de videre refererer og forsterker hverandre, før nyheten kan nå ut på andre plattformer eller medier. Da er det uklart hvor historien opprinnelig kommer fra.
Historiene kan være helt usanne, men de aller fleste har en viss rot i virkeligheten. Derfor er Sivertsen noe kritisk til begrepet «desinformasjon».
– For å si at det er russisk desinformasjon, må det være en russisk aktør som står bak med en åpenbar løgn som spres med en intensjon. Men ofte er dette mye mer sammensatt enn som så. Det blir så mye fokus på desinformasjon, at vi mister blikket for alle de andre teknikkene som Russland bruker – som forsterking av sannhet.
Sivertsen sier at Russlands strategi er ganske tydelig: Å underminere støtten til Ukraina, forsterke konflikter i og mellom land, undergrave tillit og å påvirke narrativet i den offentlige samtalen. I tillegg handler det om å påvirke andre lands valg.
Mer enn 90 valg kan til nå ha blitt påvirket av utenlandske påvirkningsoperasjoner. De fleste av dem er fra Russland, men også av land som Kina og Iran, ifølge en rapport fra EUs utenrikstjeneste (EEAS).
Bondeopprør i Polen og økt AfD-oppslutning
Et eksempel på måten russiske propaganda-nettverk forsterker opplevelsen av allerede eksisterende problemer i samfunnet, er måten Russland i mange år har forsøkt å styrke oppslutningen til Alternative für Deutschland (AfD) i Tyskland. I temaer som innvandring og mistillit mot myndighetene, brukes bot-nettverk til å forsterke oppfatning av allerede eksisterende problemer, forklarer Sivertsen:
– «Vanlige folk» kan si noe om innvandring som passer inn i dette narrativet. Dette forsterkes av botnettverk og får stor synlighet. Algoritmene forsterker det, slik at du som tysker bombarderes med inntrykket av at «muslimer er voldelige og farlige». Til slutt tror du at de knivstikker folk på hvert gatehjørne.
Et annet eksempel er landsbruksprotestene som startet i Polen i starten av 2024, som spredte seg videre til resten av Europa.
– «Farmers protest» i Polen ble kapret i stor stil av russiske aktører, som brukte den opprinnelige misnøyen til polske bønder. De gikk inn og posisjonerte Russland som vennen til polske bønder, og fortalte om hvor urettferdig det er, og hvor håpløs støtten til Ukraina er. Det er mye manipulering og forsterking av narrativer. På noen av protestene så vi flere pro-Putin-plakater.
– Var disse reelle?
– Altså, det vet vi ikke. Det er det dette handler om. Vi vet ikke hva som er iscenesatt, hva som er manipulert, og hva som er reelt.
Russiske støttespillere med «feil» plakater i franske pensjonsreform-protester
I mars 2023 oppsto det store demonstrasjoner mot pensjonsreformen i Frankrike. Midt opp i protestene dukket det opp flere personer som holdt opp plakater mot Ukraina-krigen. Det sto blant annet «NATO, stop bombing Donetsk», «EU, AMERICA, stop bombing nazi-Ukraine» og «Zelensky bombs Donetsk and Luhansk».
Det var som om disse personene hadde gått på feil demonstrasjon, skriver NRK.
– Det er nærliggende å tro at dette er laget for et russisk hjemmepublikum. Fortellingen er at det er Nato som driver med dette, og at Nato er i en proxy-krig (stedfortrederkrig red. anm.) med Russland, påpeker Sivertsen.
Ifølge kartlegginger han har vært med på, ser man at denne typen budskap kan få mye oppmerksomhet i russiske kanaler, men lite i vestlige, redaktørstyrte medier.
Russiske aktører har ved en rekke anledninger forsøkt å arrangere «falske» demonstrasjoner gjennom såkalt «rent-a-crowd» – altså at man betaler folk for å delta i en protest og ta bilder av dem. Dette kan blant annet ha skjedd ved den amerikanske ambassaden i Kyiv 9. februar 2022, rett før fullskalakrigen.
Ifølge Financial Times-journalist Christopher Miller, deltok rundt 200 personer i en demonstrasjon mot USAs rolle i Ukraina. I en tråd på X (tidligere Twitter) beskriver Miller hvordan ingen av dem han snakket med kunne forklare nøyaktig hva de protesterte mot — flere sa at de hadde kommet fordi en kvinne ved navn «Natasja» ringte dem.
Kvinnen, som ifølge Miller ledet gruppen iført en grønn frakk, hevdet å representere en frivillig organisasjon (NGO), men hun nektet å oppgi navnet på denne. De fleste deltakerne var pensjonister, og mange fortalte at de hadde fått plakatene utdelt på stedet. Miller skrev at deltakerne normalt får betalt rundt 50–120 norske kroner for å delta i slike iscenesatte aksjoner i noen timer.
Noen pro-russiske budskap får samtidig mer reell innflytelse i alternative og radikale miljøer, der denne typen fortellinger passer inn i en allerede eksisterende virkelighetsoppfatning:
– Budskapet om at EU må stanse finansieringen er et narrativ som frontes veldig mot et europeisk publikum i forskjellige former. Det brukes ulike argumenter, som at dette er bortkastede penger, at sanksjonene rammer europeisk økonomi, og også knyttet til moralske verdier. Vi kjenner igjen dette fra partiet Fred og Rettferdighet i Norge. Det er et ekko av et retorisk tiltalende narrativ om at det er bedre å bruke penger på velferd og gratis helsehjelp, enn på krig.
Påvirker KI-chatboter
I det siste har forskere også advart om en taktikk fra et russisk desinformasjonsnettverk kalt «Pravda» – oppkalt etter det russiske ordet for «sannhet».
Taktikken går ut på å manipulere vestlige KI-chatboter, som ChatGPT og Google Gemini, ved å oversvømme dem med falske eller delvis sanne pro-Kreml-historier.
Pravda-nettverket produserer ikke eget originalinnhold, men samler innhold fra kilder som russiske statlige medier og pro-Kreml-influensere. Nettverket ble opprettet i april 2022, like etter fullskalainvasjonen, og opererer nå i rundt 50 land. I 2024 produserte Pravda hele 3,6 millioner artikler via sosiale medier og statsstyrte medier.
En undersøkelse fra NewsGuard har vist at de ti ledende KI-chatbotene gjentok falske narrativer vasket gjennom Pravda-nettverket 33 prosent av gangene. Sju av chatbotene siterte artikler fra Pravda som kilder i sine svar.
Russisk talepunkt gjengitt av JD Vance
Et av de utallige ryktene som sirkulerer om korrupsjon i Ukraina – et reelt problem, men også en kilde til grove forvrengninger – er den falske påstanden om at Zelenskyj og hans ministre har brukt vestlige krigsmidler til å kjøpe luksusyachter.
Historiens opprinnelse var en falsk påstand om at Zelenskyj kjøpte to luksusyachter med amerikansk bistand. Påstanden ble først publisert på en ukjent Youtube-kanal med få følgere, før den ble publisert på et nettsted som utga seg for å være basert i Washington under navnet «DC Weekly».
Forskere beskriver overfor BBC nettsiden DC Weekly som et verktøy for «narrativ-vasking» fordi den publiserer falske dokumenter, KI-genererte artikler og har koblinger til Russland.
Selv om yacht-påstanden er falsk, ble den ukritisk gjengitt av både kongressrepresentant Marjorie Taylor Greene og også av USAs visepresident JD Vance i Steve Bannons podkast «War Room».
– Det er folk her som vil kutte sosialstønad, kaste besteforeldrene våre inn i fattigdom, sånn at en av Zelenskyjs ministre kan kjøpe en stor yacht? Kyss meg i ræva, Steve, det skjer ikke, sier Vance.
Påstanden fikk et betydelig gjennomslag og påvirket debatten om militær bistand til Ukraina i Kongressen. Ifølge Sivertsen er dette et eksempel på hvordan informasjon ikke lenger handler om sannhet, men at det er et verktøy som kan benyttes. Det spiller ingen rolle om Vance tror på det han sier eller ikke.
I akkurat dette tilfellet, påpeker Sivertsen, viser det at den russiske påvirkningsstrategien fikk effekt i det korte løp. Man kan direkte se hvordan en russisk aktør har plantet en fortelling, og bevise hvordan den er spredt og endt opp som et talepunkt for JD Vance.
Likevel er det vanskeligere å måle hva denne effekten egentlig har å si, og hvordan russisk påvirkning fungerer i et langsiktig bilde.
– Den skumleste formen for manipulasjon er den langsiktige strategien for å gradvis svekke tillit og forsterke konflikt. USA er mer polarisert enn de har vært siden borgerkrigen, og vi har masse data og kartlegging på at Russland aktivt har forsøkt å forsterke den polariseringen i mange år. Men dette er ikke noe de har funnet på selv, de forsterker bare eksisterende konflikt som ligger i samfunnet. Vi vet ikke hvordan USA hadde sett ut i dag om ikke Russland hadde gjort noen ting. Ville det vært 30 prosent bedre? Denne effekten er vanskelig å måle.
Filter Nyheter har i flere år gått i dybden på radikalisering, ekstremisme og konspirasjonsmiljøer, og vi prioriterer grundig, etterprøvbar journalistikk. Bli abonnent her: filternyheter.no/abonnent/
