Falske faktasjekker: Slik «avkreftes» bildene fra Butsja og Kramatorsk i russisk tv

Det russiske tv-programmet «Antifake» hevder bildene fra Butsja er falske.

«Falskt» skrev Kreml-kontrollerte russiske medier med store røde bokstaver da Boris Johnson talte til det russiske folk på deres eget språk.

Storbritannias statsminister ble «faktasjekket» i en tale der han oppfordret russere til å skaffe seg pålitelig informasjon om krigen i Ukraina.

– Hele skjermen har «falskt»-grafikken lagt på toppen. Når den gjengse russer ser dette, tenker de bare at det som blir sagt ikke kan være sant. At han lyver, sier Francis Scarr, medieanalytiker i BBC Monitoring, til Filter Nyheter.

27-åringen fra Storbritannia har bodd i Moskva i over tre år og overvåker hva som blir sagt på russisk tv. Den 4. mars ble han kalt hjem av BBC av sikkerhetshensyn etter innføringen av Russlands nye medielov.

Storbritannias statsminister, Boris Johnson, har flere ganger blitt latterliggjort i Kreml-kontrollerte russiske medier. Også da han besøkte president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv.

«Debunker» vestlig informasjon

Russernes «faktasjekking», der genuine bilder fra krigen i Ukraina stemples som falske og analyseres inn i Putins verdensbilde, har tatt av etter at Russland gikk til full invasjon 24. februar.

Tv-programmet «Antifake» på Russlands største kanal, Kanal Én, har framstilt bildene fra Butsja og Kramatorsk som falske. Ifølge Scarr forsøker Antifake, i likhet med andre russiske tv-program, å finne feil i informasjonen som formidles i vestlige medier. Deretter presenterer de det han beskriver som «bisarre» konspirasjonsteorier om hvordan det skjedde.

Russiske Edvard (28), som Filter Nyheter tidligere har intervjuet, skriver i en e-post at «Antifake» er enda et forsøk fra russiske myndigheter på å overbevise russere om at Vesten er «pur ondskap» og at den militære «spesialoperasjonen» i Ukraina er uungåelig.

I programmet «Antifake» hjelper tre personer programlederen med å «faktasjekke» informasjon fra Vesten. (Foto: Skjermdump)

– Sier det er falskt, men ikke hvorfor

I «Antifake», som ble lansert 6. mars, opptrer programleder Aleksander Smol og tre «eksperter». På egne nettsider introduseres Antifake slik:

«Vesten legger press på Russland med bestialsk hat. Men videoer som kan gi deg en mengde følelser, kan faktisk vise seg å være kyniske og sjelløse falske produksjoner. Hvordan skille løgn fra sannhet? Eksperter fra Antifake-programmet ordner opp».

Ifølge Scarr får programmet store summer i statlig støtte, slik at innholdet ser både profesjonelt og overbevisende ut.

– I bunn og grunn bekrefter de bare fordommene folk allerede hadde. Programmet skriver «falskt», men det er ingen diskusjon om det er sant eller ikke. De sier bare at det er falskt, men ikke hvorfor. 

Francis Scarr, medieanalytiker i BBC Monitoring, følger med på russiske medier daglig. – Akkurat nå vises kun krigspropaganda, sier han. (Foto: Privat)

Han mener de russiske faktasjekk-henvisningene, tydelig inspirert av faktasjekk-sjangeren i vestlige medier, handler om at Russland må ha noe å «slå tilbake med» når de selv blir anklaget for krigsforbrytelser i Ukraina hver eneste dag.

– Grunnen til at det er effektivt er at det er en miks av alt. Du har faktasjekking på et program, i tillegg har du fullstendige konspirasjonsteorier og generelt hat mot Ukraina, sier medieanalytikeren. 

Beskriver Vesten som «hyklere»

Daglig bruker Scarr flere timer på å gå gjennom hva som blir sagt på de Kreml-kontrollerte tv-sendingene. Hovedsakelig følger han de to største statsstyrte tv-kanalene: Rossija 1 og Kanal Én.

– Når du ser på mange nok av disse programmene, ser du at alle formidler det samme narrativet. Tv-kanalene bruker de samme russiske korrespondentene fra tabloidaviser som er pro-Kremlin. Ofte er det dem som starter konspirasjonsteoriene som forplanter seg videre på tv.

En annen gjenganger er at Irak-krigen alltid blir nevnt på russisk tv når Vesten anklager Russland for krigsforbrytelser i Ukraina. På den måten beskriver de Vesten, spesielt USA, som «hyklere».

Scarr mener mye av det han nå ser på russisk tv er ren fascisme, der ukrainerne beskrives som undermennesker. Denne dehumaniseringen av innbyggerne i nabolandet har pågått siden 2014, etter Russlands annektering av Krim-halvøya, mener han.

Fakta: Russlands statsstyrte tv-kanaler
1)
Kanal Én: Russlands største tv-kanal. 14. mars 2022 ble redaktør Marina Ovsyannikova verdenskjent for å kuppe en nyhetssending med en antikrigsplakat. Etter krigen har kanalen også begynt å sende programmet «Antifake», der vestlige påstander og bilder fra krigen beskriver som falske.
2) Rossija 1: Russlands nest største tv-kanal

Flere konspirasjonsteorier om Butsja

Minst 400 sivile ble funnet drept da russerne trakk seg ut av forstaden Butsja utenfor Kyiv, ifølge lokale myndigheter. Flere av likene lå spredt gatelangs.

Scarr oppsummerer konspirasjonsteoriene som er formidlet i russisk tv om Butsja slik:

  1. At likene er utplassert: Én av teoriene er at døde mennesker ble fraktet fra andre steder i Ukraina. På russiske debattprogram har de tatt til orde for at kroppene lå i et spesielt mønster gatelangs, noe de mente virket uvanlig. En politisk «ekspert» påpekte derfor at dersom disse menneskene er skutt av russiske soldater, er det rart de ligger på bakken, heller enn hjemme i egne hus og hager. I programmet var informasjonen selektiv, og de unngikk for eksempel å nevne at mange mennesker også var funnet drept i egne hjem, forklarer Scarr. 
  2. Planlagt av MI6: En annen påstand er at alt var iscenesatt av Storbritannias etterretningstjeneste MI6. Minst to ganger har Scarr hørt kommentatorer på russisk tv diskutere om det var Storbritannia som sendte ut «spesialister» for å lage åsteder som skulle se realistiske ut, for deretter å anklage Russland. 
  3. Drept av ukrainske soldater: En tredje konspirasjonsteori presentert i russisk tv er at ukrainske nasjonalister og soldater sto bak drapene. Historien går ut på at de bestemte seg for å drepe sivile fordi de mente de hadde samarbeidet med russiske soldater. Bevisene på dette er, ifølge russiske medier, at minst to personer ble funnet med hvite armbånd, et støttesymbol for Russland. Påstandene tar imidlertid ikke hensyn til at satellittbilder viser hvordan likene lå på bakken i mer enn to uker, altså mens området var under russisk kontroll.

– I en krigssone er tilgangen til informasjon knapp, og det kan ta flere dager før journalister får tilgang til åstedet og informasjon om hva som har skjedd. Da vil det naturligvis oppstå enkelte uoverensstemmelser som man kan plukke hull i – uten at de formidler hele bildet og konteksten i hva som faktisk skjedde, sier Scarr.

Inkonsekvente påstander

Når det gjelder satellittbildene fra Butsja forteller Scarr at det i ulike russiske medier er fremmet to motstridende teorier: 

Én «ekspert» i Antifake-programmet hevdet at kvaliteten på bildene var for lav på lang avstand, noe han mente gjorde det umulig å identifisere menneskene. Mens en artikkel i en Kreml-styrt russisk avis påsto at satellittbildene ikke viste at kroppene hadde begynt å råtne, noe man ifølge artikkelen burde ha sett dersom de hadde ligget der i flere uker.

Den britiske medieanalytikeren sier slike inkonsekvente påstander er noe han ofte ser.

– Det er to konspirasjonsteorier som ikke henger sammen. Det handler om å få dem som ser på til å tvile. De forteller dem ikke hva de skal tro på, de formidler bare at seerne ikke kan tro på noe av dette. Folk sitter igjen og er forvirrede. Det skal få dem til å tenke «ikke tvil på myndighetene, myndighetene vet hva de gjør».

– De gjør bare at folk blir forvirrede. Dersom de ikke kan tro på deres egne, kan de ikke tro på Vesten heller. 

Kramatorsk: Påstander om at Ukraina bombet egne sivile

Mer enn 50 personer drept da et missil traff en togstasjon i Kramatorsk 8. april. Ukrainerne hadde med seg bagasje og var på vei vekk fra krigssonen. På russiske tv-program ble det senere sagt at Russland ikke har benyttet seg av missilet «Totsjka-U», som ble funnet på togperrongen, siden 2019. Ifølge Scarr kan dette umulig være sant, da russiske myndigheter tidligere oppga at denne missiltypen ble brukt under militærøvelser i Hviterussland.

I tillegg ble det sagt på russisk tv at Ukraina bombet egne sivile på togstasjonen.

– Begrunnelsen deres var at Ukraina ikke ønsker at innbyggerne skal forlate Øst-Ukraina, fordi de vil bruke dem som menneskelige skjold når Russland avanserer. De beskriver det som kynisk av Ukraina, men det er egentlig det russerne gjør selv, sier Scarr.

Tv-programmet «Antifake» på Kanal Én fremstiller bildene som ble tatt av AP-journalistene i Mariupol som falskt (Skjermdump via Francis Scarr)

«Fritar» Russland etter sykehusangrepet i Mariupol

9. mars rystet bildene av to skadde gravide kvinner som kom ut fra et ødelagt sykehus i Mariupol, hele den vestlige verden. Bildene ble et symbol på hvordan krigen rammet sivile og Russland ble kritisert for å rette angrepene direkte mot sivile sykehus. Den ene av de to kvinnene som var synlig avbildet på forsiden av flere internasjonale aviser døde kort tid etter.

Mariana Vishegirskaya, den andre kvinnen på bildene, overlevde og fødte like etter. På sosiale medier var blant annet Den russiske ambassaden i Storbritannia raskt ute med å viderebringe bilder fra Instagram-profilen hennes, da det viste seg at hun før krigen var en populær sminke-influenser. Instagram-bildene ble redigert inn under et stort, rødt «falskt»-symbol. De beskyldte Vishegirskaya for å være en skuespiller. 

Shayan Sardarizadeh dekker desinformasjon for BBC Monitoring. På Twitter viste han hvordan Den russiske ambassaden i Storbritannia framstilte Mariupol-bildene som falske. (Foto: Skjermdump).

Men tidlig i april endret historien seg fra russisk side. Da dukket Vishegirskaya opp i en video i russiske statsstyrte medier. I et talkshow, som Scarr har oversatt på forespørsel fra Filter Nyheter, intervjues Vishegirskaya om hva hun opplevde på sykehuset denne dramatiske dagen. 

Der forteller hun at hun hørte to eksplosjoner. Eksplosjon nummer to var nærmest og fikk vinduet til å knuse.

– Programlederen spør henne en rekke spørsmål som ser ut til å ha som mål å frita Russland fra skyld. Han sier blant annet «hørte du et fly?». Videre svarer hun «nei, men det er vanskelig å høre et fly når du blir truffet av en bombe», forteller Scarr. 

Intervju med Mariana Vishegirskaya på programmet «Antifake» på den statsstyrte russiske tv-kanalen Kanal Én.(Skjermdump via Francis Scarr)

Skylder på ukrainske styrker

Deretter spør programlederen hvem som stoppet dem fra å forlate Mariupol, noe Vishegirskaya svarer var de ukrainske styrkene. 

Videre spør de om hvorfor hun tilbakeviser anklagene fra Russland. Da svarer hun at hun ikke tilbakeviser noe som helst: «Jeg sier bare hvordan jeg så og hørte alt sammen. Ikke noe mer enn det».

Reporterne fra Associated Press (AP), som tok bildene i Mariupol, skal ha vært de eneste utenlandske journalistene tilstede i byen på dette tidspunktet. Journalistene dokumenterte også de første massegravene som ble funnet. I en reportasje har de fortalt om hvordan ukrainerne la inn store ressurser for å hjelpe dem med å komme seg levende ut av Ukraina. Dette var viktig, fordi ukrainerne fryktet at russerne kom til å ta AP-reporterne til fange for videre å tvinge fram en falsk tilståelse av at bildene fra sykehus-angrepet var konstruert.

Fortsatt er det uklart hvor Vishegirskaya befinner seg akkurat nå, og hun svarer ikke på spørsmål om dette i «Antifake»-programmet. 

Krigspropaganda fra morgen til kveld

Etter at Russland gikk til full invasjon av Ukraina 24. februar har de største russiske tv-kanalene nesten helt sluttet å sende underholdning. I stedet består nær all sendetid mellom ni om morgenen og ni om kvelden, også i helgene, av nyheter eller debattprogram. Spesielt har talkshow-programmet «60 minutter» på Russija 1 utvidet sendingene.

Ifølge russiske Tatiana Mikhailova, som underviser i økonomi ved et universitet i Moskva, vier russiske medier langt mer sendetid til propaganda nå, enn hva de gjorde i Sovjetunionens tid.

– I Sovjetunionen var det selvfølgelig politisk sensur. Du kunne ikke si hva du mente i mediene. Likevel var ikke mediene like politisert som de er nå. Det meste av tv-sendingene besto av kulturelle innslag, og det var mange filmer. Akkurat nå er 80 prosent av sendetiden satt av til en eller annen form for propaganda. Både i debattprogram og nyheter – propagandaen er overalt.

Mer «sofistikerte» tv-sendinger

I Sovjetunionens tid forsøkte mediene å skjule kritisk informasjon fra befolkningen, påpeker Scarr. Et eksempel han trekker fram var Tsjernobyl-ulykken i 1986. Den gang ble det ikke opplyst om ulykken i mediene før det hadde gått omtrent to uker og svenske målestasjoner oppdaget økt radioaktivitet.

Nå kan det virke som den russiske mediestrategien i større grad er å vise fram hendelsen med én gang, samtidig som de benekter at Russland står bak og gjerne legger skylda på Ukraina eller Vesten.

Scarr mener den russiske propagandaen stadig blir mer «sofistikert». Med sosiale medier kan de ikke lenger late som om konkrete hendelser ikke har funnet sted, påpeker han.

– De kan ikke bare benekte, de må akseptere at det har skjedd. Men da skylder de på noen andre, og finner måter å rettferdiggjøre det. De viser bilder av hva som skjer i Butsja og Kramatorsk, men de skylder alltid på Ukraina eller Vesten. Det har en emosjonell påvirkning på folk, sier han.


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.