Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) har besøkt danske «ghettoer» for å plukke opp triks i kampen mot gjengkriminalitet her hjemme.

I forrige uke presenterte han sine forslag, der spesielt ett ble gjenstand for stor oppmerksomhet:

Wara vil utrede muligheten for å forby medlemskap og rekruttering til «kriminelle organisasjoner», fortrinnsvis gjennom en utvidelse av dagens terrorlovgivning. Justisministeren ser for seg at en domstolsprosess leder fram til «hva som er å anse som en kriminell organisasjon».

– Hvis hovedformålet er kriminell virksomhet, vil medlemskap i den også være det, uttalte Wara.

Forsvarsadvokat: Kritisk til forslaget

Forsvarsadvokat John Christian Elden er imidlertid kritisk til at medlemskap skal kriminaliseres.

– Det vil være ganske rart hvis medlemskap i terrorgruppa ISIL er lovlig, slik Høyesterett og Stortinget nylig har lagt til grunn ut fra organisasjonsfriheten, samtidig som man skulle forby å være med i Tøyen Panters og lignende, skriver Elden i en e-post til Filter Nyheter.

Elden viser her til en dom i høyesterett fra 4. september i år, der det ble slått fast at et «medlemskap» i en terrororganisasjon ikke er tilstrekkelig grunnlag for domfellelse. Dette krever i stedet «aktiv deltakelse», forstått som bidrag til etablering, rekruttering eller materiell og økonomisk støtte.

– Ta folk for kriminalitet de begår og ikke hvem de er eller omgås, fortsetter Elden.

I sommer sendte imidlertid Wara brev til Riksadvokaten for å be om innspill til hvordan den norske gjengproblematikken kunne løses. I svaret blir det henvist til nettopp terrorlovgivningen, hvorpå det heter at «tiden kan være inne til å vurdere gjennom et bredt sammensatt utvalg om noe tilsvarende bør være en farbar strategi i gjengsammenheng», noe som indikerer at dette kan ligge langt fram i tid.

«En utvidelse av nedslagsfeltet for straffbare handlinger i gjengsaker i denne retningen reiser utvilsomt motforestillinger, men disse er etter riksadvokatens syn ikke sterkere enn at denne problemstillingen bør utredes», står det videre.

Wara henter også inspirasjon fra Danmark, der Riksadvokaten nylig ga politiet medhold i et midlertidig og landsdekkende forbud mot Nørrebro-gjengen Loyal to Familia (LTF), der flere av medlemmene i en årrekke har vært involvert i alvorlige straffesaker.

Forbud kan ta flere år – også i Danmark

Bakgrunnen for forbudet er at den danske justisministeren Søren Pape Poulsen i fjor høst ba Riksadvokaten om å undersøke muligheten for å oppløse og forby LTF på permanent basis, altså ved dom. I sommer kunne han melde at det blir rettssak:

Dette er første gang i dansk etterkrigshistorie at en oppløsningssak skal prøves for retten. Danske påtalemyndigheter har foreløpig brukt et halvt år på å forberede saken, men det er ennå ikke kjent når den berammes. Det midlertidige forbudet gjelder inntil saken er ferdigbehandlet, noe LTFs advokat frykter kan ta flere år – etter all sannsynlighet havner nemlig saken i dansk høyesterett.

Danske påtalemyndigheter forsøker altså ikke å utvide noen eksisterende terrorlovgivning, slik forslaget synes å lyde i Norge, men heller prøve et forbud mot den danske grunnlovens paragraf 78:

  • Borgerne har rett til uten tillatelse å danne foreninger i ethvert lovlig øyemed.
  • Foreninger som virker eller søker å nå deres mål ved vold, oppfordring til vold eller lignende straffbar påvirkning av annerledes tenkende, skal oppløses ved dom.
  • Ingen forening kan oppløses ved en regjeringsforanstalting (som i praksis betyr uten rettssak, red. anm.). Dog kan en forening foreløpig forbys, men da skal det straks anlegges sak mot den for å få den oppløst.

Danske myndigheter må altså føre bevis for at LTF er en forening i lovens forstand, selv om den ikke holder seg med årlige generalforsamlinger eller vedtekter, samt at den har et voldelig formål. For påtalemyndigheten vil bevisbyrden også handle mye om å samle et tilstrekkelig antall saker der LTF-medlemmer er blitt dømt for kriminalitet.

Dansk politi har allerede tatt affære

– De fleste er nok klar over at medlemmer i LTF begår voldskriminalitet, men jeg mener at vi også kan bevise at de gjør det som forening. Det avgjørende er om vi kan bevise at LTF har noen spilleregler som regulerer hvordan de skal forholde seg til hverandre og hvordan de skal forholde seg ute i samfunnet, og det mener jeg at vi kan, uttalte riksadvokat Jan Reckendorff i sommer.

Et forbud vil i praksis gjøre det forbudt å vise tilhørighet til den aktuelle gruppen, inkludert å bære gruppens logo, eller gjøre forsøk på å videreføre virksomheten. Strafferammen for sistnevnte er bøter eller fengsel i to år.

Etter at det midlertidige forbudet trådte i kraft i begynnelsen av september, har politiet også tatt affære: Rett før helgen ble fire menn i alderen 20-23 år anholdt og siktet etter den danske straffelovens paragraf 132, som nettopp handler om å videreføre en forbudt forenings virksomhet.

Dette er imidlertid ikke første gang at danske myndigheter har forsøkt å forby kriminelle grupperinger: Riksadvokaten har flere ganger tidligere konkludert med at et forbud «ikke er en farbar vei».

Har avvist tilsvarende saker flere ganger

I 1998 undersøkte Riksadvokaten muligheten for å forby motorsykkelgjengene Hells Angels og Bandidos, også den gang i henhold til grunnlovens paragraf 78.

Riksadvokaten foretok en juridisk gjennomgang av den aktuelle grunnlovsparagrafen og hentet inn faktiske opplysninger knyttet til gjengenes og medlemmenes virksomhet, deriblant en lang rekke straffesaker, men konkluderte med at betingelser for oppløsning av de to klubbene ikke var oppfylt.

Sentralt for konklusjonen var at Riksadvokaten mente det ikke ville være mulig å bevise at de lovbruddene og voldshandlingene som enkeltmedlemmer hadde begått, faktisk var utført på vegne av gjengen. Det forelå heller ikke vedtekter eller lignende som kunne bevise at deler av gjengens formål var å virke ved bruk av vold.

Utdrag fra Riksadvokatens begrunnelse i 1998, gjengitt i 2010, da det ble bedt om en ny vurdering. Skjermdump

Den danske Riksadvokaten opprettholdt denne vurderingen i 2010, da daværende justisminister Lars Barfoed hadde bedt om en ny vurdering av et eventuelt forbud mot de to motorsykkelgjengene.

Både i 2004 og 2008 gjorde Riksadvokaten egne vurderinger knyttet til et forbud mot det islamistiske partiet Hizb ut-Tahrir, men slo også her fast at dette var utenfor rekkevidde: Hovedbegrunnelsen var at det ikke ville være mulig å bevise at Hizb ut-Tahrir hadde et ulovlig formål.

Dette er Loyal to Familia

I Danmark har Nørrebro-gjengen Loyal to Familia de siste årene ligget i konflikt med den rivaliserende gruppen Brothas, der begge ønsker kontroll over det innbringende cannabis-markedet. Begge gjengene består i hovedsak av medlemmer med innvandrerbakgrunn, men også etniske dansker er tilsluttet gruppene.

Tre personer har mistet livet i konflikten, som også har rammet tilfeldige mennesker. Bare i fjor ble det registrert 40 gjengrelaterte skyteepisoder i perioden mellom juni og november. Per i dag er det avsagt ni dommer mot LTF-medlemmer, der flere av dem også er dømt etter den danske «bandeparagrafen».

Denne paragrafen ligner den norske «mafiaparagrafen», som altså kan utløse skjerpet straff ved lovbrudd, men der ingen kan bli tiltalt etter denne paragrafen alene.

I juni i år var i alt 15 medlemmer av LTF idømt til sammen 127 års fengsel for lovbrudd begått under aktuelle gjengkrigen. Totalt sitter rundt 150 LTF-medlemmer i danske fengsler, noe som skal utgjøre mer enn halvparten av alle medlemmene.

LTF-lederen Shuaib Khan (31) er pakistansk statsborger, tidligere dømt for drap og trusler mot politiet, men myndighetene har ikke lykkes i å utvise ham fra Danmark. Før helgen ble imidlertid hans foreldre kastet ut av leiligheten de i snart 34 år har leid på Nørrebro i København. Også LTF-lederen skal ha bodd i leiligheten.