Vedums klimavingling: Dette mener Sp faktisk om CO2-avgifter – og derfor er det strid
Regjeringens desidert største grep i sin ferske, store klimaplan, er å firedoble CO2-avgiften i løpet av de neste ti årene. Nå sammenliknes opposisjonens klimastandpunkter i stor grad med denne planen. Hittil er det bare Frp som har gått sterkt ut mot økningen – frem til Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum deltok i en debatt på radiopragrammet Politisk Kvarter fredag 5. februar.
Vedums uttaltelser gav inntrykk av at Senterpartiet vil gå imot økningen. Han ville heller ikke svare på om Senterpartiet støtter en historisk bærebjelke i norsk klimapolitikk, nemlig prinsippet om at den som forurenser skal betale for den grønne omstillingen.
Det som særlig vakte oppsikt, var at Vedum ikke klarte å svare på om Senterpartiet vil støtte forslaget om 50 til 55 prosent kutt i norske klimagassutslipp til 2030. Det er et år siden regjeringen varslet det nye målet. Alle partier utenom Frp, og nå kanskje Senterpartiet, støtter det. Vedum var også uklar på om Senterpartiet vil skrote avtalen Norge har med EU, om å gjennomføre klimapolitikken frem til 2030 sammen. Det er en helt sentral del av norsk klimapolitikk.
Ramaskrik – måtte forsikre om at Sp støtter Parisavtalen
Reaksjonene lot ikke vente på seg. «Den grønne kløveren visnet fredag morgen», skrev Bergens Tidendes kommentator Jens Kihl. «Det ser ut til at Vedum i første rekke betrakter klimapolitikken som et redskap for å vinne velgere som er misfornøyde med dieselprisen», skrev redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Sps foretrukne regjeringspartner, Arbeiderpartiet, ba Vedum «dempe dieselpopulismen». Espen Barth Eide advarte om at den ville se «rar og retro ut» om få år. Tidligere partileder og Sp-veteran Liv Signe Navarsete rykket ut i Nationen og varslet at partiet må være tydelig på at oljeæraen i Norge går mot slutten, og at tiden for nye, store oljeinvesteringer nå er over.
Det endte med av partileder Vedum måtte rykke ut samme ettermiddag å klargjøre at Senterpartiet står bak Parisavtalen, og at han selv stiller seg bak Norges forsterkede klimamål om 50–55 prosent kutt innen 2030.
«Så skal gruppa ta endelig stilling til klimameldingen i løpet av de neste ukene. Men jeg mener vi skal ha det målet», uttalte Vedum til NRK.
Så hva vil Senterpartiet i klimapolitikken? Det er ikke helt klart. Det er ikke alltid Vedum og resten av Sp-ledelsen sier det samme i avisen som det som står i partiets programmer:
Forurenser vs fellesskapet betaler?
Senterpartiets klimapolitkkk går, hvis man skal tro partiets program og alternative statsbudsjett, i korte trekk ut på følgende: Å ta ned avgifter på forurensende aktivitet, og heller bruke skattepenger på å investere i klimavennlige løsninger for næringslivet – særlig skogindustrien. I den grad forurensere selv skal betale, vil Senterpartiet gi avgiftspengene tilbake til selskaper som investerer i klimavennlig teknologi. Senterpartiet ønsker en storstilt satsing på skogbruket som en klimaløsning, fordi trær som vokser binder karbon. Forøvrig støtter partiet regjeringens store satsing på karbonfangst og -lagring.
Det betyr at oljeindustrien og andre forurensende bransjer ikke trenger å betale for sitt bidrag til klimakrisa, og i tillegg skal de få penger fra felleskassa for å omstille seg. De store støttepengevinnerne er skogindustrien og oljebransjen, gjennom fondsløsninger, andre støtteordninger og karbonfangst og -lagring-satsingen.
«Uhyre radikalt» eller bare «udifferensiert»?
Senterpartiet har markert seg som motstander av avgifter generelt, også klimabegrunnede avgifter. Partiets nestleder, Ola Borten Moe, har kalt solbergregjeringens CO2-avgiftsøkning for et «uhyre radikalt forslag».
Partileder Vedum gav i oppklaringsintervjuet med NRK uttrykk for at han mislikte regjeringens økning i CO2-avgiften fordi den ikke var differensiert nok, eksempelvis mellom kystfiskere og oljebransjen. Han holder dermed muligheten åpen for at Sp kan gå med på økningen, om fordelingen blir riktig. Og det var neppe sjarkfiskerne han mente slapp billig unna: Partiet vil nemlig reversere regjeringens økning i CO2-avgiften for sjarkfiskere på 270 millioner.
Så skal oljebransjen kanskje betale litt likevel?
At Vedum nå ser ut til å åpne for et tiltak som på klimapolitikk-sjargong kalles karbonavgift til fordeling, plasserer ham i tilfelle blant mindretallet i partiets programkomité som snekrer sammen politikken Sp skal vedta på landsmøtet i juni.
Flertallet avviste ordningen med argumentet at avgiften måtte være veldig høy for å ha effekt på adferd og omfordelig, og at de ikke tror det er mulig å sørge for at byrden fordeles jevnt sosialt og geografisk.
4 av komiteens 11 medlemmer ønsker at ulike kompensasjonsordninger blir utredet for privatpersoner – gjerne med inspirasjon fra CO2-kompensasjonsordningen til næringslivet. «En slik modell kan sikre at et grønt skatteskift blir mer forutsigbart og sikrer god sosial og geografisk fordeling», mener de fire.
Flertallet på sju medlemmer går mot klimaavgifter i transportsektoren, til protest fra det samme mindretallet: «Klimaomstilling i transportsektoren må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale. Eventuelle endringer i CO2-avgiften må underbygge dette», skriver de fire.
Fjerner klimaavgifter i eget budsjett
For å få klare svar på hva Senterpartiet egentlig mener om avgiftspolitikk, har vi gått til partiets alternative statsbudsjett. Der står det at Sp vil fjerne avgiften på biodrivstoff helt. Regjeringen med Venstre i spissen forsøkte seg på en rask og heftig innfasing av biodrivstoff noen år tilbake, og måtte stramme inn igjen etter massiv kritikk, da mye var svært miljø- og klimafiendtlig palmeoljediesel. Forskere har i tillegg advart lenge om at regnestykket for bioetanol fra trevirke, et såkalt avansert biodrivstoff, ikke går opp karbonmessig. Skogen vokser for sakte til å være i balanse med etterspørselen.
Sp vil at skip som går på gass skal slippe avgift. Det vil koste fellesskapet 115 millioner i tapte inntekter – i tillegg til den nevnte CO2-lettelsen for kystflåten (sjarkfiskerne). Næringstransporten skal få et «CO2-fond» på en halv milliard av Sp. Dette er i tråd med et ønske fra NHO: I stedet for å betale avgift til staten, betaler bedriftene inn til fondet, og kan deretter søke om midler til klimavennlig omstilling av kjøretøyene.
Senterpartiet ønsker likevel å omstille industrien. Det vil partiet gjøre ved å bruke ti milliarder av skattebetalernes penger – uavhengig av hvor mye disse bidrar til oppvarmingen eller ikke – til å sette opp et «grønt investeringsfond». I sitt alternative budsjett skriver partiet om fondet i tilknytning til treforedling og skogbruk.
Elbil-vingling
I Senterpartiets første programutkast stod det at alle nye personbiler og lette varebiler «skal» være elbiler i 2025. Det samme skulle gjelde for alle nye, tyngre varebiler i 2030, samt tre av fire nye turbusser og halvparten av alle nye lastebiler.
Så kom regjeringens klimaplan, som åpner for nullutslippssoner i byene. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener det vil gi en ekstra dytt på næringsdrivende for å bytte bilparken til elektrisk. Bergen og Oslo sier ja takk. Rotevatn og regjeringen vil også at kommunene kun skal kjøpe elbiler fra 2022.
Sps Sandra Borch var raskt ute og sa nei til både elbiler for hjemmehjelpa i Stryn og el-varebiler og el-gravemaskiner på byggeplasser i Oslo. Senterpartileder Vedum stilte opp på Tøyen i Oslo i sin Volvo V70, en stor diesel-stasjonsvogn i Mercedes-prisklasse, og tok i forsvar «vaskedama med dårligst råd som kjører en gammel Toyota».
Den må være gammel, for Toyota sluttet med diesel på personbiler (med mindre vaskedama går for Landcruiser da) for fem år siden. Traktorer derimot, går på diesel. Avgiftsfri tilogmed. Det går an å få tak i eltraktorer i dag. Sp foreslår at eltraktorer skal få kjøps- og bruksfordeler som personbilene har fått. Partiet støtter bildelingsordninger i byene, men har foreløpig ikke tatt sterkt til orde for ordninger av typen «slåttetraktorkollektivet» eller «nabotraktor».
Partiets programkomité har tvert imot omformulert «skal» til de mindre forpliktende «bidra til» og «arbeide for» i passasjen om innfasing av elektriske nyttekjøretøy og personbiler. Det faller i dårlig jord blant partikolleger ute i distriktene: «Vi på bygda har veldig vanskelig for å se for oss et liv uavhengig av bil. Men vi kan ikke bare kjøre rundt med dieselbiler, vi heller. Ladestasjoner og nullutslippsbiler må ut på bygda», uttalte Halvor Midtmageli, Sp-ordfører i Øyer – en kommune midt i tjukkeste Gudbrandsdalen – til Nationen.
Han skjønte lite av Borchs skepsis til krav om kommunale elbiler. Sp-ordføreren i Rollag, Jarle Heitmann, synes heller ikke noe om Vedums diesel-fokus. «Billig diesel løser ingenting, verken for klima eller distriktene», sa Heitmann til Nationen.
Fra oljeeventyr til skogeventyr
I klimapolitikken setter Sp av betydelige summer for å styrke sine mest lojale velgere opp gjennom historien: Storbønder og grunneiere. Sp vil bruke 340 millioner mer enn regjeringen for å styrke skogsindustrien, blant annet 100 millioner på å bygge ut skogsbilveier og tømmerkaier for å få trærne ut av skogen og inn på skip. «Forvaltning og bærekraftig bruk av skog er kanskje det billigste og mest effektive klimatiltaket vi kan gjøre i Norge», skriver partiet i sitt alternative budsjett. Det betyr når trærne er modne for hogst. Mange av trærne som ble plantet i etterkrigstien er nettopp det nå.
Partiet vil også støtte nyplanting av trær på én million dekar ny skog, og viser til en forskningsrapport fra Miljødirektoratet som viser at dette er mulig uten å skade artsmangfoldet.
Landbruket skal få 300 millioner mer å rutte med av Senterpartiet, sammenlignet med Solberg-regjeringen.
I tillegg er det dette nevnte grønne fondet på 10 milliarder, som partiet øyensynlig mener skogbruket skal få en anselig del av.
Dette er det stor enighet om i Senterpartiet: Bioøkonomi og bioenergi er tingen i klimapolitikken.
Når det kommer til annen fornybar energi, er landskapet straks mer brokete.
Vindkraft-værhane
Den politikeren som satt i førersetet da Norge åpnet opp for stortstilt vindkraftutbygging gjennom grønne sertifikater, var daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe. Siden har vindkraftiveren stilnet i Senterpartiet. Nå vil partiet si nei til all vindkraft på land, med mindre vertskommunen er for, og at konsesjonen er i tråd med kommunale arealplaner og plan- og bygningsloven.
Vindkraft til havs er fremdeles god politikk såfremt den forblir i norsk eierskap og ikke krasjer med miljø- og fiskerihensyn. Partiveteran Marit Arnstad rettferdiggjorde milliardpakken til oljebransjen med at selskapene ville hoppe på havvindprosjekter så fort de dukker opp.
Det tror ikke nestleder Ola Borten Moe: «Grønn svada» kalte han det i et innlegg i NRK Ytring i fjor sommer. «Det grønne skiftet kan bli en kostbar lek for særinteresser, uten reelt innhold», lød ingressen fra mannen som altså er investor oljeselskapet Okea. Kjernen i innlegget var at verken havvind eller karbonfangst og -lagring noen gang vil bli lønnsomt. Moe beklaget seg over presset mot ressursbaserte næringer, og la til: «det er i grunnen bare sjarkfiskeren som går fri».
Det er ikke så rart: Til nå har Vedums sjark-sympati gitt ham godt haill i stemmefisket nordpå.
Ja til kraft fra verna vassdrag
Om vind er passé, så er vannkraft på full fart inn i motebildet igjen i Senterpartiet. Det vil endre skatteordningen for kraftselskaper, i håp om at dette vil gjøre det mer lønnsomt for selskapene å oppgradere eksisterende vannkraftverk for å få mer strøm ut. Sp nøyer seg imidlertid ikke bare med eksisterende kraftverk: Partiet er det eneste som stemte sammen med Frp i et forslag om å ta en omkamp på utbygging av vernede vassdrag – til høylytt protest fra partiveteraner som husker Alta-aksjonen godt.
«Det er veldig skuffende at Senterpartiet på Stortinget nå har slått inn på denne veien, og vil ødelegge det vi en gang fikk til. Dessverre synes dette å være et utslag av den miljøpolitikken – eller mangel på miljøpolitikk – som Senterpartiet nå står for», skrev Lars Velsand, tidligere stortingsrepresentant for Sp i et innlegg i Nationen.
Han var saksordfører for «Samla plan for vassdrag» i sin tid, en plan som ble skapt for å roe gemyttene i kraftutbyggingen (høres det kjent ut?). Den ble avviklet i 2016.
Det ligger an til et storstilt oppgjør om sjarkfiskere, diesel og oljebransjen i Senterpartiet denne våren.
Støtt Filter Nyheter!
Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.
For kun 100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.
Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.
Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her.
Stjel artiklene våre
Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.
