Kashmir
Verden holder pusten for eskalering mellom atommaktene i Asia – Pakistans forsvar er autorisert til å gjengjelde indiske luftangrep
Statsministerens kontor i Pakistan kunngjør i dag at landets væpnede styrker er autorisert til å gjennomføre «tilsvarende handlinger» i gjengjeldelse for Indias rakettangrep mot en rekke pakistanske mål i natt. Samtidig uttaler den pakistanske regjeringens sikkerhetskomité at erkefienden i øst og sør har «antent et inferno i regionen» med sine angrep – de mest omfattende militære handlingene på flere tiår i konflikten mellom de to regionale stormaktene, som hver for seg sitter på rundt 170 kjernefysiske stridshoder. Den pakistanske finansministeren holder på sin side krisemøter for å få oversikt over hvordan krigshandlingene vil påvirke markedene og landets finansielle stabilitet, melder Reuters.
Det var til sammen ni mål i Pakistan og den pakistansk-administrerte delen av det omstridte fjellområdet Kashmir som ble rammet av Indias ballistiske missiler i natt. Ifølge inderne dreier det seg om hovedkvarter og treningsleire tilhørende islamistiske terrorgrupper, deriblant de som sto bak massakren på 26 turister i Kashmir i april. Tilfeldigvis er det nøyaktig like mange sivile som ifølge pakistanske myndigheter er meldt drept i nattas luftangrep. Indias utenrikssekretær Vikram Misri, den øverste tjenestepersonen i utenriksdepartementet, sa på en orientering i dag tidlig at etterretning og overvåking viser at flere terrorangrep mot India er nært forestående, og at det derfor er nødvendig å gjennomføre «forebyggende og forsiktige angrep».
India, som er nabolandet overlegent når det gjelder konvensjonelle våpen, hevder videre at 10 sivile er drept og 30 såret i skuddvekslinger i grenseområdene det siste døgnet. Pakistan hevder også å ha skutt ned fem indiske jagerfly, men det er ikke bekreftet av Indias forsvarsdepartement. Landene har dessuten kunngjort en rekke andre tiltak mot hverandre, deriblant stengte grenser og suspensjon av en avtale om vannressurser. Indias statsminister Narendra Modi har i dag avlyst sitt planlagte besøk til Norge 15.-16. mai på grunn av situasjonen, melder NTB.
Uigirer i Norge
Kinesisk etterretning skal ha spurt etter navn på norske barn
Uigurer bosatt i Norge med barn i norsk skole skal ha blitt tilsendt et skjema fra kinesisk etterretning der de blir bedt om å oppgi navn på klassekameratene og lærerne til barna. Det melder VG. Skjemaet skal ha blitt sendt over meldingstjenesten WeChat som sensureres av kinesiske myndigheter. Til VG omtaler småbarnsfar og tidligere sekretær for Den norske Uighurkomiteen, Adiljan Abdurihim, opplysningene som «skremmende». – Flere av foreldrene som ble bedt om å fylle ut dette har barn som er norske statsborgere med norsk pass og identitet. I praksis betyr dette at Kina kartlegger norske barn, klassekamerater og lærere, uttaler han til avisa. Den kinesiske ambassaden i Oslo uttaler til VG at ambassaden ikke ber om personlig informasjon utover til visumsøknader og lignende, men svarer ikke på spørsmål om opphavet til skjemaet.
Det bor rundt 5000 uigurer i Norge, mange av dem som flyktninger, gitt Kinas forfølgelse av den hovedsakelig muslimske minoriteten i Xinjang-provinsen nordvest i landet. Menneskerettsorganisasjoner anslår at én million uigurer sitter i interneringsleire og fengsler for «omskolering» i Kina, der det har blitt rapportert om tortur, voldtekt og andre typer overgrep.
Norsk oppdrett
Regelbrudd i ni av ti anlegg i tilsynsaksjon mot oppdrettsnæringen
«Renseanlegg ute av drift, store utslipp i fjordene og større produksjon enn tillatt» er blant funnene i en fersk tilsynsrapport etter at Miljødirektoratet gjennomførte en landsomfattende aksjon mot oppdrettsnæringen i fjor, skriver Dagens Næringsliv. I tilsynet av 77 landbaserte akvakulturanlegg fant direktoratet brudd på forurensningsregelverket i 88 prosent av tilfellene.Til avisa omtaler direktør i Miljødirektoratet, Hilde Singsaas, funnene som en «kraftig vekker», og bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene uttaler at funnene viser at de «må sette større krav» til seg selv.
De landbaserte anleggene produserer små laksefisk – smolt – for de større sjøbaserte oppdrettsanleggene, og i de fleste tilfellene spyles avfallet fra produksjonen rett ut i fjorden. I 2023 avdekket DN at en tredjedel av slike settefiskanlegg aldri hadde blitt kontrollert av myndighetene.
Ellers i Norge og verden
* Det tradisjonelt israelvennlige Nederland ber EUs utenrikssjef Kaja Kallassnarlig vurdere om Israels nødhjelpsblokade av Gaza utgjør et brudd på betingelsene for landets frihandelsavtale med unionen. Utenriksminister Caspar Veldkamp beskriver blokaden som «katastrofal» og et klart brudd på internasjonal humanitærrett. The Guardian
* Kreml innfører midlertidige restriksjoner på bruken av mobilnettet når utenlandske toppledere denne uka besøker landet for å delta i markeringer av slutten på Den andre verdenskrig. Begrunnelsen som oppgis er Russlands «farlige naboer». Apropos farlige naboer: To personer – en mor og hennes sønn – ble drept i et intenst russisk droneangrep mot Kyiv i dag tidlig. Kyiv Independent/Reuters
* En 36 år gammel farmasøyt og familiemann med sykehusjobb og Tesla i en forstad til Toronto i Canada er avslørt som hovedmannen bak «MrDeepfakes», en av verdens største nettsteder for grovt pornografisk videomateriale der ansiktene til kjente personer – i all hovedsak kvinner – er manipulert inn på aktørene. Nettstedet ble tatt ned søndag, etter at 36-åringen ble konfrontert med dokumentasjonen. Bellingcat/Politiken/CBC
* LO bevilger til Rødt og kutter til Sp. Ledelsens opprinnelige forslag var 29 millioner kroner i valgkampstøtte, fordelt mellom Ap, Sp og SV. Men under dagens behandling kom det inn tre forslag om penger til Rødt samt et forslag om å kutte alt til Sp. Flertallet i salen gikk inn for 1,5 millioner til førstnevnte og en halvering til Sp. TV 2
* Staten tilbyr bøndene 805 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør, og der staten ved forhandlingsleder Viil Søyland mener at dette ikke er et lavt tilbud, mener bøndene det motsatte: – Det har i lang tid vært et sterkt og viktig uttrykk i norsk fagbevegelse ‘Alle skal med’. I dag er det etablert et nytt uttrykk. Alle skal ned. Norske bønder blir tatt ned, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor-Jakob Solberg. Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er på 2 milliarder. NRK
