Sivilbeskyttelsesloven
Utsetter omstridt lovendring etter Facebook-fremkalt snuoperasjon
Torsdag er det klart at Stortinget utsetter den endelige voteringen av regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven etter forespørsel fra Frp-leder Sylvi Listhaug. Forslaget sendes dermed tilbake til justiskomitéen som i fjor fikk det tilsendt fra daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). I dag var Senterpartiet blant partiene som gjorde helomvending i saken: – Når det er skapt så mye uro, må vi utsette saken og gå en runde til rundt enkeltformuleringene som skaper mest usikkerhet, uttaler partileder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.
Sivilbeskyttelsesloven fra 2010 har som formål å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur ved bruk av ikke-militær makt i krigstid eller når Norges selvstendighet og sikkerhet på annen måte er i fare. Med endringsforslaget vil regjeringen i krisetider blant annet få hjemmel til å pålegge den voksne befolkningen sivil arbeidsplikt, og å regulere hvilke arbeids- og tjenesteavtaler bestemte virksomheter og bransjer inngår eller avslutter – uten Stortingets innblanding. I notatet som ble sendt på høring 15. januar argumenterer Justis- og beredskapsdepartementet med at det kan være «et betydelig tidspress og behov for raskt å kunne mobilisere arbeidskraft der det er nødvendig».
Da forslaget var oppe til første behandling i Stortinget 10. april, stemte Rødt, SV, Venstre, MDG og Pasientfokus imot. Onsdag kalte Venstre-leder Guri Melby lovforslaget «ekstremt inngripende» og ba flertallspartiene i Stortinget tenke seg nøye om.
Forslaget har også blitt møtt med kraftig kritikk fra juridiske eksperter og andre høringsinstanser. Blant andre har jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo i en rekke innlegg på Facebook de siste ukene trukket paralleller til det amerikanske demokratiets forvitring under Trump og Hitlers framvekst som diktator gjennom ekstraordinære fullmakter fra riksdagen, som har gått viralt. Både menneskerettsjurist Anine Kierulf og Arbeiderpartiets Eivor Evenrud har det siste døgnet kritisert flertallspartiene for ikke å ha satt seg grundigere inn i saken gjennom den ordinære høringsprosessen og at det måtte viral SoMe-aktivitet til for at partiene skulle «våkne».
Eskalering etter Kashmir-terror
India kaster ut pakistanske statsborgere
India kansellerer oppholdstillatelsen til alle pakistanere og gir dem en frist på fem dager på å forlate landet. Det er siste omdreining i den dramatiske eskaleringsspiralen av tiltak og mottiltak mellom de to atommaktene som skjer som følge av et brutalt terrorangrep i Kashmir tidligere denne uka. Minst 26 turister, de fleste av dem indere, ble onsdag skutt og drept av en milits i den indisk-kontrollerte delen av det omstridte fjellområdet – det mest omfattende angrepet på sivile i Kashmir på flere år.
Pakistan kansellerte i dag tidlig visum for indiske statsborgere, stengte sitt luftrom for indiskeide eller indisk-opererte flyselskaper, og suspenderte all handel med India, også handel til og fra tredjeland, fordi India anklaget regjeringen i Islamabad for å støtte «grenseoverskridende terrorisme» og nedgraderte sine diplomatiske forbindelser, ifølge Reuters og AP News. Analytikere advarer om at det kan komme en militær respons fra en av partene i løpet av dager eller uker, skriver AFP.
Ellers i Norge og verden
* Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avbryter resten av sitt planlagte besøk i Sør-Afrika og reiser øyeblikkelig hjem etter nattens massive russiske luftangrep mot boligblokker i Kyiv som drepte minst ni personer og såret over 70. Utenriksminister Espen Barth Eide har kalt angrepet et «alvorlig brudd på krigens folkerett». På en felles pressekonferanse med Zelenskyj torsdag uttaler Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa at landet er «dypt bekymret over den vedvarende konflikten i Ukraina» og oppfordrer begge parter til å sikre en omfattende våpenhvile. The Guardian/Aftenposten (NTB)
* To svenske jagerfly under Nato-kommando har avskåret og eskortert bort et russisk rekogniseringsfly som nærmet seg polsk luftrom i Østersjøen torsdag, ifølge det svenske Forsvaret. SVT
* Filmfestivalen i Cannes vil hedre den palestinske fotojournalisten Fatima Hassouna i forbindelse med visningen av den iranske dokumentarfilmen «Put Your Soul on Your Hand and Walk» om Hassounas arbeid. Hassouna ble drept i sitt hjem i Gaza av et israelsk luftangrep dagen etter at det ble kjent at Cannes ville vise dokumentaren. VG
* Statens pensjonsfond utland tapte 415 milliarder kroner i årets første kvartal, en nedgang i avkastning på 0,6 prosent. Oljefondsjef Nicolai Tangen opplyser at det er de store svingningene i markedet og fondets investeringer særlig i teknologiaksjer, som har trukket resultatet ned. Norges Bank
* Også internasjonale aviser har fått med seg nyheten om at Norge lanserer en ordning der 100 millioner kroner settes av for å lokke internasjonale forskere til Norge. Ordningen kommer som en reaksjon på Trumps frontalangrep på universitetssektoren i USA, men er ikke forbeholdt amerikanske forskere. The Guardian/NRK
Bare i Filter
Slik går Trump «all in» på krypto – «mye hype og sprøyt», sier norsk krypto-direktør
Tenk, en gang var Donald Trump kryptovaluta-skeptiker. Nå er USA-presidenten, blant veldig mye annet, i ferd med å innta posisjonen som statslederen i verden med den mest krypto-vennlige agendaen (kanskje bare i konkurranse med sin diktatorkompis i El Salvador). Trump og familien har lansert en rekke egne valutaer, varslet at flere er på vei, og knyttet bånd til verdens største kryptobørs. Han aksepterte i fjor krypto som donasjon til valgkampen og har kastet glans over en rekke kryptobransje-events. Kanskje viktigst: Trump har instruert USAs finanstilsynsmyndigheter om å stanse etterforskninger og trekke tilbake søksmål mot ledende kryptoselskaper, samt lettet på reguleringer som tidligere gjorde det vanskelig for tradisjonelle finansaktører å tilby produkter og tjenester knyttet til krypto. – Alt dette veier tyngre enn at Trump skaper sirkus, sier den norske kryptobørs-direktøren Torbjørn Bull Jenssen, som likevel innrømmer at det er «mye hype og sprøyt» i krypto-sektoren. Og som aldri i livet ville brukt pengene sine på Trump-mynt. Les vår ferske sak om Trump og krypto her!
Bare i Filter
EU har prøvd å venne seg av russisk olje og gass siden 2022. Med Trump er det blitt enda vanskeligere
Tre år har gått siden EU lovte å kvitte seg med russisk olje og gass. Foreløpig går det bare sånn passe. I 2024 endte EU med å importere 17,8 millioner tonn russisk flytende naturgass (LNG), ny rekord og en økning på mer enn 2 millioner tonn fra året før. Utfordringen er å sikre pålitelig energiforsyning samtidig som man holder europeisk industri konkurransedyktig. Samtaler med Qatar om langtidskontrakter på LNG går ikke knirkefritt, og selv om fornybarveksten akselererer er den ikke tilstrekkelig.
Det som har fått Europa over kneika siden 2022, har vært amerikansk LNG. Da Russland begynte å redusere gassforsyningen til store deler av Europa i 2022, lovet USA å sende ekstra LNG over Atlanterhavet for å hindre gassmangel – noe som etterhvert gjorde USA til EUs nest største gassleverandør etter Norge.
Avhengigheten av USA er imidlertid ikke uten ulemper. Amerikansk LNG er ikke bare betydelig dyrere enn den russiske rørgassen den erstattet, men også dyrere enn russisk LNG. Amerikansk LNG var med andre ord en medisin som var vond å svelge. Med president Donald Trump er den enda vondere. Les mer om det i ukas utgave av Filter KALDDUSJ, vår faste spalte om energikrisa som rir kontinentet vårt. Klikk her!
